3.3 Inndeling av det kontralaterale bryst - Ous-research.no

More documents

Recommendations

Info

3. Material og metode 3.1 5-felts mamma stråleterapiopplegg Denne behandlingen gis som en postoperativ strålebehandling. Hensikten er primær å redusere risikoen for lokalt eller regionalt residiv, men også for å øke sjansen for overlevelse [NBCG rapport 2000]. På DNR gis denne type adjuvant strålebehandling til alle kvinner gjennomgått lumpectomi og er under 70 år eller over 70 år med minimum 4 positive axilleglandler [Metodebok for DNR 2003]. Alle deltakere i denne oppgaven ble tatt CT-bilder av med 0,5 cm avstand mellom snittene (snitt-tykkelse). Det ble benyttet en General Electrics Light Speed Ultra Multislice CT (fig. 3.1). Ved CT-avbildning av mamma pasienter følges et standard opplegg. Pasienten ligger i et ”wingboard” (fig. 3.1) med armene opp i ryggleie (fig. 3.7). Øverste CT-snitt er i høyde med 6. cervical columna og nederste snitt er i høyde med midten av abdomen. For å reprodusere pasientleie senere på simulator og på behandlingsapparatet, samt for å finne tilbake til nullsnittet på doseplan, tegnes lasermarkeringer fra CT-skanner på pasientens hud. Deretter blir bildende overført til doseplansystemet (TMS) hvor behandlingsvolumet, samt strålefeltene blir definert. Det lages en plan tilpasset individetsanatomi utfra CT-snittene i doseplansystemet og deretter får pasienten tilsvarende strålebehandling. Figur 3.1 Alle pasientene ble CT-skannet med en General Electrics Light Speed Ultra Multislice CT. 17
Målvolumsinntegningen er basert på NBCGs retningslinjer (Postoperativ strålebehandling ved cancer mammae, en NBCG rapport, november 2000). Legen tegner inn målvolumet i CT- bildene. Det inneholder fossa supraklav, axilletopp og resterende axille dersom < 10 lymfeknuter er fjernet, øvre parasternal-region og brystvegg/bryst (fig. 3.2). Nærliggende risikoorganer ble også tegnet inn på CT-bildene. I tillegg ble kontralaterale brystvolum definert på alle pasienter som deltok i prosjektet. Deretter ble det laget individuelle doseplaner for hver enkel pasient. 5-felts standard opplegg (fig. 3.3) var felles for 7 av de utvalgte, mens en pasient fikk et 6 feltsopplegg (ett ekstra felt bakfra med 180 o vinkel). Gantryvinkler og feltstørrelser ble tilpasset individets anatomi. Selve behandlingsplanleggingen og den daglige strålebehandlingen av de enkelte pasienter ble utført av personalet på avdelingen. Figur 3.2 Definert målvolum (innenfor det markerte området med rødt) i frontal- og lateral plan. Alle feltene formes ved hjelp av ”multi-leaf collimator” (mlc). Felt 1 (supraklavfeltet) stilles inn med gantryvinkel 0° for å dekke alle lymfeknuter som ligger i supraklavområde (fig. 3.4). Det er veldig ofte nødvendig med et segmentfelt som dekker det øverste delen av supraklavområdet for å få akseptabel dosedekning i dypet (fig. 3.4). Formålet med felt 3 (axillefeltet) er å komme til lymfeknuter i armhulen. Her tilpasses gantryvinkel individuelt i BEV (Beams Eye View) for å gi minst mulig lungedose (se fig. 3.5). Felt 4 og 5 (tangensialfeltene) stilles inn med en gantryvinkel som er tilpasset individuelt i BEV og som gir minst mulig lunge- og hjertedose (fig. 3.6). Det benyttes et fullstendig asymmetrisk blenderteknikk eller halv belenderteknikk. Det vil si å blende inn halve feltet, slik at sentral strålen ligger mellom to strålefelt. På den måten unngår man overlapp og skjøtproblematikk. Det tegnes inn to målvolum ITV1 og ITV2; ITV1 inneholder fossa supraclav/infraclav, axilletopp og ITV2 inkluderer brystvegg / bryst. Bestrålingen gis med fotoner og doseres 46 Gy til regionale lymfeknutestasjoner, og 50 Gy til bryst / brystvegg. 18
Page 1: Dose til det kontralaterale bryst o
Page 5 and 6: Sammendrag Dosefordelingen på og i
Page 7 and 8: Innhold Forkortelser og ordforklari
Page 9 and 10: 6.4 Algoritmer.....................
Page 11 and 12: 1. Innledning Hvert år får rundt
Page 13 and 14: 2. Teori 2.1 Ioniserende stråling
Page 15 and 16: c) Pardannelse Pardannelse er en ab
Page 17 and 18: Figur 2.6 Direkte og indirekte effe
Page 19 and 20: Figur 2.8 Linearakselerator med hor
Page 21 and 22: øntgenstråler i detektoren gir op
Page 23 and 24: 2.4.4 Terapisimulatoren Simulatoren
Page 25: TL- signal Temperatur o C Dosimetri
Page 29 and 30: Figur 3.5 Beams eye view av felt 3
Page 31 and 32: Figur 3.8 Det kontralaterale bryst
Page 33 and 34: Individuell kalibreringsfaktor = Gj
Page 35 and 36: som er skrudd til fantomet fra begg
Page 37 and 38: 4. Måleresultater 4.1 Forberedende
Page 39 and 40: holdere utenfor feltgrensen. Dosem
Page 41 and 42: 4.2.2 Beregninger av huddoser i TMS
Page 43 and 44: Målt dose/beregnet dose 40 35 30 2
Page 45 and 46: Dose (Gy) 0.4 0.3 0.2 0.1 0 0 2 4 6
Page 47 and 48: Dose (Gy) 0.05 0.04 0.03 0.02 0.01
Page 49 and 50: Dose (Gy) 2.2 2.1 2 1.9 1.8 1.7 1.6
Page 51 and 52: Dose (Gy) 0.025 0.02 0.015 0.01 0.0
Page 53 and 54: 4.4.2 Interne doser Dosebidraget fr
Page 55 and 56: 5. Risikoestimering 5.1 Dose-volumh
Page 57 and 58: Volum % 70 60 50 40 30 20 10 0 0 10
Page 59 and 60: Øvre indre Øvre ytre Nedre indre
Page 61 and 62: Den lineære risikomodellen til Pre
Page 63 and 64: 6. Diskusjon 6.1 Drøfting av metod
Page 65 and 66: Det kontralaterale bryst er valgt
Page 67 and 68: Dose (Gy) 0.4 0.35 0.3 0.25 0.2 0.1
Page 69 and 70: dosemålinger i fantom. Dette arbei
Page 71 and 72: 6.7 Kontralateralt bryst som risiko
Page 73 and 74: de La Torre N., Figueroa T. C., Mar
Page 75 and 76: Appendiks A Feltinnstilling og moni
Page 77 and 78:
Appendiks B Individuelle huddosemå
Page 79 and 80:
Dose (Gy) Dose (Gy) Dose (Gy) 0.9 0
show all

3.3 Inndeling av det kontralaterale bryst - Ous-research.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?