Rapport fra nordisk konferanse om friluftsliv og psykiske helse

Rapport fra nordisk konferanse 

om friluftsliv og psykiske helse 

Asker, Sem, Norge 17. – 18. September 2007 

NaKuHel-senteret 

Konferansen ble arrangert i samarbeid med: 

Asker kommune, Akershus fylkeskommune og Fylkesmannen i Oslo og Akershus. 

Nycomed Pharma i Asker har også støttet konferansen med økonomiske ressurser.

Utgiver: Det nordiske prosjekt - Friluftsliv og psykisk helse 

Design, layout og produksjon: Mac & Alt, mac-oalt@online.no 

For- og baksidefoto: Morten Strandhus - Mac & Alt

FORORD 

Den nordiske konferansen "Friluftsliv og psykisk helse" ble avholdt 17. - 18. September på Sem Gjestegård i Asker med 

ca. 120 deltakere fra Danmark, Island, Norge og Sverige. I denne rapporten har vi samlet innlegg, referater og refleksjoner 

fra konferansen mellom to permer. 

Konferansen hadde som målsetting å dele kunnskap og erfaringer fra forskning og praksis i Norden om sammenhenger 

mellom friluftsliv og vår psykiske helse. Siktemålet var å få fram relevant materiale til prosessen som skal lede fram til en 

plattform (manifest) for det videre arbeidet på dette feltet i Norden. 

Målgrupper var ulike aktører innen organisasjonslivet, fra det offentlige; herunder fagfolk, forvaltning, forskning/utdanning 

og representanter med egenerfaring. 

Konferansen var et viktig element i det nordiske prosjektet ”friluftsliv og psykisk helse”. Selve prosjektet har vært støttet av 

Nordisk Ministerråd ved Arbeidsgruppe for natur, friluftsliv og kulturmiljø (NFK) og Miljøverndepartementet i perioden 

2006-2008. 

Våren 2005 tok det norske Miljøverndepartementet initiativ til et samarbeid med Nasjonalt Senter for Natur - Kultur - Helse 

(NaKuHel) i Asker. Målet var å sette et sterkere søkelys på forholdet mellom friluftsliv og psykisk helse i samband med 

markeringen av ”Friluftslivets år”. Det resulterte i et fagseminar på NaKuHel (Sem i Asker) høsten-05 med den daværende 

norske miljøvernminister i spissen. 

Med dette som bakgrunn og utgangspunkt har Nordisk Ministerråd sammen med Miljøverndepartementet finansiert et 

prosjekt med følgende etappemål: 

1) Lage en oversikt over relevante offentlige og ideelle institusjoner, forskning, ressurspersoner, prosjekter og rapporter og 

etablere et nettverk i Norden med relevans for hovedmålsettingen. 

2) Planlegge og gjennomføre en nordisk fagkonferanse om temaet høsten 2007 på Sem i Asker (Norge). Her vil en invitere 

forskere og forvaltere innen friluftsliv og folkehelse til å møte praktikere på de to fagområdene (repr. for organisasjoner, 

helsepersonell fra særskilte institusjoner og kommunehelsetjenesten, mm.). Medvirkningsaspektet skal understrekes 

ved at også representanter fra brukersiden (klienter/pasienter) inviteres med. 

3) Konferansen skal munne ut i et policynotat/manifest - med grunnlag i materiale fra de to foregående fasene. 

Dette vil utgjøre selve plattformen som planlegges ferdig innen utgangen av 2008. 

Konferansen første dag hadde som overskrift ”Fokus på problemstillinger og kunnskapsgrunnlaget”. Dette temaet var søkt 

belyst ved hjelp av faglige innledninger og presentasjon av relevante, lokale prosjekter gjennom befaringer. Dag to hadde 

fokus på” Prosjekter/eksempler/praktiske tiltak”. Den var også todelt og rommet faglige innledninger og mer inngående, 

tematisk bearbeiding i seks sesjoner. Sesjonene var søkt avgrenset til temaer av relevans for manifestet og bestod av faglige 

introduksjoner, dialog og anbefalinger. Referatene herfra er gjengitt i denne rapporten. 

