Vedlegg 2 - Hovedplan vannhåndtering - Oslo Lufthavn

RAPPORT 

K-43145 HOVEDPLAN 

VANNHÅNDTERING 

DELRAPPORT SAMMENDRAG

B03 10.06.08 Splittet rapport i 4stk delrapporter JOTR SVO JOTR 

B02 10.03.08 For kommentar JOTR SVO JOTR 

A01 07.03.08 Intern utgave JOTR SVO JOTR 

REV 

DATO 

UTGIVERS REFERANSE 

BESKRIVELSE 

REVISJONSUTGIVERS REFERANSE 

UTSTYRSNUMMER/OMRÅDEKODE 

DOKUMENTKODE(R) 

TITTEL 

HOVEDPLAN VANNHÅNDTERING 

DELRAPPORT SAMMENDRAG 

UTGIVER 

REV UTG 

AO IFS 

LAGET 

REVISJONSUTGIVERS LOGO 

SYSTEM 

ORDRE NR 

KONTR 

GODKJ 

OSL 

SIDE 1 AV 49 SIDE(R) 

FV Tiltak 

LØPE NR 

STATUS 

REV 

43145 78 0001 0001 B03

K-43145 Hovedplan vannhåndtering – Delrapport sammendrag 

LAGET: JOTR 

Innholdsfortegnelse 

nnholdsfortegnelse 

1 Innledning 7 

1.2 Prosjektgruppe 7 

1.3 Bakgrunn 8 

2 Rammebetingelser 9 

3 Klimatiske betraktninger 10 

3.1 Oppsummering i forhold til dimensjonering på 

Gardermoen. 10 

3.2 Dagens IVF kurver, dimensjonering 10 

4 Drensvann 12 

4.1 Erfaringer eksisterende systemer 12 

4.2 Modellberegninger 12 

4.3 Løsninger ved utbyggingen 12 

5 Rent overvann 14 

5.1 Identifisering av overvannsstrømmer 14 

5.2 Modellberegninger 14 

5.3 Løsninger ved utbyggingen 14 

6 Formiatforurenset overvann 16 

6.1 Baneavisingsanlegg 16 

6.1.1 Overordnet system, beliggenhet 16 

6.2 Baneavisingsanlegg utvidet sentralområde T2 16 

6.2.1 Framtidig utbygging 16 

6.3 Modellering grunnlag 18 

6.3.1 Løsninger ved utbyggingen 19 

6.4 Baneavisingsanlegg vestre bane 21 

SJEKKET: SVO 43145-78-0001-0001_B03 4/49


LAGET: JOTR 

6.4.1 Framtidig løsning 21 

6.5 Baneavising flyoppstilling vestsida 22 

6.6 Baneavisingskjemikalier, forbruk og oppsamling 23 

7 Glykolforurenset overvann 24 

7.1 Flyavisingsanlegg 24 

7.2 Modellering grunnlag 25 

7.2.1 Avisingsanlegg vestsida, FG9 26 

7.3 Modellberegninger hovedlagringsbassenger, FG8 28 

7.3.1 Fremtidige forhold sentrale lagre, FG8 29 

7.4 Flyavisingskjemikalier, forbruk og oppsamling 31 

7.4.1 Forbruk glykol og antall avisinger, organisk 

belastning 31 

7.4.2 Hydrauliske belastninger fra avisingsplattformene 31 

7.5 Fremtidige løsninger, oppsummering 32 

7.5.1 Plattformløsninger 32 

7.5.2 Fraksjonering/instrumertering 33 

7.5.3 Dekker 33 

7.5.4 Lagringsvolumer og pumpekapasiteter 33 

7.5.5 Pumpekapasiteter 35 

8 Oljeforurenset overvann 36 

8.1 Identifisering av oljeholdig overvann 36 

8.1.1 Generelt om olje i vann 36 

8.1.2 Definisjon av vannstrømmer 36 

8.2 Komponenter i overvannssystemet 37 

8.2.1 Beredskapssystem 38 

8.3 Erfaringer 39 

8.4 Fremtidige løsninger 40 

8.4.1 Omfang 40 

8.4.2 Fremtidig løsning 41 

9 Naturbasert rensing 44 

9.1 Lokalitet 44 

9.2 Renseløsning 44 

9.3 Utprøving og testing 44 

9.4 Konklusjon 44 

SJEKKET: SVO 43145-78-0001-0001_B03 5/49


LAGET: JOTR 

10 Gardermoen renseanlegg 46 

10.1 Når er kapasiteten på Gardermoen renseanlegg 

oppbrukt? 46 

10.2 Tiltak for å øke kapasiteten i vanndelen 47 

10.3 Tiltak for å øke kapasiteten i slamdelen 47 

10.4 Håndtering av kaldt overvann og tynt formiatvann 48 

SJEKKET: SVO 43145-78-0001-0001_B03 6/49


LAGET: JOTR 

1 Innledning 

Denne rapporten utgjør en delrapport av i alt 4 stk rappporter som er tilknyttet 

hovedplan for vannhåndtering. Delrapportene består av: 

Del 1: Delrapport ”Sammendrag”. 

Del 2: Delrapport ”Hydrologi og klima”. 

Del 3: Delrapport ”Systemer og løsninger”. 

Del 4: Delrapport ”Gardermoen renseanlegg” 

1.2 Prosjektgruppe 

Rapportene er utarbeidet av en prosjektgruppe bestående av de rådgivende firmaer 

COWI AS, Aquateam AS og Aqua-Rosim AS. Cowi AS har vært kontraktspart 

mot oppdragsgiver Oslo Lufthavn AS, (OSL), og de to andre firmaene 

har vært underrådgivere til COWI i prosjektet. 

Arbeidsfordeling i prosjektet har i hovedtrekk vært som følger: 

Delrapport ”Hydrologi og klima”, er i hovedsak utarbeidet av Aqua- 

Rosim AS. 

Delrapport ”Systemer og løsninger”, er i hovedsak utarbeidet av COWI 

og Aqua-Rosim. Aqua-Rosim har bistått med alle modellberegninger 

knyttet til de ulike systemene for håndtering av overvann. 

Delrapport ”Gardermoen renseanlegg”, er i hovedsak utarbeidet av 

Aquateam, med grunnlagsdata utarbeidet av Aqua-Rosim og COWI. 

Prosjektgruppen har i hovedsak bestått av: 

COWI AS ved Jon Trandem og Svein Ole Åstebøl. 

Aquateam AS ved Bjarne Paulsrud og Bjørn Rusten 

Aqua-Rosim AS ved Geir Lindholm 

OSL har vært aktivt med i utarbeidelse av hovedplanen, og fremskaffet nødvendig 

underlag, og bistått med viktig informasjon knyttet til driftserfaringer. 

SJEKKET: SVO 43145-78-0001-0001_B03 7/49


LAGET: JOTR 

Parallelt med utarbeidelse av hovedplanen har OSL gjennom sin modell, sett på 

den lokale grunnvannsbalansen, som følge av de forestående utbygginger. 

Prosjektgruppen i OSL har bestått av, Jostein Skjefstad, Per-Espen Jahren, Jarl 

Øvstedal og Tor Halvorsen. 

1.3 Bakgrunn 

Oslo lufthavn har hatt en vesentlig vekst de siste årene, en vekst som har ført til 

press på bruk av eksisterende systemer og ikke minst press på etablering av nye 

områder for flyplassrelatert virksomhet. 

Det vil bli økt bruk av områdene på vestsida, områder som tidligere ble benyttet 

av den gamle flyplassen på Gardermoen. Disse områdene benyttes nå i hovedsak 

til GA-trafikk, (privat flytrafikk). Utover dette benyttes området noe til 

hangarvirksomhet og helikoptertrafikk. I løpet av det siste året er det også etablert 

områder for håndtering av Postens lastefly på området. 

I løpet av 2007 er det etablert to nye fjernoppstillingsplasser tilknyttet eksisterende 

apron, ytterliger en plass vil bli opparbeidet i løpet av 2008. En av de viktigste 

avisingsplattformene (B-nord) vil bli utvidet med ca. 50% i 2008. I tillegg 

skal OSL fram mot 2012 etablere ny terminal med tilhørende flyoppstillingsplasser. 

Med bakgrunn i dette vil OSL utarbeide en hovedplan for vannhåndtering for 

følgende hovedsystemer: 

Rent overvann 

Drensvann 

Oljeforurenset overvann 

Glykolforurenset overvann 

Formiatforurenset overvann 

Hovedplanen omfatter ikke spillvann eller industriavløp fra bygninger, ei heller 

vannforsyning. Hovedplanen omfatter kun vannstrømmer på flysiden, dvs. rød 

sone. 

SJEKKET: SVO 43145-78-0001-0001_B03 8/49


LAGET: JOTR 

2 Rammebetingelser 

Rammebetingelser for håndtering av overvann er gitt gjennom følgende dokumenter: 

• Endret utslippstillatelse for Oslo Lufthavn AS. SFT ref. 2001/1608-1, 

408/2001-045, arkivkode: 408/2001-045. (15.okt 2001) 

• Utslippstillatelse for brannøvingsfeltet for Oslo Lufthavn. SFT ref. 

408/88-086. (10.august 1998) 

• Grunnvannskonsesjon. Senking av grunnvannet langs vestre rullebane 

på Oslo Lufthavn Gardermoen. Norges Vassdrags- og energidirektorat. 

(NVE) Ref. NVE 200100173-34. (08.02.2006) 

• Behandling av overvann med avisingskjemikalier. (Formiatholdig og 

glykolholdig overvann). Avtale mellom Ullensaker kommune og Oslo 

Lufthavn AS. (31.10.2002) 

SJEKKET: SVO 43145-78-0001-0001_B03 9/49


LAGET: JOTR 

3 Klimatiske betraktninger 

3.1 Oppsummering i forhold til dimensjonering på 

Gardermoen. 

