3.3 Inndeling av det kontralaterale bryst - Ous-research.no

c) Pardannelse
Pardannelse er en absorpsjonsprosess, der fotonet gir opphav til et elektron og et positron
(fig.2.4). Den foregår vanligvis i nærheten av en atomkjerne, og det kreves en minimum
fotonenergi på 1.022 MeV. Denne energien tilsvarer hvileenergien til elektronet og positron
som skapes [Attix 1986]. I praksis er denne prosessen kun viktig for energier større enn 10
MeV.
Figur 2.4 Ved pardannelse forsvinner det innkommende fotonet og gis opphav til et elektron og et
positron [Attix 1986]. Modifisert.
2.1.1 Dose
Innkommende foton
(fotonenergi > 1,02 Mev)
For å se på effekten av ioniserende stråling ved ulike vekselvirkningsprosesser med materien,
må vi ha et hensiktmessig mål på absorbert mengde stråling. Absorbert dose (D) er definert
som forventningsverdien av absorbert energi per masseenhet [Attix 1986].
hvor E er energi og M er masse.
2.1.2 Spredt stråling
e+ (positron)
e - (elektron)
E J
D = = [ ] = [ Gy]
M kg
Spredte fotoner og frigjorte elektroner har en bevegelsesenergi (kinetisk energi) som gjør at
de avsetter sin energi et annet sted i eller utenfor det opprinnelige strålefeltet. Når
strålingsenergien avsettes utenfor strålefeltet, kalles det for spredt stråling.
Spredt stråling kan dannes både i pasientens kropp og i stråleterapimaskinen som
resultat av vekselvirkninger mellom stråling og materie. Hvor stor del av primærstrålingen
omdannes til spredt stråling er avhengig av feltstørresle, pasienttykkelse, energi, feltoppsett
6