Konferansen ble til i et samarbeid mellom det nordiske prosjektet og mange bidragsytere – både praktisk, økonomisk og 

faglig. Programkomiteen har bestått av Øyvind Sørbrøden (Senter for egenutvikling), Kristin Bredal Berge og Elin Valla 

(NaturKultur og Helsesenteret i Asker) og Espen Koksvik (Miljøverndepartementet). I tillegg har flere med tilknytning til 

NaKuHel bidratt med uvurderlig innsats både i forberedelser, gjennomføring og etterarbeid. Et sentralt bindeledd i 

kommunikasjonen med omverden har vært prosjektets hjemmesider. Teknisk redaktør for disse har vært Martin Vånar ved 

NaKuHel. 

I planleggingen og gjennomføringen av befaringene har medarbeidere ved ulike etater i Asker kommune, fra Blakstad 

sykehus og Friskvernklinikken stilt sporty opp og presentert sine prosjekter og erfaringer inn mot temaet. 

Videre har Asker kommune med ordføreren i spissen bevilget et generøst tilskudd til selve konferansen. Også Akershus 

fylkeskommune, Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Nycomed Pharma i Asker har støttet selve konferansen med 

økonomiske ressurser. 

Sist, men ikke minst har ordstyrere, innledere, sesjonsledere og referenter levert verdifulle, faglige bidrag til konferansen. 

Denne konferanserapporten har blitt til gjennom et samarbeid mellom følgende tre redaktører: Øyvind Sørbrøden og Espen 

Koksvik fra prosjektet og Annette Bischoff (Høgskolen i Telemark, Bø). Sistnevnte stilte sporty opp og erstattet på kort varsel 

en av innlederne første dag, og har på bestilling samlet sine inntrykk og refleksjoner fra konferansen i en egen 

oppsummering. Den er tatt inn mellom disse to permene. Sørbrøden har hatt hovedansvaret for sammenstilling og 

publisering av alt materialet. 

Jeg vil på vegne av Miljøverndepartementet og det nordiske prosjektet, rette en stor takk til alle dem som gjennom 

planlegging, gjennomføring og deltakelse bidro til at dette ble en vellykket konferanse. 

Mai 2008 

Espen Koksvik, prosjektleder 

3

Prosjektets videre arbeid med forskning og formidling 

Det jobbes kontinuerlig med å bygge opp en nordisk kontaktliste med personer, institusjoner og organisasjoner med 

kompetanse og interesse for feltet. Den har dannet grunnlag for bl.a.invitasjoner til forskersamlingen (jan.-07) og 

konferansen (sept.-07) og vil på sikt bli selve fundamentet i et nordisk nettverk. 

Vi hadde i januar-07 en nordisk forskersamling og jobber videre med å etablere et eget tverrfaglig forskerforum. 

På lengre sikt er målet å fremme et felles prosjektforslag til Nord Forsk (2009) på temaet. En egen gruppe har tatt på seg 

ansvaret for dette ”delprosjektet”. Det blir en forskersamling i Bø i Telemark 22-23 sept. 2008. 

Det er etablert en egen profil og hjemmeside for prosjektet. 

Se. http://www.nakuhel.no/Friluftpsykhelse/ 

Denne har vært under kontinuerlig oppbygging, men ble lansert i en kvalitetssikret versjon medio mai 2007. 

Prosjektet har hatt en særskilt logo siden begynnelsen av 2007. 

4

Innhold 

1. Forord 3 

2. Det gjennomførte program 6 

3. Det største helsehuset: Naturen. Per Fuggeli, professor i samfunnsmedisin 8 

4. Foredragene til Ellinor Major, Marit Sørensen/Nils Torp, Annette Bischoff og Egil W. Martinsen 10 

5. Skogens betydning for folkehelsa ved Merete Larsmon og Arne Høgelid 41 

6. Barnets utomhuslek – Den vuxnas rekreation ved Fredrika Mårtensson 42 

7. Naturens verdi i ulike livsfaser ved Johan Ottosson 58 

8. Det grønnes betydning for menneskets mentale velbefinnende ved Britt-Louise Theglander 60 

9. Elementer til en nordisk plattform. Gruppereferater. 61 

10. Torill Moes power point presentasjon i gruppe E/F 67 

11. Momenter fra Gunnars Tellnesóppsummering i plenum. 75 

12. Friluftsliv og psykisk helse – en konferansekommentar ved Annette Bischoff 75 

Vedlegg 

1. Deltakerliste 79 

2. Friluftsliv og helse. En kunnskapsoversikt 81 

5

2. Det gjennomførte program 

Mandag 17. September: 

