3.3 Inndeling av det kontralaterale bryst - Ous-research.no

visst kreftfremkallende potensial, og risikoen for stråleindusert kreft som følge av stråleterapi
vært undersøkt i mange studier [Boice 2001, Dörr et al. 2002, Preston et al. 2002]. Det er
viktig å poengtere at de fleste tilfellene av kreft i det kontralaterale bryst ikke skyldes en
eventuell strålebehandling av den første tumoren [Gao et al. 2003]. Gao et al. påpeker at
effekten av strålebehandling med hensyn på å øke sjansen for kontralateral brystkreft er liten,
og at denne lille sannsynligheten ikke skal få avgjøre om en pasienten skal få stråleterapi.
Ved strålebehandling av brystet utsettes det kontralaterale bryst for en del spredt
stråling. Mengden spredt stråling til kontralaterale bryst er avhengig av flere faktorer. En av
disse faktorene er konfigurasjonen til strålefeltene ved planlegging. Dette betyr at måten
strålingen gis på, bestemmer dosen som påføres friske organer.
Strålebehandling av brystkreft som tilleggsbehandling etter fjerning av primærtumor
er et vanlig behandlingstilbud på DNR til brystkreftpasienter som oppfyller visse kriterier. Det
tilbys blant annet et 5-felts behandlingsopplegg mot primærtumor og lymfeknutemetastaser,
og som følge av dette blir det kontralaterale bryst utsatt for en del spredt stråling, spredt både i
pasientens kropp og i behandlingsapparatet. Til i dag er det ikke gjort noen studier som har
sett grundig på dosefordeling i det kontralaterale brystet som følge av denne typen
strålebehandlingsopplegg og det er dette som har blitt undersøkt i denne oppgaven. For å
kunne si noe om risikoen som brystkreftpasienter utsettes for ved strålebehandling, er det
viktig å kartlegge dosen som det friske brystet mottar.
Datasamlingen i denne oppgaven er utført på flere måter. Det ble foretatt huddosemålinger
på det kontralaterale brystet til 8 pasienter ved hjelp av TL dosimetri. Deretter ble det gjort
dosemålinger på Alderson Female Fantom, nøyaktig på samme måte som for målinger på
pasienter. I tillegg ble fantomet anvendt til å måle interne doser i det kontralaterale bryst og
brystvegg. Det ble også gjennomført doseberegninger i doseplansystemet TMS. De samme
målepunktene som på huden ble markert i relevante CT-snitt, og doser i disse punktene ble
beregnet i doseplansystemet ved hjelp av to beregningsalgoritmer.
Alle data er videre analysert og sammenlignet med hverandre. Det er videre foretatt
beregninger av den relative risiko for stråleindusert kreft i det kontralaterale bryst som følge
av strålebehandlingen som pasientene mottok.
3