3.3 Inndeling av det kontralaterale bryst - Ous-research.no

homogen. Hvis et mål på denne fordelingen eksisterer, kan effekten av både en heterogen
fordeling av dose og ondartede celler tas hensyn til i en modifisert risikomodell. Dette skal
diskuteres nedenfor.
I det nevnte SEER-studiet [Berg et al. 1995] ble det relative fordelingen av svulster i
det kvinnelige bryst, inndelt i 4 kvadranter (i tillegg til området rundt mammillen), presentert.
Denne fordelingen kan tolkes som å angi det relative antallet potensielt ondartede celler i hver
kvadrant av brystet. Det antas videre at ”spontane” tumorer og strålingsinduserte tumorer
skyldes den samme cellulære endringen, som mest sannsynlig er endringer i DNA i den
aktuelle cellen. SEER-undersøkelsen viser at den relative forekomsten av tumorer, som i dette
arbeidet tolkes som den relative forekomsten av potensielt ondartede celler (størrelsen f i det
følgende), er ulik i de forskjellige delene av brystet (se figur 5.4).
Øvre indre
f1=20 %
Nedre indre
f3=10 %
Øvre ytre
f2=60 %
Nedre ytre
f4=10 %
Figur 5.4 Forekomst av spontane svulster i bryst avhengig av området i brystet. Forekomsten tolkes i
dette arbeidet som fordelingen av potensialet ondartede celler i brystet. Data er hentet fra [Berg et al.
1995].
Eksperimentelle og epidemiologiske data viser at ioniserende stråling øker sjansen for å få
kreft. Det er vist at det er en sammenheng mellom dose og forekomst av brystkreft [Preston et
al. 2002]. Derfor er det rimelig å anta at det er en viss risiko for å utvikle en sekundærtumor i
det kontralaterale bryst etter bestråling av primært bryst.
Det fins ulike måter å beregne denne risikoen på. I denne oppgaven har man tatt
utgangspunktet til ERR-(Excess Relative Risk) modellen fra Preston et al. [Preston et al.
2002]. Risikoestimeringen baserer seg på en enkel ERR modell med lineær dose-respons
funksjon, der stigningsgraden avtar ved økende alder ved eksponeringstidspunkt. Dette
sammenfatningsstudiet gjelder tilnærmet homogent bestrålte bryst, og sammenfatter data
samlet fra 8 populasjoner som har blitt utsatt for stråling på ulik måte. ERR-modellen tar ikke
hensyn til individuelle faktorer i hver enkel populasjon, men gir en helhetlig og felles
kvantifisering av risiko for å utvikle brystkreft etter bestråling.
51