Fokus på problemstillinger og kunnskapsgrunnlaget 

Programsekvens 

0900 – 1000 Ankomst/registrering 

1000 – 1230 Sem Gjestegård. Åpning i plenum 

Det største helsehuset: Naturen 

Psykiske lidelser – framtidens helseutfordring nr. 1 

Friluftsliv og menneskesinnet 

1230 – 1330 Sem Gjestegård 

1330 – 1400 Pause 

1415 – 1630 Besøk på aktuelle steder som belyser 

konferansens tema 


1700 – 1830 Sem Gjestegård, 

Friluftsliv brukt i behandling 

Derfor er friluftsliv viktig for den psykiske helsa 

18:30 – 20.00 19.30 – 20.00 Forfriskninger/bli kjent 


6 

Detaljert program 

Kaffe/te 

1000 – 1015 Kulturinnslag v/Lars Hauge, NaKuHel Norge 

1015 – 1030 Ordfører Morten Strand ønsker velkommen 

1030 – 1115 Per Fugelli, professor dr.med. Universitetet i Oslo 

1115 - 1145 

Ellinor Major, avdelingsdirektør Sosial- og helsedirektoratet 

1145 – 1230 Marit Sørensen, professor og Nils Fr Torp, 

cand.scient og bruker, Norges Idrettshøgskole 

Lunsj 

Besøk på NaKuHel - senteret. 

Omvisning og presentasjon av aktiviteter/prosjekter. 

1. Blakstad sykehus v/Jorun Sundfør Gompen: Friluftsliv og 

fysisk aktivitet, en naturlig del av sykehusets tilbud 

2. Asker kommune v/Svein Einarsbøl: 

Trenings- og friluftslivskontakter 

3. Jansløkka skole v/Else Beitnes Johansen og Olav Grosvold: 

Bedre kjent med nærmiljøets natur og kultur. Besøk til og 

orientering om ”Gapahuken” / NaKuHel-senteret v/ Olaf 

Lysdahl: Arbeidstrening i det grønne! (Vær godt kledd!) 

4. Hval gård barnhage v/Anders Farstad og NaKuHel 

Barnehagen v/Knut Dalbakk 

5. Friskvernklinikken i Asker v/Hilde Røger Løtveit og Ingeborg 

Landstad. Fysisk aktivitet i friluft som del av et terapitilbud 

Te, kaffe, rundstykker 

1715 – 17.45 Annette Bischoff, Høgskole i Telemark 

17.45 – 18.30 Egil W. Martinsen, professor dr. med. 

Tidligere forskningsleder Modum Bad, nå Aker 

universitetssykehus HF – klinikk for psykisk helse 

Innsjekking på respektive overnattingssteder. 

Mottakelse i NaKuHel-hagen. Underholdning av basungruppe 

med barn. 

Middag 

Kulturinnslag v/Harald Dyrkorn

Tirsdag 18. September: 

Fokus på prosjekter/eksempler/praktiske tiltak og bidrag til den nordiske plattformen (”manifestet”) 

Programsekvens 

0730 – 0900 Respektive bosteder 

0900 – 1100 Skogens betydning for folkehelsa 

Naturens verdi i ulike livsfaser 

Det grønnes betydning for menneskets mentale 

velbefinnende 

11.00 – 13.00 Sesjoner 

Elementer i en nordisk plattform; tematiske 

presentasjoner i hver sesjon (av forskning, erfaringer, 

prosjekter o.likn.) kombinert med drøftinger. 

A) Barn og unge -satsing i barnehage og skole 

B) Friskliv og fysisk aktivitet på resept 

C) Helsefremmende fellesskap – 

Offentlig el. frivillig ansvar - hvem gjør hva? 

D) De viktigste forskningsbehovene 

E/F) 

Mangfold i tilbudene - brukerperspektivet. 

Fora, nettverk og videreutdanning – 

hvordan lære av hverandre? 

G) Natur, friluftsliv og folkehelse – visjon og veien 

videre. Momenter for en nordisk plattform 


1400 – 15.30 Avsluttende plenum Friluftsliv og psykisk 

helse - veien videre 

Ordstyrere begge dager: 

Detaljert program 

Frokost, utsjekking og transport til Sem 

0900 – 0925 Merete Larsmon, prosjektleder Det norske 

Skogselskap og Arne Høgelid, Kårstad Bruk og Gaular 

kommune. Bruker. 

