Le Skrei, s. 5 - Språkrådet

More documents

Recommendations

Info

INNSIkt finst framleis på norsk òg, og dei heng saman med verbet skjera. Det ordet russarane har laga for ’insekt’, er nasekomoje. Også her finst bokstavsekvensen sek, som liknar på og er skyld latin secare ’skjera’. Men det russiske sek i nasekomoje er ikkje noko lån frå latin. Det er ekte russisk, for på russisk heiter ’eg skjer’ seku, og på latin seco. Attåt dette finst det eit russisk substantiv sekira, som tyder ’(strids) øks’. Det har opphavleg den same rota som det latinske securis, som tyder ’øks’, det òg. Øks nyttar me til å kløyva med, og det er ikkje langt mellom tydinga av skjera, snitta og kløyva. At insekt og dei tilsvarande orda i tysk, islandsk og russisk må ha noko med verb som tyder 'skjera, snitta, kløyva’ å gjera, må no vera heilt klårt. Me har alt nemnt tre ord som inneheld eit element som har noko med tydinga ’skjera’ å gjera: insekt frå latin, innsnitt frå tysk/norsk og entomo frå gresk. Førsteledene in, inn og en liknar mykje på kvarandre, og når me veit kva inn tyder, må me tru at in og en tyder det same som det. Tom i entomo er ein gammal kjenning frå atom, av gresk atomos, som tyder ’som ikkje let seg skjera, dela, kløyva’. Det same elementet finn me att i framandorda anatomi (eigenleg ’oppskjering’), dikotomi (’todeling’), hysterektomi (’livmor-ut-skjering’) og lobotomi (('panne)lapp (over)skjering'). Om nokon tykkjer at eg no har dissekert (opp sann, der var bokstavsekvensen sek framme att!) ordet insekt så lenge at dei ‘spør’: «Kvifor er du no komen så langt frå sjølve dyret (insektet)?», vil eg innvenda at eg – i dobbel tyding – er midt i det. Ta til dømes og sjå på ein kvefs. På overgangen mellom bakkroppen og framkroppen er han så smal at kvefsetalje er vorti eit omgrep. Ja, kvefsen er nesten skoren heilt av. Det er slike karakteristiske innskjeringar – skor – i kroppen som har gitt den opphavleg latinske nemninga insekt. Latin har eit verb insecare, som tyder ’skjera inn i’, og til det finst det eit «Kvefsen er nesten skoren heilt av. det er slike karakte ristiske innskjeringar – skor – i kroppen som har gitt den opphavleg latinske nemninga insekt.» perfektum partisipp insectum ’innskori’. Insectum tyder ’det som (noko) er innskori (i)’. Det var den vidkjende greske vitskapsmannen Aristoteles (384–322 f. Kr.) som laga nemninga entomon (zoon) ’det innskorne (dyret)’. Latin insectum er ei omsetjing av det greske ordet, og tysk Kerbtier, islandsk skordýr og russisk nasekomoje er omsetjingar av det latinske. Det latinske, tyske, islandske og russiske ordet er truleg etter måten nye ord, for insectum står ikkje i ordboka over klassisk latin, og dei andre orda er jo omsetjingar av det. .................................. Svein Nestor er rådgiver i Språkrådet 34 SPRÅKNYTT 4/2009
oM SPRÅKRÅdeT Språkrådet er statens fagorgan i språkspørsmål og er un der lagt Kultur og kirkedepartementet. Målet for arbeidet i Språkrådet er at norsk skal være i bruk i alle deler av samfunnslivet også i framtiden – og ikke bli tilsidesatt av engelsk. vi vil gi det offentlige, næringslivet og folk flest tro på at norsk språk duger, og arbeider for å øke kunnskapen om norsk språk. dette gjør Språkrådet for å styrke det norske språkets stilling: vi informerer på nettsidene og i publikasjonene våre om god og rett norsk vi svarer på om lag 10 000 språkspørsmål på epost og telefon i året vi arrangerer konferansen Språkdagen hvert år for å skape debatt om aktuelle utfordringer for norsk språk vi har en egen språktjeneste for statsorganer som gir råd til statsansatte om hvordan de kan skrive klart og godt vi arbeider for at iktprodukter skal bygge på norsk tekst og tale, og for å utvikle norskspråklig fagspråk og terminologi vi gir diplom til næringsdrivende som har gitt virksomheten et godt, kreativt norsk navn vi godkjenner ordbøker og ordlister til bruk i skolen vi fører tilsyn med at alle statsorganer følger kravene til fordeling av bokmål og nynorsk vi gir råd om hvordan stedsnavn skal skrives på kart og veiskilt vi samarbeider med offentlige og private institusjoner om tiltak som styrker bruken av norsk vi forvalter rettskrivningen i nynorsk og bokmål og følger med på hvordan språket utvikler seg direktøren i Språkrådet er leder for 30 ansatte. Styret i Språkrådet er utnevnt av kulturministeren. Språkrådet har fire fagråd som er referansegrupper med språkkyndige og språkengasjerte personer fra hele samfunnet. Fagrådene gir innspill og råd om saker på sine fagfelter. www.sprakradet.no www.språkrådet.no SPRÅKNYTT 4/2009 SPRÅKRÅdeT Postboks 8107 dep 0032 oSLo TeLeFoN: 22 54 19 50 TeLeFaKS: 22 54 19 51 aNSvaRLig RedaKTØR: Sylfest Lomheim iNFoRMaSJoNSSJeF: Svein arne orvik RedaKTØReR: Svein Nestor svein.nestor@sprakradet.no Åsta Norheim asta.norheim@sprakradet.no aBoNNeMeNT og adReSSeeNdRiNg: lars.erik.klemsdal@sprakradet.no Signerte artikler fra eksterne skribenter står for forfatterens syn. ettertrykk tillatt når kilden er oppgitt. oPPLag: 11 000 Tekstene i dette nummeret fins også på internett: www.sprakradet.no Fire nummer i året Redaksjonen avsluttet 12.11.2009 LaYoUT: Marit Heggenhougen www.cmykdesign.no TRYKK: 07 aurskog iSSN 03333825 oMSLagSBiLde: Foto © Bo Mathisen / VG / Scanpix 35
Page 1 and 2: Språknytt 37. ÅRgaNg 4/2009 UTgiT
Page 3 and 4: leSerSpørSmål Redaksjonen tar gje
Page 5 and 6: med Andre Ord I denne spalten tar v
Page 7 and 8: endra seg. Starten på karrieren va
Page 9 and 10: - Å skildre maten på dansk i den
Page 11 and 12: i år kjem frå det same samfunnsom
Page 13 and 14: Smått Språkrådet på Youtube det
Page 15 and 16: fagterminologi er ifølgje meldinga
Page 17 and 18: SpråkBrUkeren Boble Boble av bomul
Page 19 and 20: Etter hvert festnet det klassisk la
Page 21 and 22: seg et tastatur med 500 taster! Det
Page 23 and 24: Smilefjes i epost - helt på tryn
Page 25 and 26: Kven rår over orda? SigFRid TviTeK
Page 27 and 28: Kor mange ord på q kan du? Leiv iN
Page 29 and 30: skrift enn borgerplikt - for eksemp
Page 31 and 32: og det er like kjent at det er bedr
Page 33: insektforskar og entomolog er det s

Le Skrei, s. 5 - Språkrådet

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?