3.3 Inndeling av det kontralaterale bryst - Ous-research.no

More documents

Recommendations

Info

Figur 2.12 CT-bilder blir benyttet i et doseplansystem til å beregne dosefordeling. Dette CT-bildet er tatt aksialt gjennom brystkassen. Det er lagt inn to skrå felt for å behandle det området som er tegnet med gult. De blå, grønn og oransje strekene viser dosenivået i målvolumet, friske organer og omkringliggende vev [TMS 6.1.a]. Legg merke til inntegningen av det kontralaterale bryst. Pencil beam algoritmen ”Pencil beam” er en modell for å beregne tredimensjonale dosefordelinger til bruk i doseplanlegging. Den beskriver energiavsettelse i et endelig medium fra en endimensjonal punktstråle med å summere all energiavsettelse langs en linje i dypet. Beregningen er basert på tetthetsskalering i mediet strålingen passerer gjennom. Algoritmen er i stand til å ta hensyn til feltmoduleringer (f.eks. kiler) og feltformer, men er avhengig av korreksjonsmodeller for å takle inhomogeniteter og pasientkurvatorer. Den er for eksempel ikke i stand til å beregne effekten av inhomogeniteter på laterale spredningsprosesser. Denne modellen tar heller ikke hensyn til energispekteret i dypet [Ahnesjö et al.1999]. Collapsed cone algoritmen ”Collapsed cone” er en annen modell for doseberegning. Den er en punktkjerne-basert (”point kernel”) modell, som beregner energiavsettelse i et endelig medium fra et tenkt sett med stråler. I modellen vekselvirker strålene i gitte punkter gjennom pasienten, der energiavsetningen fra sekundær stråling rundt vekselvirkningspunktene beskrives av en punktspredekjerne (”point spread kernel”). Algoritmen antas å ta bedre hensyn til laterale variasjoner i energitransport som skyldes tetthetsforskjeller i mediet enn Pencil beam- modellen [Ahnesjö et al.1999]. 13
2.4.4 Terapisimulatoren Simulatoren skal, som navnet angir, kunne simulere en strålbehandling. Det skal være mulig å foreta de samme vinklinger og kombinasjoner av innstillinger som på behandlingsapparatet. Forskjellen er at et røntgenrør blir brukt som strålekilde og at strålingen som passerer pasienten blir registrert av en bildeforsterker (figur 3.14) [Tverå 2002]. Strålefeltene kan enten direkte defineres på en simulator og tegnet på pasienten eller ut fra doseplanen som er forhåndslaget basert på tidligere foretatte CT-bilder fra pasienten. Simuleringen ved de fleste tilfeller er nødvendig før behandling på linak. Figur 3.14 Stråleterapisimulator. 2.4.5 Antropomorfe fantomer Aldersonfantom er et antropomorft fantom, det vil si en menneskelikninde plastdukke. Fantomet har en sammensetning (blant annet med hensyn på tetthet) som er meget nær den til et levende menneske. For eksempel har den et skjelett med korrekt tetthet. Dette innebærer at stråleabsorpsjonen i bryst og omkringliggende vev blir lik den i et menneske. Anatomiske strukturer kan identifiseres i CT bilder i det aktuelle doseplansystemet. Dukken er videre inndelt i skiver, der små dosimetre kan plasseres i passende hulrom slik at dosemålinger kan foretas inne i fantomet. 14
Page 1: Dose til det kontralaterale bryst o
Page 5 and 6: Sammendrag Dosefordelingen på og i
Page 7 and 8: Innhold Forkortelser og ordforklari
Page 9 and 10: 6.4 Algoritmer.....................
Page 11 and 12: 1. Innledning Hvert år får rundt
Page 13 and 14: 2. Teori 2.1 Ioniserende stråling
Page 15 and 16: c) Pardannelse Pardannelse er en ab
Page 17 and 18: Figur 2.6 Direkte og indirekte effe
Page 19 and 20: Figur 2.8 Linearakselerator med hor
Page 21: øntgenstråler i detektoren gir op
Page 25 and 26: TL- signal Temperatur o C Dosimetri
Page 27 and 28: Målvolumsinntegningen er basert p
Page 29 and 30: Figur 3.5 Beams eye view av felt 3
Page 31 and 32: Figur 3.8 Det kontralaterale bryst
Page 33 and 34: Individuell kalibreringsfaktor = Gj
Page 35 and 36: som er skrudd til fantomet fra begg
Page 37 and 38: 4. Måleresultater 4.1 Forberedende
Page 39 and 40: holdere utenfor feltgrensen. Dosem
Page 41 and 42: 4.2.2 Beregninger av huddoser i TMS
Page 43 and 44: Målt dose/beregnet dose 40 35 30 2
Page 45 and 46: Dose (Gy) 0.4 0.3 0.2 0.1 0 0 2 4 6
Page 47 and 48: Dose (Gy) 0.05 0.04 0.03 0.02 0.01
Page 49 and 50: Dose (Gy) 2.2 2.1 2 1.9 1.8 1.7 1.6
Page 51 and 52: Dose (Gy) 0.025 0.02 0.015 0.01 0.0
Page 53 and 54: 4.4.2 Interne doser Dosebidraget fr
Page 55 and 56: 5. Risikoestimering 5.1 Dose-volumh
Page 57 and 58: Volum % 70 60 50 40 30 20 10 0 0 10
Page 59 and 60: Øvre indre Øvre ytre Nedre indre
Page 61 and 62: Den lineære risikomodellen til Pre
Page 63 and 64: 6. Diskusjon 6.1 Drøfting av metod
Page 65 and 66: Det kontralaterale bryst er valgt
Page 67 and 68: Dose (Gy) 0.4 0.35 0.3 0.25 0.2 0.1
Page 69 and 70: dosemålinger i fantom. Dette arbei
Page 71 and 72: 6.7 Kontralateralt bryst som risiko
Page 73 and 74:
de La Torre N., Figueroa T. C., Mar
Page 75 and 76:
Appendiks A Feltinnstilling og moni
Page 77 and 78:
Appendiks B Individuelle huddosemå
Page 79 and 80:
Dose (Gy) Dose (Gy) Dose (Gy) 0.9 0
show all

3.3 Inndeling av det kontralaterale bryst - Ous-research.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?