0925 - 1010 Fredrika Mårtensson, Fil.dr. miljøpsykolog og Johan 

Ottosson, Agr. Lic. Landskapsplanering, M. sc. Hort , Sveriges 

landbruksuniversitet - Alnarp. 

1010 - 1100 Britt-Louise Theglander, arkeolog, lærer og lege – 

Karolinska universitetssjukehus, Stockholm. 

11.00 – 11.15 Introduksjon til sesjonene. 

Øyvind Sørbrøden, NaKuHel Norge 

11.15 – 13.00 Tematiske sesjoner med innlagt kaffe og frukt 

Fasilitator: 

Fredrika Mårtensson, Fil.dr. miljøpsykolog, SLU - Alnarp 

Referent: Annica Øygard, NaKuHel Norge 

Fasilitator: Frøydis Lislevatn, Idrettspedagog og leder av 

Frisklivssentralen i Modum kommune 

Referent: Gunnar Gunnarson, Norges Idrettshøgskole 

Fasilitator: 

Harald Tronvik, gen. sekr. Friluftslivets fellesorganisasjon 

Referent: Hans Erik Lerkelund, fagkonsulent i Friluftslivets 

fellesorganisasjon 

Fasilitator: Marit Sørensen, professor Norges Idrettshøgskole 

Referent: Odd Lennart Vikene, Høgskolen i Sogn og Fjordane 

Fasilitator: Toril Moe, cand.scient. og idrettskonsulent Aker 

Universitetssykehus HF – klinikk for psykisk helse 

Referent: Espen Koksvik, Miljøverndepartementet i Norge 

Fasilitator: Øyvind Sørbrøden, NaKuHel Norge 

Referent: Stud.med. Trond Sameien. 

Lunsj 

14.00 Kulturinnslag v/Lars Hauge 

14.15 - 15.00 Gunnar Tellnes, prof. dr. med ved 

Universitetet i Oslo. NaCuHeal International 

1500 – 1515 Annette Bischoff, Høgskolen i Telemark 

15.15- 15.30. Mot en nordisk plattform - 

samarbeid og progresjon v/Espen Koksvik 

Espen Koksvik og Øyvind Sørbrøden 

7

3. Det største helsehuset: Naturen 

Per Fuggeli, professor i samfunnsmedisin 

Her referert av Annette Bischoff, som har ansvaret for teksten og eventuelle uklarheter eller feil. 

Per Fugelli baserte sitt innlegg på perspektiver fra filosofi, sosiologi, psykologi, litteratur og refleksjoner knyttet til 

undersøkelsen ”helse på norsk” 1 . Hans hovedpoeng synes å være knyttet til begrepene helhet og sammenheng (forstått som 

tilhørighet/identitet). Fugelli søker mot å tydeliggjøre mennesket som økologi – tanken om at mennesket er natur, at livet i 

seg selv trekker oss tilbake til naturen, og at det gjelder å ”blottlegge de neuroner som skaper forbindelseslinjene til 

naturen.” I denne delen av innlegget beveger han seg mot en oppfatning av kroppen, mennesket og naturen som er 

biologisk-naturvitenskaplig, men så bryter han med den gjennom å ta tak i helsebegrepet. 

Ordet helse har rot i gammelnorsk "heill", som betyr hel. I alle de store helse/sykdomssystemene i verden, bortsett fra i 

vestlig biomedisin, er helhetsperspektivet dominerende. Mens folk vektlegger helhet, står medisinen i en reduksjonistisk 

tradisjon. Mens folk opplever sin helse i samspill med hele sin væren som menneske, arbeider medisinen med deler, ett 

molekyl, ett organ, en livsstil faktor. 

Han gir eksempler på naturens betydning for helsen fra undersøkelsen; naturen oppleves som kilde til helse – menneskers 

helseerfaringer er sterkt forankret i naturen, og han trekker perspektivet videre til spørsmål om identitet og tilhørighet. 

Han forteller her om 50 åringen fra Nordvær som fikk kreft og som overlevde pga svalene som hadde redene sine i en eføy 

på muren på Rikshospitalet som han kunne se ut gjennom vinduet, samt turene til St. Hans Haugen hvor han kunne se havet. 

Han sier videre at det å søke stillhet og fred, fred for seg selv i naturen, går igjen hos mange av informantene i 

undersøkelsen. ”Å høre til i naturen, å være i naturen, å føle sitt jeg skapt av naturen går inn i helseopplevelsen til mange 

av våre informanter. Mye tyder på at folks erfaringer med helse som en helhetlig opplevelse, er tidløs og stedløs. 