Når det gjelder de store bassengene og tilførsel til renseanlegg er det de store 

volumene, det vil si nedbørmengdene over lengre tid som er mest avgjørende. I 

forhold til nedbør ser det ut fra det smale datagrunnlaget en har, at ekstremnedbøren 

over døgnet vil gi moderate endringer for scenarioet frem til 2050. Dersom 

en forutsetter dette vil det for Gardermoen derfor først og fremst være endringene 

i temperatur og forhold vedrørende snøsmelting som har størst betydning 

når en tenker på klimaendringer på ”kort sikt”. Når det gjelder resulterende 

avrenning etter sammenfallende nedbør/snøsmelting så er observasjonsgrunnlaget 

lite og det er vanskelig å forutsi akkurat hvilken effekt klimaendringene 

vil ha for ekstreme mengder/volum og dimensjonering av de store bassengvolumene. 

Det er nærliggende å tro at en vil ha hyppigere tilfeller av 

snøsmelting sammenfallende med regn om vinteren. På den annen side så vil 

det kanskje bli sjeldnere at det bygger seg opp ”store” snølagre som igjen kan 

medføre stor avrenning ved et temperaturskifte. På kort sikt har vi derfor valgt 

å forholde oss til de senere observasjoner av større nedbør/snøsmelte hendelser 

på Gardermoen og oppskalert disse i forhold til en gjennomgang av historiske 

nedbør/temperaturdata uten å oppskalere disse med en faktor for klimaendringer. 

For dimensjonering av de mindre anleggsdelene ser det ut til at hyppigheten av 

ekstreme sommerregn vil øke betydelig, som også danske undersøkelser har 

funnet, så ser det ut til at gjentaket for ekstreme sommerregn vil doble seg for 

perioden. Det kan derfor være naturlig å lene seg mot den danske undersøkelsen 

som indikerer at en bør benytte en sikkerhetsfaktor for dimensjonering av 

ekstreme sommerregn i størrelsesorden 1.2 -1.5 avhengig av hvor langt frem i 

tid en ønsker å ta hensyn til mulige klimaendringer. 

3.2 Dagens IVF kurver, dimensjonering 

Tabellen viser hvilke verdier som Meteorologisk Institutt har utarbeidet for IVF 

kurver basert på datagrunnlag fra 1967 – 2006. 

SJEKKET: SVO 43145-78-0001-0001_B03 10/49


LAGET: JOTR 

Tabell 3.1 Korttidsnedbør, nedbørsintensitet l/s*ha (1967-2006) 

Hvis man sammenligner disse dataene med dataene som ble benyttet ved opprinnelig 

dimensjonering, så har intensitetene for korttidsnedbør med varighet 

mindre enn 60minutter økt til dels kraftig, mens det for varigheter over 60 minutter 

har avtatt noe. 

Med bakgrunn i oppsummering under kap.1, og de endringer som ser ut til å 

skje i forhold til klima, mener vi at det ved dimensjonering av nye ledningsanlegg 

bør legges til grunn korttidsnedbør som ligger ca. 20% høyere enn hva 

som fremgår av dagens tallmateriale. 

SJEKKET: SVO 43145-78-0001-0001_B03 11/49


LAGET: JOTR 

4 Drensvann 

4.1 Erfaringer eksisterende systemer 

Kapasiteten i eksisterende drensvannssystem er tilfredsstillende 

Dagens system har noe ledig kapasitet og muligheter for å håndtere noe økte 

drensvannsmengder. 

Utbyggingsplanene skaper sannsynligvis ingen økte dreneringsbehov. 

4.2 Modellberegninger 

Den totale vannbalansen for utbyggingen vil bli ivaretatt gjennom OSL’s 

grunnvannsmodell. 

Beregninger utføres av OSL, basert på samme meteorologiske data som er benyttet 

for beregninger gjennomført i hovedplanen. 

4.3 Løsninger ved utbyggingen 

a) Opprettholde dagen løsning. 

Eventuelt drensvann føres til vassdrag eller infiltreres innenfor flyplassområdet. 

Kapasitet på eksisterende system er tilfredsstillende, og tiltak/utbygging er ikke 

påkrevd. 

b) Se på alternative anvendelser/utnyttelse av drensvannet, som: 

- kjøling 

- forbruksvann for T2 utbyggingen 

- uttak av varme (varmepumpe) 

- reserve brannvann 

- reserve vannkilde 

SJEKKET: SVO 43145-78-0001-0001_B03 12/49


LAGET: JOTR 

Utnyttelse forutsetter at vannbalansen for Sogna opprettholdes. Videre må 

eventuelle endringer i vannets temperatur ligge innenfor akseptabel påvirkning 

i vassdraget. 

Ettersom fremtidig utbygging ikke krever endringer eller utbygging av eksisterende 

system for drensvann, er alternativene under b) ikke nærmere vurdert. 

Dersom man ser noen av alternativene som aktuelle løsninger, må disse nærmere 

utredes. 

SJEKKET: SVO 43145-78-0001-0001_B03 13/49


LAGET: JOTR 

5 Rent overvann 

5.1 Identifisering av overvannsstrømmer 

SOMMER – alt overvann og takvann med unntak av flyoppstilling er definert 

som rent og går til steinkister. Avrenning fra rullebaner infiltreres i grøntområdene 

langs asfalten. 

VINTER – takvann og kjørearealer er definert som rent overvann og går til 

steinkister. Vann fra øvrige flater er formiat- og glykolpåvirket og går til rensing 

(GRA), med unntak av avrenning fra taksebaner utenfor sentralområdet og 

rullebaner som går til avrenning mot grønne sidearealer, jordrensing. 

Kjørearealer er definert som rent overvann hele året 

Steinmagasin vestre banesystem har overløp 

Steinmagasin østre banesystem har ikke overløp 

Overvann fra vestre rullebane går delvis til midtre kulvert, med utløp til Sogna. 

5.2 Modellberegninger 

Den totale grunnvannbalansen vil bli ivaretatt gjennom OSL’s grunnvannsmodell. 

Beregninger og vurderinger gjennomføres av OSL. 

5.3 Løsninger ved utbyggingen 

Når det gjelder kjørearealer som i dag er betegnet som rent vann, er betegnelsen 

for T2-utbyggingen endret til ”oljeholdig vann – kjørearealer”. 

Utbyggingen frem til 2018 øker arealet med rent overvann til det dobbelte. Rent 

overvann vinter (tak) øker med 38.000 m 2 . Økningen i infiltrasjonsbehov 

(steinkister) tilsvarer tilnærmet økningen i arealer rent overvann dvs en økning 

tilsvarende dagens infiltrasjonsanlegg for sentralområdet. 

Håndteringen av rent overvann foreslås basert på følgende løsninger for ny 

terminal: 

SJEKKET: SVO 43145-78-0001-0001_B03 14/49


LAGET: JOTR 

• Kjørearealer utgår som rent vann og defineres heretter som kjørearealer 

oljeholdig. Vannet håndteres sammen med oljeholdig vann fra flyoppstilling 

(sommer + vinter). 

• Takvann håndteres separat som egen vannstrøm til infiltrasjon 

• Overvann fra rene arealer bør med fordel gis bedre sedimenteringsbetingelser 

i sandfangene (fjerning av finstoff og flytestoff). Dette vil øke levetiden 

og redusere vedlikeholdet av infiltrasjonsmagasinene (steinkister). 

• Det bør gjennomføres en undersøkelse av eksisterende infiltrasjonsløsninger/steinkister 

for å avklare i hvilken grad løsningene har ledig kapasitet 

for å motta overvann fra nye utbyggingsområder 

• Nye infiltrasjonsløsninger (steinkister) for rent vann bør forsøkes effektivisert 

til mindre arealbehov, bedre utforming for inspeksjon og drift (slamfjerning) 

og gjøres mindre sårbare for tilslamming. Infiltrasjonskassetter 

gir eksempelvis 3 ganger høyere magasineringsvolum enn steinmagasin 

• Plassering av nye infiltrasjonsløsninger må gjøres med bakgrunn i beregninger 

og vurderinger som gjennomføres i OSL’s grunnvannsmodell. 

• Vestområdet: Overvann fra taksearealer ledes til terreng. 

SJEKKET: SVO 43145-78-0001-0001_B03 15/49


LAGET: JOTR 

6 Formiatforurenset overvann 

6.1 Baneavisingsanlegg 

6.1.1 Overordnet system, beliggenhet 

System for oppsamling og håndtering av overvann med baneavisingskjemikalier 

er kun i drift i vinterhalvåret. På sommeren ledes overvann utenfor 

flyoppstilling til infiltrasjon i steinkister, og overvann innenfor flyoppstilling 

gjennom oljeutskiller og videre til jordrenseanlegg for oljeholdig overvann.. 

Fremtidige planer består av etablering og/eller utvidelse av: 

• Fjernoppstilling nordvest, som forberedende arbeider for T2 utbyggingen. 

(2009/2010) 

• Sentralområdet med nye flyoppstillingsplasser og øst-vest taksebaner. 

(2012) 

• Fjernoppstilling nordøst og flyoppstillingsplasser ved forlengelse av pir 

bygd i T2 utbyggingen. (2018) 

• Opprusting av flyoppstillingsområde vestsida – RGA området i tre faser. 

(2008/2009, 2012 og 2018) 

• Mulighet for oppsamling av kjemikaliebelastet overvann langs vestsiden 

av vestre rullebane fra terskel og fram til taksebane C1. 

