3.3 Inndeling av det kontralaterale bryst - Ous-research.no

2.4.6 Thermoluminescensdosimetri (TLD)
TLD er basert på forurensede krystaller (for eksempel Litium Fluorid (LiF)) sin evne til å
absorbere og lagre energien til ioniserende stråling [Dam og Marinello 1994]. I en krystall, er
elektroniske energinivåer forstyrret av gjensidig vekselvirkning mellom atomer, og
energinivåene kan dermed klassifiseres som ”vanlens- bånd” og ”ledningsbånd”. I tillegg
skapes det ”feller” i energiområder mellom båndene på grunn av forurensninger i krystallen
[Khan 1993]. Når TL materialet blir bestrålt, vil noen elektroner i valensbåndet får nok energi
til å løftes opp til ledningsbåndet. Det dannes da et positiv hull i valensbåndet. Elektroner og
hull beveger seg fritt til de enten fanges opp eller de går tilbake til valensbånd. Elektroner
fanget i elektronfelle trenger påført energi for å komme ut av fellen og gå tilbake til
valensbåndet. Hvis en slik overgang skjer, for eksempel på grunn av at krystallen varmes opp,
sendes det ut lys (figur 2.14).
Energi
Lednings-
bånd
Valens-
bånd
Ioniserende stråling
elektronfelle TL foton
a) bestråling
Figur 2.14 Prinsippet med thermoluminescence [Khan 1993]. Modifisert.
b) oppvarming
Ved oppvarming fra romtemperatur til for eksempel 300 o C av det bestrålte TL materialet vil
sjansen for at elektronet fanget i elektronfelle frigjøres bli større, og mengden lys som sendes
ut vil dermed øke. TL signalet som en funksjon av temperatur kalles for en glødekurve (”glow
curve”) og inneholder topper (”peaks”) som tilsvarer ulike energinivåer [Khan 1993]. Noen av
disse toppene er ustabile og forsvinner fort i romtemperatur, mens den stabile toppen
(”dosimetric peak”) holder seg relativ stabil og brukes i dosimetri (figur 2.15) [Dam og
Marinello 1994]. Lysmengden svarende til den stabile toppen brukes som et mål på dose.
15