You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Kven rår over orda?<br />
SigFRid TviTeKKJa<br />
Kva ord tek ordbokredaktørane med i ordbøkene?<br />
Spørsmålet er viktig for språkbrukarane.<br />
I kommentaren «Jødeblod og negerkunst»<br />
(Aftenposten 20.06.09) stussar<br />
journalist Inger Anne Olsen med rette<br />
på utvalet av samansette ord med jøde-<br />
og neger- i nyare norske ordbøker.<br />
to mytar om ordbøker<br />
I denne artikkelen prøver eg å rette opp<br />
to mistydingar om ordbøker:<br />
Mistyding 1: Alle ordbøker som finst<br />
elektronisk og på papir, er offisielle på<br />
ein eller annan måte.<br />
Mistyding 2: Alle ord i eit språk står<br />
i ordboka. Dei orda som ikkje står i norske<br />
ordbøker, finst ikkje i norsk språk<br />
eller er ikkje gode og korrekte.<br />
I prinsippet kan kven som helst lage<br />
ei ordbok og gje henne ut. Redaktøren<br />
(forlaget) bestemmer kva for ord som<br />
skal stå i boka. At ei ordbok er utgjeven<br />
i bokform eller til bruk på pc, tyder likevel<br />
ikkje at boka har vore innom ein<br />
offisiell pult og fått stempelet «godkjent<br />
som korrekt norsk», slik Olsen nokså<br />
forståeleg reknar med og mange trur.<br />
<strong>Språkrådet</strong> og Universitetet i Oslo<br />
gjev ut Bokmålsordboka og Nynorskordboka.<br />
Dersom du slår opp i ei av<br />
desse ordbøkene på samansette ord<br />
med jøde som førsteledd, finn du jødedom,<br />
jødefiendtleg, jødefolk, jødeforfølging,<br />
jødehat, jødehatar og jødekristen.<br />
Andre samansetningar med jøde- som<br />
Olsen har funne i andre ordbøker, finst<br />
SPRÅKNYTT 4/2009<br />
ikkje i Bokmålsordboka og Nynorskordboka.<br />
For ordbøker til skulebruk finst<br />
det ei godkjenningsordning: Språk -<br />
rådet kontrollerer bøyingsformer og<br />
rettskriving i manus til skuleordbøker<br />
og ser på om orda er ein del av kjernevokabularet,<br />
dvs. ord som dei fleste vil<br />
støyte på og bør kjenne til.<br />
Inger Anne Olsen (og mange andre)<br />
spør seg kvifor det ser ut til at ingen kebabnorske<br />
ord finn vegen til norske<br />
ordbøker. Vel, «kebabnorsk» er anten<br />
sedd på som ein multietnolekt (ein slags<br />
dialekt prega av mange språk) eller ungdomsslang.<br />
Dialektord og slangord<br />
kjem ofte ikkje med når ein redaktør<br />
vurderer kjernevokabularet. Heilt generelt<br />
er det også slik at ordbøker speglar<br />
skriftspråket betre enn talespråket.<br />
Slangord har funnest til alle tider,<br />
men dei held seg ikkje nødvendigvis i<br />
bruk lenge. Tone Tryti seier i boka<br />
Norsk slang at «ikke noe lyder så passé<br />
som foreldede slangord». I og med at<br />
dei går fort ut av bruk, ville mange<br />
slangord verke pussige i ordbøkene. Eit<br />
døme kan vere festbrynje, som på eit<br />
tidspunkt var slang for smoking.<br />
Av og til blir slangord likevel del av<br />
allmennspråket. Ord som sjaber (frå<br />
nederlandsk) var rekna som slang på<br />
30-talet, men har kome i allmenn bruk<br />
– og dermed inn i ordbøkene. Teit og<br />
kul har med tida også kome med i ord-<br />
25<br />
INNSIkt
Change language