6.2 Baneavisingsanlegg utvidet sentralområde T2 

6.2.1 Framtidig utbygging 

Det er regnet med at det på alle nye utbyggingsarealer i sentralområdet skal benyttes 

baneavisingskjemikalier, og at disse arealene derfor må inngå i et fremtidig 

oppsamlingssystem for overvann med baneavisingskjemikalier som skal 

behandles/renses før utslipp. 

Det er utført følgende grove overslag for nye arealer fordelt på utbyggingsår. 

Arealer er basert på utbyggingsalternativ V6, plan pr. 23.01.2008. 

SJEKKET: SVO 43145-78-0001-0001_B03 16/49


LAGET: JOTR 

OLJEHOLDIG/ 

FORMIAT: 

Utbyggingsår 

2008/09 2009/10 2012 2018 

TOTALT 75.000m2 397.850m2 39.200m2 129.300m2 

Redusert areal til DA5 

når system for oljeholdig 

ved ny pir er operativt. 

TOTALT NYTT 

AREAL 

NYE SNØDEPONIER 

(Inkludert i oppgitte 

arealer) 

-19.600m2 

-19.600m2 

75.000m2 472.850m2 472.850m2 602.150m2 

80.000m2 80.000m2 

Tabell 6.1 Fremtidige utbyggingsarealer, formiatholdig overvann (2008-2018) 

SJEKKET: SVO 43145-78-0001-0001_B03 17/49


LAGET: JOTR 

6.3 Modellering grunnlag 

For de lokale fordrøyningsanleggene DA1, DA2, DA4, DA5, OA1, OA2, DA8 

og DA9 er det gjennomført beregninger med MOUSE for det oppskalerte nedbørtilfellet 

registrert av OSL, den 1.2.2008. Figuren under viser oversiktskart 

over MOUSE modell som er benyttet for beregningene. 

DA8 

DA4 

OA1 

DA1 

Figur 6.1 MOUSE modell, Formiat 2018 

SJEKKET: SVO 43145-78-0001-0001_B03 18/49 

DA9 

DA2 

DA5 

OA2 

DA6


LAGET: JOTR 

6.3.1 Løsninger ved utbyggingen 

Forutsetninger: 

Det mest realistiske alternativet er en videre utbygging av eksisterende oppsamling 

og behandlingssystem for formiatholdig overvann. Påfølgende modellberegninger 

er utført med bakgrunn i dette. 

Det er forutsatt at det etableres nye fordrøyningsvolumer både mot vest og mot 

øst. Anleggene kan etableres i forbindelse med eksisterende anlegg, for eksempel 

i forbindelse med DA4 og DA5, eller etableres separat fra disse anleggene. 

Dette er det ikke tatt nærmere stilling til i hovedplanen. 

Nye fordrøyningsvolumer er forutsatt benyttet felles for oljeholdig og formiatholdig 

overvann. Formiatholdig vann samles fra et mye større areal enn oljeholdig 

vann. Dette medfører at det er fordrøyning knyttet til formiatholdig vann 

som vil være dimensjonerende for de nye anleggene. 

Sentrale fordrøyningslagere ved DA6 dimensjoneres for 25års gjentaksintervall. 

Lokale fordrøyningsvolumer dimensjoneres for et 10års gjentaksintervall. 

Eksisterende DA stasjoner og overføringsledninger mot DA6 benyttes i det nye 

systemet. 

Alternativ leveranse mot Gardermoen renseanlegg, (GRA), med en Qmiddel på 

30l/s, eller Qmiddel på 60l/s. 

Alternativ 1: 

Eksisterende system for overføring av oppsamlet vann fra DA4 og DA5 mot 

DA6 også skal benyttes for overføring av vann fra nye arealer. Det vil si at eksisterende 

pumpeledninger fra DA4 og DA5 er dimensjonerende for de nye fordrøyningsvolumene. 

Maksimal vannmengde ut fra DA5 er satt til dagens kapasitet på 320 l/s. 

Alternativ 2: 

Det bygges nytt ledningsanlegg for de nye utbyggingsområdene, og med forbindelse/ledning 

mot sentrale fordrøyningsbassenger, lokalisert ved DA6 eller 

annet sted. Det er kun plass til ett nytt basseng ved dagens DA6, før man kom- 

SJEKKET: SVO 43145-78-0001-0001_B03 19/49


LAGET: JOTR 

mer i konflikt med eksisterende grunnvannsbrønner. Mulig areal kan være nord 

for automatiske værstasjon og nordøst for avkjøring B5 fra rullebanen. 

Alternativ 2 er ikke nærmere vurdert eller modellert, da det omfatter et separat 

system uten konsekvenser for eksisterende systemer. Det samlede behovet for 

sentrale lagervolumer vil være det samme, uavhengig av beliggenhet av bassenger 

og systemer for oppsamling. 

For det sentrale lageret er det benyttet regneark modell basert på enhetsavrenning 

og nedbørsdata i perioden 1968 til 2006. 

Beregninger basert på en utvidelse av eksisterende systemer for oppsamling og 

behandling av formiatholdig overvann har gitt følgende resultater. 

Det bør etableres separat pumpeledning fra DA6 til Gardermoen renseanlegg, 

(GRA). I dag pumpes vann fra DA6 inn på eksisterende spillvannsledning som 

ligger langs østre bane. 

Formiat stasjon Dagens situasjon 

Pumpekap 

(l/s) 

(2007) 

Lager volum 

T2 utbygd 

(2018) 

SJEKKET: SVO 43145-78-0001-0001_B03 20/49 

(m3) 

Pumpekap 

(l/s) 

Lager volum 

(m3) 

DA1 35l/s 880m3 35l/s 880m3 

DA2 35l/s 880m3 35l/s 1.100m3 

DA4 180l/s 3.100m3 180l/s 6.100m3 

DA5 320l/s 4.400m3 320l/s 7.000m3 

OA1 90l/s 1.270m3 90l/s 1.270m3 

OA2 80l/s 720m3 80l/s 720m3 

DA6, alt1 30l/s 75.000m3 30l/s 227.000m3 

DA6, alt2 60l/s 160.000m3


LAGET: JOTR 

DA8/OA3 45l/s 4.500m3 

DA9/OA4 80l/s 15.000m3 

Tabell 6.2 Fremtidige volumer og vannmengder 

6.4 Baneavisingsanlegg vestre bane 

6.4.1 Framtidig løsning 

Belastningen av overvann med kjemikalier langs vestre bane er til tider opp 

mot sedimentenes tålegrense. 

Det vurderes om et kantareal vest for vestre rullebane fra terskel og opp til taksebane 

C1, skal tilrettelegges for oppsamling til formiat- eller alternativt glykol 

system. Det antas da et areal i grøntområdet som har en bredde opp mot 50m 

fra banekant. I tillegg kommer avrenning fra halve rullebanen, fra senterlinjen 

og vestover i en bredde på 30m. Lengden fra terskel og opp til taksebane C1 er 

1.150m. 

Når det brøytes snø på rullebanen, brøytes snø fra hele rullebanebredden vestover. 

Dette gir følgende: 

VESTRE BANE 

Areal 57.500 m2 (grøntområde) 

Tabell 6.3 Avrenning vestre rullebane 

34.500 m2 (tette flater/asfalt) 

Vannet fra dette arealet vil inneholde både baneavisingskjemikalier, og glykol 

fra flyavisingen som slipper fra flyene i avstand 600 – 1.000m fra terskel. 

Utbygging av egen fordrøyning og pumpestasjon for vannet langs vestre bane, 

er en mulig løsning. Tiltak og løsninger vil også bli videre utredet i forbindelse 

med OSL’s interne prosjekt ”Vannprosjekt 2008”. 

Det er mulig med pumping mot FG1. Videre å benytte pumpeledning for Cglykol 

videre mot FG8. Nærmere reservekapasitet på eksisterende pumpeledning 

er vurdert under glykolforurenset overvann. Det bør også diskuteres nærmere 

om denne vannstrømmen er å anse som formiatholdig- eller glykolholdig 

SJEKKET: SVO 43145-78-0001-0001_B03 21/49


LAGET: JOTR 

overvann. I utgangspunktet er det ønskelig at denne vannstrømmen behandles 

separat, og ikke blandes med C-glykol i FG1. 

6.5 Baneavising flyoppstilling vestsida 

Etter innspill fra OSL er det ikke aktuelt med eget system og behandling av 

overvann med baneavisingskjemikalier ved utviklingen av vestområdet, RGA 

området. 

Overvann fra vestsida fra arealer som er definerte som oljeforurenset, eller fare 

for å være oljeforurenset, fordrøyes lokalt, ledes gjennom kunstig oppbygde 

jordfiltere for oljeholdig avløp, før vannet føres videre til avløp mot lokale kulverter 

med utløp til Sogna. I vintersesongen vil dette vannet også inneholde 

formiat. Dette må det tas hensyn til ved dimensjoneringen av jordfilterene. 

SJEKKET: SVO 43145-78-0001-0001_B03 22/49


LAGET: JOTR 

6.6 Baneavisingskjemikalier, forbruk og oppsamling 

Følgende forutsetninger er utarbeidet basert på foreliggende registreringer for 

sesongene 2003/2004 til 2006/2007: 

• Samlet spredning pr arealenhet som i dag. 

• Forbruk pr arealenhet øker med 10% pr 6års periode pga klimaendringer. 

