3.3 Inndeling av det kontralaterale bryst - Ous-research.no

1. Innledning
Hvert år får rundt 2000 kvinner i Norge diagnosen brystkreft, hvilket innebærer at rundt hver
tiende kvinne vil rammes i løpet av livet. Brystkreft er dermed den hyppigste kreftformen
blant kvinner (se figur 1.1) og forekommer helt ned i 20-års-alderen [Kreftregisteret]. Nesten
50 % av tilfellene oppstår hos kvinner yngre enn 60 år.
Figur 1.1 De hyppigst forekommende kreftformer for aldersgruppen 30-54 år (1997-2001)
[kreftregisteret].
Behandling av brystkreft utføres med kirurgi alene eller i en kombinasjon med kjemoterapi
og/eller stråleterapi. På tross av den høye hyppigheten gir behandlingen gode prognoser for å
overleve sykdommen, og nærmere 80 % lever 5 år etter diagnosetidspunkt [Kliukiene og
Andersen 1998]. Det viser seg imidlertid at kvinner som har overlevd sin første brystkreft har
en økt risiko for å utvikle en ny primærtumor i sitt andre (det vil si kontralaterale bryst).
Litteraturen viser varierende estimater, men av det totale antall brystkrefttilfeller får kanskje
12 % kreft i det kontralaterale brystet i løpet av en 20-års periode etter første
brystkreftdiagnose [Gao et al. 2003].
Brystkreft er, som de fleste kreftformer, en komplisert sykdom som kan assosieres
med mange forskjellige årsaker. Av disse fremstår høy alder som mest signifikante
risikofaktoren, mens tidlig graviditet og tidlig menopause reduserer risikoen [Sakorafas G. et
al. 2002]. Andre faktorer som øker risikoen er høy forekomst av brystkreft i den nære familie,
arvelige mutasjoner med kreftdannende potensial, høyt forbruk av tobakk og alkohol, og
ioniserende stråling [Sakorafas G. et al. 2002]. Årsakene til en ny tumor i det kontralaterale
bryst oppviser et like sammensatt risikobilde, og det har vært diskutert om behandlingen av
den første primærtumoren medfører en økt risiko [Gao et al. 2003]. Ioniserende stråling har et
2