3.3 Inndeling av det kontralaterale bryst - Ous-research.no

More documents

Recommendations

Info

Forkortelser og ordforklaringer Adjuvant strålebehandling: Stråleterapi som gis i tillegg til annen behandling for å Antropomorft: Menneskelignende øke behandlingens effekt eller redusere ubehag Build-up: Midlertidig økning i dose i overgangen mellom luft og vann CT: Computertomografi DNR: Det norske radiumhospital DVH: Dose-volum-histogram Epidemiologi: Læren om sykdommers utberedelse i rom og tid ERR: Excess Relative Risk; relativ tilleggsrisiko Frontalt: Fra forsiden Isosenter: Skjæringspunktet til tre uavhengige akser i behandlingsenheten - befinner seg 100 cm fra strålekildens fokus Karsinogen: Kreftfremkallende KLB: Det kontralaterale bryst Kranio/kaudal: I retning fra hode mot bena Linak: Lineærakselerator; høyenergetisk strålebehandlingsapparat Medio/lateral: I retning fra midten av pasienten mot kanten MLC: Multi Leaf Collimator (mangebladkollimator); motoriserte metallblader som former strålefeltet Monitorgrunnlag: Effekten som sendes ut av lineærakselerator PB og CC algoritmer: Pencil Beam og Collapsed Cone algoritmer PMMA/Perspeks: Polymethylmethacrylate (plastmateriale) SS: Sentralaksen i strålefeltet TL-dosimetri/TLD: Thermoluminescensdosimetri TMS: Treatment Management System; en type Ventralt: Mot magesiden, anterior doseplansystem opprinnelig produsert av Helax AB. 1
1. Innledning Hvert år får rundt 2000 kvinner i Norge diagnosen brystkreft, hvilket innebærer at rundt hver tiende kvinne vil rammes i løpet av livet. Brystkreft er dermed den hyppigste kreftformen blant kvinner (se figur 1.1) og forekommer helt ned i 20-års-alderen [Kreftregisteret]. Nesten 50 % av tilfellene oppstår hos kvinner yngre enn 60 år. Figur 1.1 De hyppigst forekommende kreftformer for aldersgruppen 30-54 år (1997-2001) [kreftregisteret]. Behandling av brystkreft utføres med kirurgi alene eller i en kombinasjon med kjemoterapi og/eller stråleterapi. På tross av den høye hyppigheten gir behandlingen gode prognoser for å overleve sykdommen, og nærmere 80 % lever 5 år etter diagnosetidspunkt [Kliukiene og Andersen 1998]. Det viser seg imidlertid at kvinner som har overlevd sin første brystkreft har en økt risiko for å utvikle en ny primærtumor i sitt andre (det vil si kontralaterale bryst). Litteraturen viser varierende estimater, men av det totale antall brystkrefttilfeller får kanskje 12 % kreft i det kontralaterale brystet i løpet av en 20-års periode etter første brystkreftdiagnose [Gao et al. 2003]. Brystkreft er, som de fleste kreftformer, en komplisert sykdom som kan assosieres med mange forskjellige årsaker. Av disse fremstår høy alder som mest signifikante risikofaktoren, mens tidlig graviditet og tidlig menopause reduserer risikoen [Sakorafas G. et al. 2002]. Andre faktorer som øker risikoen er høy forekomst av brystkreft i den nære familie, arvelige mutasjoner med kreftdannende potensial, høyt forbruk av tobakk og alkohol, og ioniserende stråling [Sakorafas G. et al. 2002]. Årsakene til en ny tumor i det kontralaterale bryst oppviser et like sammensatt risikobilde, og det har vært diskutert om behandlingen av den første primærtumoren medfører en økt risiko [Gao et al. 2003]. Ioniserende stråling har et 2
Page 1: Dose til det kontralaterale bryst o
Page 5 and 6: Sammendrag Dosefordelingen på og i
Page 7 and 8: Innhold Forkortelser og ordforklari
Page 9: 6.4 Algoritmer.....................
Page 13 and 14: 2. Teori 2.1 Ioniserende stråling
Page 15 and 16: c) Pardannelse Pardannelse er en ab
Page 17 and 18: Figur 2.6 Direkte og indirekte effe
Page 19 and 20: Figur 2.8 Linearakselerator med hor
Page 21 and 22: øntgenstråler i detektoren gir op
Page 23 and 24: 2.4.4 Terapisimulatoren Simulatoren
Page 25 and 26: TL- signal Temperatur o C Dosimetri
Page 27 and 28: Målvolumsinntegningen er basert p
Page 29 and 30: Figur 3.5 Beams eye view av felt 3
Page 31 and 32: Figur 3.8 Det kontralaterale bryst
Page 33 and 34: Individuell kalibreringsfaktor = Gj
Page 35 and 36: som er skrudd til fantomet fra begg
Page 37 and 38: 4. Måleresultater 4.1 Forberedende
Page 39 and 40: holdere utenfor feltgrensen. Dosem
Page 41 and 42: 4.2.2 Beregninger av huddoser i TMS
Page 43 and 44: Målt dose/beregnet dose 40 35 30 2
Page 45 and 46: Dose (Gy) 0.4 0.3 0.2 0.1 0 0 2 4 6
Page 47 and 48: Dose (Gy) 0.05 0.04 0.03 0.02 0.01
Page 49 and 50: Dose (Gy) 2.2 2.1 2 1.9 1.8 1.7 1.6
Page 51 and 52: Dose (Gy) 0.025 0.02 0.015 0.01 0.0
Page 53 and 54: 4.4.2 Interne doser Dosebidraget fr
Page 55 and 56: 5. Risikoestimering 5.1 Dose-volumh
Page 57 and 58: Volum % 70 60 50 40 30 20 10 0 0 10
Page 59 and 60: Øvre indre Øvre ytre Nedre indre
Page 61 and 62:
Den lineære risikomodellen til Pre
Page 63 and 64:
6. Diskusjon 6.1 Drøfting av metod
Page 65 and 66:
Det kontralaterale bryst er valgt
Page 67 and 68:
Dose (Gy) 0.4 0.35 0.3 0.25 0.2 0.1
Page 69 and 70:
dosemålinger i fantom. Dette arbei
Page 71 and 72:
6.7 Kontralateralt bryst som risiko
Page 73 and 74:
de La Torre N., Figueroa T. C., Mar
Page 75 and 76:
Appendiks A Feltinnstilling og moni
Page 77 and 78:
Appendiks B Individuelle huddosemå
Page 79 and 80:
Dose (Gy) Dose (Gy) Dose (Gy) 0.9 0
show all

3.3 Inndeling av det kontralaterale bryst - Ous-research.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?