Dette gir følgende fremtidige biologiske belastninger fra formiat: 

Sesong 

2011/2012 

Sesong 

2017/2018 

Sesong 

2023/2024 

Sesong 

2029/2030 

Areal totalt 1.083.750m2 1.213.050m2 1.213.050m2 1.213.050m2 

Areal eksklusive 

snødeponier 

Forbruk ved 

dagens belastning 

pr m2 

Forbruk ved 

50% økt belastning 

pr m2 

Kalkulert 

mengde KOF 

Levert belastning 

til GRA 

(ca. 20% over 

forbruk) 

923.750m2 1.053.050m2 1.053.050m2 1.053.050m2 

260m3 330m3 365m3 400m3 

390m3 495m3 550m3 600m3 

36 – 54 tonn 

43 – 65 tonn 

Tabell 6.4 Prognose formiat 

46 – 69 tonn 

55 – 83 tonn 

51 – 77 tonn 

61 – 92 tonn 

56 – 84 tonn 

67 – 101 tonn 

SJEKKET: SVO 43145-78-0001-0001_B03 23/49


LAGET: JOTR 

7 Glykolforurenset overvann 

7.1 Flyavisingsanlegg 

Fremtidige planer består av etablering/utvidelse av: 

• Utvidelse av avisingsplattform B-nord med tilhørende fordrøyningsanlegg 

FG3. (2008) 

• Etablering av en ny avisingsplattform i tilknytning til utviklingen av 

flyplassens vestside. Plattformen skal dimensjoneres for 2stk fly av cat. 

C. (2018) 

• Utvidelse av avisingsplattform B-syd med tilhørende fordrøyningsanlegg 

FG4. Utvides med ett spor for cat. C fly, samt plass for snølagring.. 

(2018) 

SJEKKET: SVO 43145-78-0001-0001_B03 24/49


LAGET: JOTR 

7.2 Modellering grunnlag 

For fordrøyningsanleggene FG1, FG2, FG3 og FG4 er det gjennomført beregninger 

med MOUSE for det oppskalerte nedbørtilfellet registrert av OSL, den 

1.2.2008. Figuren under viser oversiktskart over MOUSE modell som er benyttet 

for beregningene. 

FG2 

FG1 

Figur 7.1: MOUSE modell, Glykol 2018 

SJEKKET: SVO 43145-78-0001-0001_B03 25/49 

FG4 

FG3 

FG8 

GRA


LAGET: JOTR 

Beregningene er utført for fremtidig situasjon 2018, med utgangspunkt i følgende 

fordrøyningsvolumer: 

Anlegg FG1 FG2 FG3 FG4 

Volum m3 1321 210 1303 504 

Tabell 7.1: Fordrøyningsvolumer lokale lagre 

7.2.1 Avisingsanlegg vestsida, FG9 

I forbindelse med utviklingen av Vestsida, og oppbygging av posten sin flyaktivitet, 

er det satt av plass til en fremtidig avisingsplattform. Plattformen skal 

dimensjoneres for 2stk fly av cat. C. Plattformen er antatt bygget og tidligst stå 

klar til anvendelse i 2018. Angitte arealer er basert på et grovt ansalg. 

Andel avisinger som vil bli gjennomført på den nye plattformen vil maksimalt 

utgjøre ca. 5%. 

FG9 Planlagt 2018 

Plattform areal 35.000 m2 

Fordrøyningsvolumer M3 

A-glykol 200 m3 

B-glykol 300 m3 

C-glykol 600 m3 

Pumpekapasiteter 

Tankbil A-glykol 1 x 17 l/s 

Ekstern B-glykol 2 x 30 l/s 

Ekstern C-glykol 2 x 30 l/s 

Tabell 7.2 Fordrøyningsanlegg glykol, FG9 

SJEKKET: SVO 43145-78-0001-0001_B03 26/49


LAGET: JOTR 

Plattformen må etableres med et effektivt oppsamlingssystem og et tett dekke. 

Mulig løsning for håndtering av glykolholdig avløp fra ny plattform på vestsida. 

A-glykol: 

Lagertanker for A-glykol bygges lokalt ved plattformen. Håndtering som ved 

de andre plattformene i dag. Det vil si at A-glykolen kjøres bort med tankbil og 

leveres til eksterne renseanlegg som karbonkilde. 

B-glykol: 

Følgende løsninger for overføring av B-glykol kan være aktuelle: 

Lokal fordrøyning med: 

1. Overpumping til fordrøyingsanlegg FG7, og leveranse til Gardermoen 

renseanlegg som karbonkilde. Følgende løsninger for overføring av Bglykol 

kan være aktuelle: 

a) Pumpeledning fra plattformen, som krysser rullebanen over til 

pumpeledning for B-glykol mellom FG2 og FG1. Det vil si at 

B-glykol vil gå via FG1. Ledig kapasitet på pumpeledning mellom 

FG2 og FG1 utgjør ca. 30l/s, dersom pumpetrykket økes til 

opp mot 9,5bar. Den begrensende faktor vil i første omgang 

være pumpekapasiteten for B-glykol mellom FG1 og FG7. 

b) Ny pumpeledning fra plattform og langs vestre bane ned mot 

FG1. Bygges sammen med nytt overvannssystem for vestre 

bane/oppsamlingssystem for formiat/glykolholdig vann langs 

banen. Den begrensende faktor vil også her være pumpekapasiteten 

for B-glykol mellom FG1 og FG7. 

2. Leveres/doseres inn på lokalt kommunalt spillvannsnett. Inn til spillvanns 

pumpestasjon, eller med egen stasjon direkte på eksisterende 

spillvanns pumpeledning. Leveres sammen med kommunalt spillvann 

til Gardermoen renseanlegg, biotrinn. 

Alternativ 2 er ikke videre utredet. Problemstillinger knyttet til alternativ 2 vil 

være: 

Kartlegge ledig kapasitet på eksisterende spillvanns pumpestasjon. Vurdere faren 

for eventuell lukt på spillvannsnettet, samt tiltak som kan iverksettes for å 

hindre lukt. 

SJEKKET: SVO 43145-78-0001-0001_B03 27/49


LAGET: JOTR 

C-glykol: 

Følgende løsninger for overføring av C-glykol kan være aktuelle: 

Lokal fordrøyning med: 

1. Overpumping til fordrøyingsanlegg FG8, og leveranse til Gardermoen 

renseanlegg, biotrinn. 

a) Pumpeledning fra plattform, som krysser rullebanen over til 

pumpeledning for C-glykol fra FG2. Pumpeledningen fra FG2 

mot FG6 har ledig kapasitet. 

b) Ny pumpeledning fra plattform og langs vestre bane ned mot 

FG1. Bygges sammen med nytt overvannssystem for vestre 

bane/oppsamlingssystem for formiat/glykolholdig vann langs 

banen. Løsningen medfører at det kapasitetsmessig bør bygges 

ny ledning for C-glykol mellom FG1 og FG8. 

2. Leveres/doseres inn på lokalt kommunalt spillvannsnett. Inn til spillvanns 

pumpestasjon, eller med egen stasjon direkte på eksisterende 

spillvanns pumpeledning. Leveres sammen med kommunalt spillvann 

til Gardermoen renseanlegg, biotrinn. 

Alternativ 2 er ikke videre utredet. Problemstillinger knyttet til alternativ 2 vil 

være: 

Kartlegge ledig kapasitet på eksisterende spillvanns pumpestasjon. Vurdere faren 

for eventuell lukt på spillvannsnettet, samt tiltak som kan iverksettes for å 

hindre lukt. 

7.3 Modellberegninger hovedlagringsbassenger, FG8 

Beregningene er utført for C-glykol. C-glykolen er volummessig den dominerende, 

og vil være hydraulisk dimensjonerende for lagringsbassenger. Det er i 

beregningene antatt oppsamling fra alle plattformer, med maksimalt areal for 

C-glykol. 

SJEKKET: SVO 43145-78-0001-0001_B03 28/49


LAGET: JOTR 

7.3.1 Fremtidige forhold sentrale lagre, FG8 

Alternativ 1: 

Eksisterende pumpekapasiteter fra avisingsplattformene 

Figur 7.2 viser regnearket for beregning fremtid 2018, for Glykol med arealer, 

fordrøyningsvolumer, pumpekapasiteter og resulterende fyllingsgrad i basseng 

LB3 og LB4. 

Figur 7.2 – Beregning Glykol, 2018 

Tabell 7.3 – Inngangsdata, Beregning Glykol, 2018 

De tre største hendelsene beregnet for oppfylling av LB3 og LB4 er 1976- 

71.000 m3, 1977-47.000 m3, 1976-41.000 m3. 

SJEKKET: SVO 43145-78-0001-0001_B03 29/49


LAGET: JOTR 

Figur 7.3 viser de 3 største beregnede hendelsene plottet inn med den største 

hendelsen lik 34 års gjentak, nest største 17 år og 3. største 11 år. I tillegg er det 

lagt inn en lineær trendlinje som kan antyde gjentaksintervall for fordrøyningsvolum. 

3 

M 

80000 

70000 

60000 

50000 

40000 

30000 

20000 

10000 

0 

Fordrøyningsvolum - Gjentak 

11 17 34 

Gjentaksintervall år 

Figur 7.3 – Fordrøyningsvolum – Gjentak, 2018 

SJEKKET: SVO 43145-78-0001-0001_B03 30/49 

Volum 

Lineær (Volum) 

Dimensjonert for 25års hendelse tilsvarer dette et totalt lagervolum for Cglykol 

på 60.000m3. I utgangspunktet omfatter dette både A-, B- og C-glykol, 

slik at vi anser at nødvendig sikkerhetsfaktor er inkludert i tallene 

Alternativ 2: 

Utvidet pumpekapasiteter fra avisingsplattformene 

Økte pumpekapasiteter fra lokale lagre ved avisingsplattformene, vil ikke ha 

innflytelse på størrelsen av de sentrale lagrene. Dette har bakgrunn i at korttidsnedbøren 

som er dimensjonerende for de lokale lagrene ikke er dimensjonerende 

for de sentrale lagrene.


LAGET: JOTR 

7.4 Flyavisingskjemikalier, forbruk og oppsamling 

7.4.1 Forbruk glykol og antall avisinger, organisk belastning 

Prognoser framtidig forbruk 

Fremtidige biologiske belastninger fra A-, B-, og C-glykol: 

Flybevegelser 

totalt 

Flybevegelser 

i avisingssesong 

Antall avisinger 

Glykolforbruk 

(tonn MPG) 

A-glykol (tonn 

MPG) 

B-glykol (tonn 

MPG) 

C-glykol (tonn 

MPG) 

Sesong 

2011/2012 

Sesong 

2017/2018 

Sesong 

2023/2024 

Sesong 

2029/2030 

230.000 260.000 290.000 310.000 

131.000 148.000 165.000 177.000 

9.800 11.100 12.400 13.250 

1.375 1.550 1.750 1.850 

690 – 825 780 – 930 870 – 1.040 930 – 1.110 

140 – 200 150 – 230 175 - 260 190 – 275 

110 – 140 125 – 155 140 - 175 150 – 190 

Tabell 7.4 Fremtidige belastninger av glykol til Gardermoen renseanlegg 

7.4.2 Hydrauliske belastninger fra avisingsplattformene 

Prognoser framtidig hydrauliske belastninger 

Det er gjennomført beregning for fremtidige prognoser basert på følgende: 


Beregninger er kun utført for C-glykol systemet, der hele arealet er definert 

som C-glykol hele avisingssesongen igjennom. Det vil si at beregnede mengder 

utgjør totalvolumet av oppsamlet væske, og faktisk utgjør både A-, B- og Cglykol. 

SJEKKET: SVO 43145-78-0001-0001_B03 31/49


LAGET: JOTR 

Plattformer og lokale fordrøyningsanlegg er bygd ut som angitt i tidligere tabeller 

for den enkelte plattform. 

Oppstart avisingssesong er satt til det enkelte års første registrering av nedbør 

som snø. Alle plattformer er satt i vinterstilling fra dag 1. 

Meteorologiske data for vinterhalvåret foreligger kun som døgnverdier. Det vil 

si at man i beregningene ikke har fått tatt hensyn til korttidshendelsene, som 

kan være dimensjonerende for de lokale fordrøyningsvolumene. 

2012: 

Med en fortsatt videreført C-glykol mengde på 15l/s, ser det ut til at de sentrale 

lagringsbassengene LB3 og LB4 akkurat vil være store nok, sett i forhold til en 

10-15 års hendelse. Ved 30års hendelsen vil de være for små. Det er forutsatt at 

plattform B-syd fortsatt ikke er i drift. Hvis B-syd tas i bruk, uten utvidelser og 

tiltak, vil dette generere en økning i sentral fordrøyning på ca. 5.000m3. 

2018: 

Det forutsettes en fortsatt videreført vannmengde på 15 l/s til GRA. Når utvidelsen 

av B-syd og ny plattform i vest blir etablert, vil det være behov for økte 

lagervolumer utover hva som er tilgjenglig i LB3 og LB4. Sett i forhold til en 

10-15års hendelse vil det være tilstrekkelig med nye 20.000m3. Skal det ivaretas 

en 30års hendelse må volumet økes ytterligere til ca. 30.000m3. 

2024 og 2030: 

Ingen økning av arealer. Kun eventuell klimafaktor. 

7.5 Fremtidige løsninger, oppsummering 

7.5.1 Plattformløsninger 

Tilrettelegging for flyavising på flyoppstilling er ikke aktuelt. Selv med effektiv 

bruk av sugebil, medfører det: 

• Lang takseveg til takeoff, dvs behov for lang ”hold over time” 

• Forverret arbeidsmiljø for bakkemannskaper på flyoppstilling. 

Desentralisert/remote avising på plattformer plassert sentralt i forhold til kort 

taksetid fra plattform til ”take-off”, er kommet for å bli. 

Utvidelser og nybygging knyttet til flyavising, består av: 

SJEKKET: SVO 43145-78-0001-0001_B03 32/49


LAGET: JOTR 

• Utvidelse av eksisterende plattform i nord øst, B-nord/FG3 

• Utvidelse av eksisterende plattform i syd øst, B-syd/FG4 

• Etablering av ny plattform i vest. 

Vedrørende utvidelse av eksisterende plattformer, ser vi ikke for oss at det skal 

etableres et system som teknisk sett avviker fra dagens system, for oppsamling 

og fordrøyning. Det vil si at det gjennomføres en utvidelse av eksisterende systemer, 

med utvidede lokale og sentrale fordrøyningsvolumer/bassenger. 

Etter lokal fordrøyning ved ny plattform på vestsida, kan det være aktuelt med 

dosering til spillvannsnettet i stedet for leveranse til sentrale fordrøyningsvolumer, 

FG7 og FG8. 

7.5.2 Fraksjonering/instrumertering 

Til fraksjonering mellom de ulike typer-/kategorier glykolkonsentrasjoner benyttes 

i dag tidsstyring basert på erfaringer. Fraksjoneringen kan muligens utføres 

bedre dersom man fant et godt nok og pålitelig online måleinstrument for 

glykolkonsentrasjon. 

Med bakgrunn i dette kan man også vurdere om grensene for A-, B- og Cglykol 

kan endres, slik at man får en økt mengde/volum som defineres inn under 

A-glykol. Dette kan medføre reduserte belastninger til GRA på bekostning 

av større volum som må transporteres ut fra lufthavnen til ekstern behandling. 

7.5.3 Dekker 

Skal det oppnås en tilfredsstillende oppsamling av glykolholdig overvann, er 

det viktig at overflaten er mest mulig glatt og tett. Glatt for å oppnå en raskere 

avrenning, og tett for å hindre at glykolholdig vann trenger ned i grunnen. 

Ved utvidelse av eksisterende plattformer og etablering av ny plattform må det 

arbeides videre med optimale løsninger for overflaten på avisingsplattformen. 

7.5.4 Lagringsvolumer og pumpekapasiteter 

Beregninger basert på en utvidelse av eksisterende systemer for oppsamling og 

behandling av glykolholdig overvann har gitt følgende resultater. 


Sentrale fordrøyningslagre ved FG8 dimensjoneres for 25års gjentaksintervall. 

SJEKKET: SVO 43145-78-0001-0001_B03 33/49


LAGET: JOTR 

Lokale fordrøyningsvolumer dimensjoneres for et 10års gjentaksintervall. 

Eksisterende FG stasjoner og overføringsledninger mot FG7 og FG8 benyttes i 

det nye systemet. 

Leveranse mot GRA for C-glykol holdes på dagens nivå med Qmiddel på 15l/s. 

Fordrøyningsanlegg glykol C-glykol 

FG8 (Sentralt lager) 

Utjevningsvolum 

(25års gjentaksintervall) 

(Dagens 

pumpekapasiteter) 

C-glykol 

(Maks pumpekapasitet) 

60.000 m3 60.000 m3 

Vannmengde videreført til GRA 15 l/s 15 l/s 

FG1 

Pumpekapasitet FG1 – FG8 48 l/s 76 l/s 

Utjevningsvolum C-glykol 


FG3 

2.651 m3 2.151 m3 

Pumpekapasitet FG3 – FG6 (8) 40 l/s 80 l/s 



FG2 

2.714 m3 2.100 m3 

SJEKKET: SVO 43145-78-0001-0001_B03 34/49


LAGET: JOTR 

Pumpekapasitet FG2 – FG6 (8) 36l/s 96l/s 



FG4 

880 m3 210 m3 

Pumpekapasitet FG4 –FG6 (8) 30l/s 60 l/s 



FG9 

840 m3 504 m3 

Pumpekapasitet FG9 – FG6 (8) Ikke relevant 30 l/s 



Ikke relevant Antatt 600m3 

Tabell 7.5 C-glykol - Fremtidige volumer og vannmengder-2018 

Fremtidige vannmengder kan møtes ved utbygging av eksisterende pumpekapasiteter, 

og/eller en økning av lokale og sentrale lagringskapasiteter. 

7.5.5 Pumpekapasiteter 

Kritiske pumpekapasiteter gjennom eksisterende ledninger vil være: 

B-glykol fra FG1 – FG7 

Dersom B-glykol fra FG9 tilknyttes eksisterende pumpeledning fra FG2, vil 

dimensjonen på ledningen mellom FG2 og FG1 også være kritisk. 

SJEKKET: SVO 43145-78-0001-0001_B03 35/49


LAGET: JOTR 

8 Oljeforurenset overvann 

8.1 Identifisering av oljeholdig overvann 

8.1.1 Generelt om olje i vann 

Hva skjer i en akutt situasjon der jetfuel tilføres et delvis vannfylt fordrøyningsbasseng: 

• Noe av drivstoffet vil fordampe 

• Litt vil bli løst i vann – maks 20 mg/l 

• Mesteparten vil danne en hinne som kan skimmes av på toppen av 

vannet i et bassenget 

• Det skal kraftig turbulens til for at det skal dannes emulsjoner av denne 

type drivstoff 

Hvor mye av drivstoffet som vil gå i løsning og ikke vil kunne fjernes mekanisk, 

vil avhenge av en rekke forhold som vil være stedsspesifikke. 

Diesel i vann vil oppføre seg omtrent som jetfuel i vann (ikke store forskjeller). 

Diesel er noe tyngre enn jetfuel og vil være litt mindre løselig i vann. 

Til forskjell fra jetfuel er tyngre oljer som hydraulikkolje etc. mindre løselige i 

vann og kan effektivt samles og fjernes på overflaten i et basseng. 

8.1.2 Definisjon av vannstrømmer 

Oljeholdig overvann er definert som overvann fra områder der det bedrives fueling 

av fly. I praksis innebærer dette flyoppstillingsplasser pluss andre mindre 

arealer som er tilknyttet systemet. Følgende arealer gir definisjonsmessig oljeholdig 

overvann: 

- flyoppstilling terminal + frakt 

- Oslo Lufthavn Tankanlegg, (OLT) 

- Rusegrop 

- Forsvarets fuelingområde 

- Driftsområde PSO1 

- oljeholdig grunnvann fra område 030 

SJEKKET: SVO 43145-78-0001-0001_B03 36/49


LAGET: JOTR 

Sommersituasjon: 

Overvannet fra arealene samles opp i lokale overvannsnett og ledes til fordrøynings- 

og oljeavskillingsenhetene OA1 (vest) og OA2 (øst). Enhetene har overløp 

til steinmagasin. Fra disse enhetene ledes vannet til jordrenseanlegg hhv. 

øst- og vestlig anlegg. 

Vintersituasjon: 

Flyoppstillingsområdene inngår i dekkeavisingen (formiat). Avrenningen går til 

pumpestasjonene i OA1/2 som inngår i formiatsystemet. Fra OA1/2 pumpes 

formiatvannet til åpne bassenger på østsiden av flyplassen (DA6). Herfra mates 

vannet inn til GRA. (Kfr eget kap knyttet til håndtering av formiatholdig overvann.) 

8.2 Komponenter i overvannssystemet 

Oppsamlingssystemet består av langsgående slisserenner koblet til sandfang. 

Avløpet går videre til OA1/2. 

Akuttsystemet benytter det samme rennesystemet. Sandfangene har egne utløp 

til akuttledning beliggende under normalt vannivå i sandfanget. Utløpene åpnes/lukkes 

med ventiler som styres fra panel på gate. Ved akutt utslipp åpnes 

ventilen og all avrenning går til akuttledningen og videre til oppsamlingstank i 

OA1/2. 

Fordrøyning og oljeavskilling skjer i OA1/2. Utløpet fra fordrøyningsenheten 

tas fra vannoverflaten (drar av oljeholdig vann). I ettertid er OA1 bygget om til 

dykket utløp. 

Jordrenseanlegg på øst og vestsiden består av 6 infiltrasjonsceller à 1000 m 2 . 

Begge anleggene har plass til 2 ekstra celler. Anlegg øst består av et sandfilter 

iblandet torv. Anlegg vest består av tidligere oljeforurenset sand. RGA-teknisk 

har en egen celle på 150 m 2 beliggende på vestsiden. 

Filteroppbygging: 

- Buffermagasin og fordelingslag: 1,45 m (stein/pukk) 

- Filtermasse: 2,00 m (sand) 

- Diffusjonslag: 0,30 m (sand) 

I henhold til overordnet brukerhåndbok for jordrenseanlegg, har anleggene en 

hydraulisk kapasitet på 70 l/s tilsvarende 1000 l/døgn x m 2 . Med gjeldende utslippskrav 

for OA1-2 (


LAGET: JOTR 

8.2.1 Beredskapssystem 

I forbindelse med tanking av fly (søl, uhell) kan akutte utslipp av jetfuel på 

bakken inntreffe. På hver flyoppstilling har man 3 ulike beredskapstiltak til rådighet 

for å avverge utslipp til overvannssystemet 

• Avstenging av fuelsystemet (stoppe pumper) 

• Tilkalling av brannvesen som iverksetter oppsamling av utslippet (beredskapstid 

90 sek) 

• Oppsamling av utslippet i separat beredskapssystem (gjelder ikke fjernoppstilling). 

Utslipp som renner av til overvannsrenne ledes til egen ledning 

og oppsamlingstank (i OA1/2). Utslippet styres til akuttsystemet via 

ventiler i overvannskummene. Styringen av ventilene skjer manuelt ved 

gate. Dagens overvannssystem har totalt 40 ventiler for styring av akutte 

utslipp. Volumet i oppsamlingstanken er på 150m 3 , og tilsvarer 2 påslipp 

under dimensjonerende regn i 24 timer. 

Spill og uhell representerer en risiko for flysikkerhet og HMS generelt. Nødvendigheten 

av gode rutiner og beredskap for å forhindre utslippshendelser 

spiller på lag med behovet for å beskytte miljøet. 

Data Vest / OA 1 Øst / OA 2 

Tilrenning OA1/2 

Tilrenning jordrenseanlegg 

direkte 

Fordrøyningsvolum: 

- basseng 

- oppstrøms ledningsnett 

OSL: 91900 m 2 

Forsvaret: 12700 m 2 

300 + 390 m 3 

580 m 3 

OSL: 70600 m 2 

Rusegrop: 10800 m 2 

300 m 3 

420 m 3 

Beredskapsvolum 150 m 3 150 m 3 

Oljeavskiller (lamellavsk.) 

- dagens kapasitet 

- maks anleggskapasitet 

160 l/s 

200 l/s 

120 l/s 

200 l/s 

SJEKKET: SVO 43145-78-0001-0001_B03 38/49


LAGET: JOTR 

Jordrenseanlegg – fordelings-/buffervolum: 

- dagens volum 

- maks anleggsvolum 

Jordrenseanlegg – infiltrasjonskapasitet: 

- dagens kapasitet 

- maks anleggskapasitet 

2250 m 3 

3000 m 3 

70 l/s 

90 l/s 

2250 m 3 

3000 m 3 

70 l/s 

90 l/s 

Tabell 8.1. Dagens system for oljeholdig overvann – arealer, volum og kapasiteter 

(utbygd kapasitet i dag og maks kapasitet ved full utbygging) 

8.3 Erfaringer 

Det er svært sjeldent påvist olje i OA1/2 (tilnærmet 1 gang i året). OSL har målinger 

fra utløpet fra oljeavskillerene for perioden 2000 – 2007. Av 25 prøver lå 

8 prøver i OA1 og 4 prøver i OA2 under deteksjonsgrensen (5 ug/l). Gjennomsnittet 

for de øvrige prøvene var 180 ug/l i OA 1 og 373 ug/l i OA 2. Maksimumsverdiene 

var 800 ug/l i OA 1 og 9900 ug/l i OA 2. Kravet til oljeinnhold i 

utløpet fra OA 1/2 er 5000 ug/l. 

Olje i overvannet er knyttet til søl, spill og overfylling ved fueling og eventuelt 

drypp fra kjøretøyer. Oljedrypp fra flyene forekommer, men i begrenset omfang 

som følge av de høye kravene til teknisk standard. 

Mindre utslipp i form av søl og spill på flyoppstillingen skjer jevnlig (ukentlig). 

God beredskap fra brannvesenet gjør at utslippene samles opp på overflaten før 

det når frem til overvannsanlegget. Systemet for oppsamling av akutte utslipp 

har ikke vært benyttet siden åpningen av flyplassen (9 år). 

Kapasiteten i OA1/2 er ikke tilstrekkelig ved større nedbør. På ekstremdager 

går utskillerne i OA1/2 fulle og pumpene for formiatvann kjøres for fullt (kapasitet 

80-90 l/s) for å hindre at stasjonene drukner. Erfaringer viser at mest kritiske 

hendelser oppstår ved ½ times regn på sommeren. 

Det samles mye slam i OA1/2. Sjikanerister ved innløp til fordrøyningsenhetene 

rengjøres 4 ganger pr år (søppel, løv, finslam – verst på høsten etter blomstringen). 

Det er lite slam på bunnen av fordrøyningsenhet. I oljeavskillerene 

dannes mye slam på lamellpakka og på bunnen. Dette medfører mye vedlikehold 

med årlig rengjøring. Slammet reduserer funksjonen til lamellene. En mulig 

årsak er at slammet primært er flyteslam (blomsterstøv etc). Flyteslammet 

SJEKKET: SVO 43145-78-0001-0001_B03 39/49


LAGET: JOTR 

dras over til lamellene pga overflateutløp fra fordrøyningsenheten. I senere tid 

er utløpet i OA1 bygget om til dykket utløp. 

Jordrenseanleggene har fungert bra. OSL har nivåmåler i innløpskummen som 

fordeler vannet til de enkelte cellene. Det er ikke registrert oppstuvning i anleggene 

ved vedvarende nedbør. Sprederørene er spylt et par ganger. Det er ikke 

registrert infiltrasjonsmessige problemer eller olje i det rensede vannet. 

8.4 Fremtidige løsninger 

8.4.1 Omfang 

Arealer for fremtidig utbygging T2 er sammenstilt i tabell 8.2. Utbyggingen 

øker arealet med oljeholdig overvann fra flyoppstilling med ca 77 000 m 2 dvs 

50% økning av dagens areal til totalt 240 000 m 2 . 

Dagens løsning for oljeholdig overvann fra T1 forblir uendret. Tilførselen fra 

Forsvaret, rusegrop, OLT og O30 forblir også uendret. 

Når det gjelder overvann fra T2 er målsetningen å samkjøre dette med dagens 

system med nødvendig oppgradering av kapasiteten. Både OA1/2 og jordrenseanlegget 

har muligheter for kapasitetsutvidelse. Dagens jordrenseanlegg er med 

hensikt plassert sør for grunnvannsskillet for å beskytte grunnvannet. 

Utbyggingsareal og ferdigstillelse 

- år 

2012 – T2 fjernoppstilling: 

- flyoppstilling 

- kjøreareal 

2012 - T2 Pir: 


- kjøreareal 

2018 – T2 Pir: 


- kjøreareal 

Sum utbyggingsareal T2: 


Vest Øst 

18000 

7300 

11200 

8400 

9600 

4200 

38800 

18000 

7300 

11200 

8400 

9600 

4200 

38800 

SJEKKET: SVO 43145-78-0001-0001_B03 40/49


LAGET: JOTR 

- kjøreareal 19900 19900 

*Flyoppstilling T1 som utgår 

v/utbygging T2 

*Overføres til takvann 

9000 7500 

Tabell 8.2. Arealer til flyoppstilling (= oljeholdig overvann) og kjørearealer for T2utbyggingen 

med avrenning til hhv. vest og øst (m 2 ). 

Flyoppstilling vestsiden 

Areal / ferdigstillelse - år Areal, m 2 

Flyoppstilling – 2012 22500 

Flyoppstilling – 2018 23500 

Sum flyoppstilling 46000 

Kjøreareal – 2012 13500 

Kjøreareal – 2018 6100 

Sum kjøreareal 19600 

Tabell 8.3. Arealer ny flyoppstilling på vestsiden (m 2 ). 

8.4.2 Fremtidig løsning 

Dagens system representerer en betydelig sikkerhet mot forurensning basert på 

4 barrierer: 

Oppsamling på overflaten (brannvesenet), oljeavskiller m/fordrøyning, jordrenseanlegg 

og beredskapstank for akutte utslipp. 

Utvidelsen av flyplassen med tilhørende oppdimensjonering av eksisterende 

system betinger at man analyserer mulighetene for å optimalisere funksjonen i 

dagens løsning. Omfang og sannsynlighet for utslipp, innebygde barrierer og 

sikkerheten i barrierenes funksjon må balanseres i forhold til konsekvensene av 

utslipp. En funksjon som kan endres i det fremtidige systemet er: 

SJEKKET: SVO 43145-78-0001-0001_B03 41/49


LAGET: JOTR 

• Fordrøyningsbasseng utnyttes til oppsamling av akutte utslipp. Med en slik 

løsning kan separat ledningsnett og tank for akutte utslipp utgå. For OA1/2 

er det i utgangspunktet lagt til grunn at dagens system skal bestå, men for 

T2 anbefales at det ikke bygges separat akuttsystem. Løsningen forutsetter 

at fordrøyningsbassengene utformes for tilførsel av olje i form av dykkede 

utløp, utstyr for skimming av olje, ventilasjon etc. 

Løsning T2 

Behandlingen av oljeholdig overvann fra T2 foreslås basert på følgende løsning: 

• Nytt fordrøyningsbasseng på øst- og vestsiden i tilknytning til nye fjernoppstillingsplasser. 

Bassengene har kombinert funksjon for fordrøyning, 

forsedimentering og oppsamling av akutte utslipp. På vinteren vil bassengene 

inngå som del av formiatsystemet. Bassengene tilknyttes OA1/2. Volum 

basseng vest = 4.500 m 3 og øst = 15.000 m 3 . 

• Oljeavskillerene OA1/2 bygges ut til full kapasitet, dvs økes med hhv 40 

l/s (vest) og 80 l/s (øst). Vann fra de nye fordrøyningsbassengene ledes hit. 

• Jordrenseanleggene utvides til maksimal kapasitet (2 ekstra celler på øst og 

vestsiden) 

Løsning vestsiden 

Det foreslås samme løsningsprinsipp for flyoppstillingsområdet på vestsiden 

som for ny terminal T2: 

• Overvannet ledes til fordrøyningsbasseng som ivaretar funksjoner for fordrøyning, 

forsedimentering, oppsamling av akuttutslipp, enkel oljeavskilling 

og opplegg for skimming av olje/fuel 

• Fra fordrøyningsbasseng ledes vannet til et jordrenseanlegg. Overvannet 

foreslås ikke behandlet i lamellavskiller før utløp til jordrenseanlegget. Fra 

jordrenseanlegget ledes det rensede vannet til vassdrag (nordre kulvert) 

På vestsiden er løsmassene mer finkornige enn i østlig del av flyplassen. Dessuten 

står grunnvannspeilet høyt (2-2,5 m dyp). Forutsetningene for infiltrasjon 

av overvannet er således ikke gunstige. Det foreslås at et jordfilter bygges opp 

kunstig og at anlegget bygges isolert fra omgivelsene. Det rensede vannet dreneres 

ut i bunnen av anlegget og kan således kontrolleres og eventuelt returpumpes 

til jordfilteret før utløp til vassdrag. Filteret bygges opp av et medium 

som gir en mest mulig effektiv rensing av olje. I utformingen av anlegget må 

det legges stor vekt på løsninger for jevn fordeling av vannet over hele filterflaten 

slik at man får et mest mulig arealeffektivt anlegg. I tillegg må det legges 

SJEKKET: SVO 43145-78-0001-0001_B03 42/49


LAGET: JOTR 

vekt på en gunstig utforming for drift, optimalisering av renseprosessen og tilgang 

for rehabilitering av anlegget. 

Batchvis pumping av vannet til jordrenseanlegg gir stor frihet i plasseringen av 

anlegget samt at effektiviteten og robustheten i rensingen økes. 

Dimensjonering jordrenseanlegg vest: 

Basert på dimensjoneringen av dagens jordrenseanlegg for oljeholdig overvann, 

vil et jordrenseanlegg på vestsiden dekke følgende arealer: 

Avrenning fra flyoppstilling: 3000 m 2 

Avrenning fra flyoppstilling + kjørearealer: 4300 m 2 

Dette gir følgende data for fremtidig løsning: 

Areal/volum/kapasitet 

T2 areal: 


- kjøreareal 

Sum 

T2 nye fordrøyningsvolum 

Vest/OA1 Øst/OA2 

38.800 m 2 

19.900 m 2 

58.700 m 2 

38.800 m 2 

19.900 m 2 

58.700 m 2 

4.500 m 3 10.000 m 3 

Utløp fra fordrøyning T2 40 l/s 80 l/s 

Justering av dagens areal til 

OA1/2 

Fordrøyning OA1/2 

Samlet kapasitet oljeavskillere 

Fordrøyning jordrenseanlegg 

Utløp fra jordrenseanlegg 

91.900 – 9.000 = 

82.900 m 2 

1.270 m 3 

70.600 – 7.500 = 

63.100 m 2 

720 m 3 

200 l/s 200 l/s 

3.000 m 3 3.000 m 3 

90 l/s 90 l/s 

Tabell 8.4. Forutsetninger for beregninger av fremtidig løsning: 

SJEKKET: SVO 43145-78-0001-0001_B03 43/49


LAGET: JOTR 

9 Naturbasert rensing 

9.1 Lokalitet 

En filterløsning krever store arealer der grunnforholdene har god infiltrasjonskapasitet. 

Mulig areal kan være syd for avisingsplattform B-syd. Skogarealer 

øst for Gardermoen renseanlegg (GRA) kan også være aktuelle. 

9.2 Renseløsning 

En vanskelighet ved å benytte infiltrasjonsløsninger på Gardermoen har vært 

inhomogene grunnforhold som skaper begrensninger for hydraulisk og rensemessig 

kapasitet. Inhomogenitetene gjør det også vanskelig å kontrollere renseløsningens 

virkning. I tillegg kommer som nevnt vanskeligheten å oppnå jevn 

belastning på filterflaten. 

Aktuelle metoder som kan bidra til å løse de nevnte begrensningene: 

− Rensefilteret bygges opp kunstig av bearbeidede masser med en homogen 

sammensetning 

− Tilførselen av vann til filteroverflaten skjer vha dryppslanger eller dysespredning 

som gir en jevn overflatebelastning 

− Filteret bygges med en tett bunn for oppsamling av det rensede vannet. 

På den måten oppnås en kontroll av renseeffekten og mulighet for refiltrering 

av vannet gjennom flere filtertyper før utløp til resipient. 

Anleggstypen gir muligheter for å bygge anlegget i det nivået som er mest hensiktsmessig 

– over/under bakkenivå. Anlegget gir også fleksibilitet i forhold til 

utledning av renset vann. 

9.3 Utprøving og testing 

Det er behov for å kjøre forsøks- og testanlegg for å kunne besvare mange av 

de spørsmålene som er reist. Tidligere undersøkelser av jordrensing av formiat 

og glykol kan gi nyttig informasjon til planlegging av et forsøksprogram. 

9.4 Konklusjon 

Naturbaserte renseløsninger kan ikke erstatte nåværende løsninger med leveranse 

av overvann med avisingskjemikalier til GRA. 

SJEKKET: SVO 43145-78-0001-0001_B03 44/49


LAGET: JOTR 

Naturbaserte løsninger kan være et godt supplement, spesielt for de veldig lave 

forurensningskonsentrasjonene, som vi helst ikke vil ha inn på anlegget ved 

GRA. 

SJEKKET: SVO 43145-78-0001-0001_B03 45/49


LAGET: JOTR 

10 Gardermoen renseanlegg 

10.1 Når er kapasiteten på Gardermoen renseanlegg 

oppbrukt? 

Tabell 10.1 viser estimerte framtidige tilførsler til GRA, sammen med beregnet 

kapasitet for vanndelen. Dersom avløpsvann fra Kløfta renseanlegg 

overføres til GRA vil man overskride beregnet kapasitet på GRA med hensyn 

på vannmengde og SS-belastning allerede i år 2012. Nå er det ledig kapasitet 

i slambehandlingen, slik at litt ekstra SS ikke er kritisk. Man er 

imidlertid tett oppunder dimensjonerende kapasitet også for KOF, slik at 

man i praksis må basere seg på at renseanlegget må bygges ut i ca. år 2012 

dersom avløpsvannet fra Kløfta overføres til Gardermoen. 

Belastningssituasjon Vannmengde KOF SS Total N Total P 

m3/d kg/d kg/d kg/d kg/d 

2012, eks Kløfta ra 13915 9913 2456 427 73 

2012, inkl Kløfta ra 18059 12158 3590 571 96 

2018, eks Kløfta ra 15592 11402 2942 512 87 

2018, inkl Kløfta ra 20539 14082 4297 683 114 

2024, eks Kløfta ra 17395 13122 3532 614 105 

2024, inkl Kløfta ra 23302 16323 5149 818 137 

2030, eks Kløfta ra 19476 15350 4198 730 124 

2030, inkl Kløfta ra 26529 19171 6129 974 163 

Kapasitet for GRA 17200 12350 3115 604 96 

Tabell 10.1: Estimerte framtidige tilførsler til GRA, sammen med beregnet 

kapasitet for vanndelen. (Basert på 15 l/s C-glykol og 60 l/s 

formiatholdig vann som dimensjonerende belastninger.) 

Uten overføring av avløpsvann fra Kløfta viser tabell 10.1 at GRA vil ha 

tilstrekkelig kapasitet fram til en gang mellom år 2018 og år 2024. Interpolering 

indikerer at man vil ha tilstrekkelig kapasitet til år 2021. 

Ved å øke utjevningsvolumet for formiatholdig overvann fra 160.000 m 3 til 

227.000 m 3 kan dimensjonerende overføringskapasitet for formiatholdig 

overvann til GRA reduseres fra 60 l/s til 30 l/s. Dermed vil de dimensjonerende 

verdiene for fremtidige tilførte vannmengder og mengder av organisk 

stoff bli noe lavere enn vist i Tabell 10.1. Ved overføring av avløpsvann fra 

Kløfta vil man likevel nå dimensjonerende mengde SS i år 2012, slik som 

før. For organisk stoff og nitrogen vil man nå dimensjonerende kapasitet i 

år 2013 eller år 2014. Dimensjonerende hydraulisk kapasitet vil man nå i 

2016. Selv med maksimalt 30 l/s formiatholdig overvann må derfor GRA 

SJEKKET: SVO 43145-78-0001-0001_B03 46/49


LAGET: JOTR 

bygges ut i år 2013 dersom avløpsvannet fra Kløfta skal overføres til GRA. 

Sammenlignet med en dimensjonerende formiatmengde på 60 l/s betyr dette 

at en utbygging av vanndelen på GRA kan utsettes med bare 1 år. 

Uten overføring av avløpsvann fra Kløfta og med dimensjonerende mengde 

formiatvann på 30 l/s vil man ha nok hydraulisk kapasitet til år 2030. Man 

vil imidlertid overskride beregnet kapasitet for SS i år 2019 eller år 2020, 

for KOF i år 2022 eller år 2023 og for total N i år 2023. Det anbefales derfor 

at vanndelen bygges ut seinest i løpet av år 2022. Også uten overføring 

av avløpsvann fra Kløfta kan derfor utbygging av vanndelen på GRA utsettes 

med ett år dersom dimensjonerende tilførsel av formiatholdig overvann 

reduseres fra 60 l/s til 30 l/s. 

Uten tiltak på slamsiden vil man relativt raskt overskride kapasiteten på deler 

av slambehandlingen, på grunn av begrenset kapasitet på pumping av 

avvannet slam til slamsilo og begrensninger på hygieniseringen av slam i 

råtnetankene ved termofil drift. Dersom man øker kapasiteten for pumping 

av avvannet slam, samt legger om til parallell drift og termofil utråtning i 

begge råtnetankene, kan man håndtere minst dobbelt så mye slam som i dag. 

Dersom vi noe forenklet forutsetter at økningen i slamproduksjon følger økningen 

i tilførsel av organisk og partikulært stoff, betyr dette at slamproduksjonen 

ikke vil bli fordoblet før vi har passert år 2024. 

10.2 Tiltak for å øke kapasiteten i vanndelen 

I vanndelen vil det være vanskelig å øke kapasiteten uten en generell utvidelse 

av hele anlegget. Grunnen til dette er at når man overskrider kapasiteten 

i vanndelen, gjør man dette for flere faktorer samtidig, både hydraulisk, 

for belastning av organisk stoff og for belastning av nitrogen. Man vil også 

ha brukt opp kapasiteten for eksisterende blåsemaskiner. 

Både hovedanlegget og forrenseanlegget har i dag en maksimal fylling av 

biofilmmedium på 60 %. Fyllingsgraden kan økes til 65 %, uten at man 

forventer problemer med omrøringen i reaktorene. Dermed kan kapasiteten 

til fjerning av organisk stoff og nitrogen økes med ca. 8 %, forutsatt at man 

har ledig hydraulisk kapasitet og at blåsemaskinene klarer å holde tilstrekkelig 

høy oksygenkonsentrasjon i aerobe reaktorer. 

10.3 Tiltak for å øke kapasiteten i slamdelen 

På slamsiden kan man bidra med en ca. 10 % økning av kapasiteten i vanndelen 

(biologisk trinn) og redusere kjemikaliebehovet ved kjemisk felling 

SJEKKET: SVO 43145-78-0001-0001_B03 47/49


LAGET: JOTR 

dersom man flytter mottakspunktet for septikslam tilbake til opprinnelig 

sted i slamdelen. 

Kapasiteten på hygienisering av slam ved nåværende driftsform av råtnetankene 

kan økes med ca. 50 % (til 150 m 3 /d med 6 % TS) ved å øke pumpekapasiteter 

for inn- og utpumping av slam. Deretter kan kapasiteten økes 

ytterligere til ca. 300 m 3 /d ved omlegging til parallellkjøring og termofil utråtning 

i begge tankene. 

Kapasiteten på avvanningsutstyret er avhengig av hvor mange timer man 

ønsker å kjøre sentrifugene pr. uke og den reelle kapasiteten på hver sentrifuge 

med dagens løsning for overpumping til slamsilo for avvannet slam. 

Ved å bygge om opplegget for pumping av slamkake til siloen, slik at begge 

sentrifugene kan kjøres samtidig, vil kapasiteten på avvanningsutstyret være 

tilstrekkelig inntil sentrifugene allikevel må byttes ut p.g.a. slitasje. 

10.4 Håndtering av kaldt overvann og tynt formiatvann 

Store mengder med kaldt overvann fra OSL reduserer vanntemperaturene i 

de biologiske reaktorene på GRA, og dette kan være uheldig. På GRA har 

man observert at vanntemperaturen synker når man pumper inn mye formiatholdig 

overvann. 

Pilotforsøk utført før man bygde forrenseanlegget for C-glykol, viste at effektiviteten 

i forrenseanlegget sank merkbart ved en vanntemperatur på 3,5 

ºC. Generelt sett ble det anbefalt å holde vanntemperaturen så høy som mulig. 

Temperaturer fra driftsjournalen på GRA, målt i flokkuleringen, viser at 

man i hele 2005 hadde en temperatur på minst 6 ºC. I år 2006 hadde man 9 

dager i april med temperaturer under 5 ºC. For å holde aktiviteten i forrenseanlegget 

oppe på dimensjonerende nivå, bør vanntemperaturen definitivt 

være over 5 ºC. 

Ved bygging av forrenseanlegget ble det vurdert å varmeveksle innkommende 

C-glykol mot ferdig renset avløpsvann på GRA. Kostnadene den 

gang ble vurdert til å være for store i forhold til den effekten man ville oppnå, 

fordi vannmengdene med C-glykol er mindre enn vannmengdene med 

kaldt formiatholdig overvann. Det formiatholdige overvannet kommer inn 

sammen med kommunalt avløpsvann, og varmeveksling av alt avløpsvannet 

er ikke realistisk. 

Et annet problem man har med formiatholdig overvann er at dette ofte har 

svært lave konsentrasjoner av organisk stoff og dermed fører til en betydelig 

fortynning av det kommunale avløpsvannet. OSL har i perioder hatt store 

lagre av formiatholdig overvann hvor konsentrasjonen av KOF har vært lavere 

enn i det rensede avløpsvannet som slippes ut fra GRA. 

SJEKKET: SVO 43145-78-0001-0001_B03 48/49


LAGET: JOTR 

For å løse problemene med både kaldt overvann og overvann som periodevis 

har meget lavt innhold av KOF, bør det vurderes å legge en egen ledning 

for formiatholdig overvann fra OSL og helt fram til GRA. Med egne ledninger 

for både C-glykol og formiatholdig overvann helt fram til GRA bør 

man på nytt vurdere muligheten for å varmeveksle disse to vannstrømmene 

mot ferdig renset avløpsvann. Dersom man kan heve vanntemperaturen i 

forrenseanlegget med 1 ºC, øker man den biologiske kapasiteten med ca. 10 

%. En temperaturøkning gir derfor en ekstra sikkerhet i det biologiske rensetrinnet. 

For å kunne utnytte denne økte kapasiteten må man selvfølgelig 

ha nok blåsemaskinkapasitet og hydraulisk kapasitet i anlegget. 

Med egen ledning for formiatholdig overvann helt fram til GRA bør det 

legges opp en mulighet til å kjøre dette i omløp til utløpet fra GRA. Et slikt 

omløp kan legges nedstrøms en eventuell varmeveksler, for å unngå at kaldt 

overvann senker temperaturen på den varme siden av varmeveksleren. For 

å kunne kjøre overvann i omløp må man få en tillatelse fra SFT, som regulerer 

hvor mye vann som kan slippes ut, og hvilke konsentrasjoner man kan 

ha i dette vannet. 

Direkte utslipp av kaldt og tynt overvann vil være svært gunstig for GRA, 

ved at vanntemperaturen i renseanlegget øker og den hydrauliske belastning 

minker. 

SJEKKET: SVO 43145-78-0001-0001_B03 49/49

Vedlegg 2 - Hovedplan vannhåndtering - Oslo Lufthavn

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?