Denne følelsen av nærhet til naturen og dens betydning for helse er også sterkt knyttet til norsk identitet.” Og han kobler 

dette videre til tanker om en eksistensiell, dypøkologisk naturfølelse. Det er hans oppfatning at vi underkjenner hvor mye av 

vår identitet som kommer fra naturen og betydningen av opplevelsen av samhørighet med naturen og da referer han til den 

nære natur der mennesker ferdes i hverdagen – eksemplifisert gjennom by mannen som føler en sterk samhørighet med 

naturen i bydelen. 

Fugelli trekker på Tarjei Vesaas, Det store spelet, Fridjof Nansen og hans tale til ungdommen i 1921 om friluftsliv og Karen 

Blixen, Min afrikanske farm, for å tydeliggjøre betydningen av naturen for sammenhengen mellom natur og helse, mellom 

kropp og sjel og så videre. 

Helt mot avslutningen trekker han inn perspektiver på beskyttelsessamfunnet og risikosamfunnet fra samfunnsvitenskapen 

bla. basert på Beck og Weber. ”For å være levende og oppleve helsen må mennesket utsette seg for ”fare” – naturen. 

Den største helsetrussel er en hysterisk aversjon mot risiko! – beskyttelsessamfunnet. The culture of fear – Weber – 

rasjonalitetens hjemby: forstand, plan, skjema – flykte innimellom – lek. Fire dyder som må være opprettholdt hvis naturen 

skal være i balanse: måtehold, mot, visdom og rettferdighet” 

Frihet- helse. Det moderne menneske er låst inne i abstrakte system / byer, internett, etc. – urbanisering. Stress. 

Naturen kan danne motmakt. 

La ikke naturen bli på resept – et naivt forhold til naturen er viktig – ikke en medisinsk natur… 

Kierkegaard uttrykker det slik: 

”Tap for all del ikke lysten på å gå. 

Jeg går meg til det daglige velbefinnende hver dag, 

og jeg går fra hver sykdom. 

Jeg går meg til mine beste tanker, 

og jeg kjenner ikke en tanke så tung 

at man ikke kan gå fra den. 

Når man slik fortsetter å gå, så går det nok.” 

Hjemmeside til Per Fugelli : http://folk.uio.no/pfugelli/ 

1 I perioden fra 1997-2000 gjennomførte Per Fugelli og Benedicte Ingstad en studie av folks oppfattning av hva helse er. 

De foretok kvalitative intervju med 80 mennesker på fem ulike steder i Norge. 

8

DET STORE HELSEHUSET: NATUREN 

Utdelt huskelapp for Per Fugellis foredrag ved Nordisk konferanse om friluftsliv og psykisk helse, Sem Gjestegård, 170907 

h = n x k x p2 

Patogene potensialer i naturen: 

- Naturkatastrofer (tsunami, jordskjelv, Skarvholmleia) 

- Mikroorganismer (fugleinfluenza) 

- Klimaendringer (global oppvarming, uttynning av ozonlaget) 

- Gift i vann, jord luft 

- Farlige dyr, fisker og planter 

Salutogene potensialer i naturen: 

- Molekylene 

- Naturrommet som terapi 

- Tilhørighet 

- Identitet 

- Fred og ro 

- Skjønnhet 

- Gud 

- Ydmykhet 

- Visdom 

- Mot 

- Lekeplass 

- Frihet 

Urban patogenese Naturens salutogenese 

Rasjonalitetens jernbur Lekeplass 

Støy Stillhet 

Aksjon Refleksjon 

Muskelsvinn Kroppsbruk 

Bit for bit Helhet 

Fremmedgjøring Ekthet 

9

4. Foredrag av: 

Ellinor Major, Marit Sørensen/Nils Torp, Annette Bischoff og Egil W. Martinsen 

På de neste 31 sider følger powerpoint presentasjonene til: 

1) Avdelingsdirektør Ellinor Major, Helse og sosialdirektoratet 

2) Professor Marit Sørensen og cand.scient Nils Torp, Norges Idrettshøgskole 

3) Høyskolelektor Annette Bischoff, Høgskolen i Telemark 

4) Professor Egil W. Martinsen, Aker Universitetssykehus 

10

Psykiske lidelser – fremtidens 

helseutfordring nr. 1 

OPPTRAPPINGSPLANEN 

FOR PSYKISK HELSE (1999-2008) 

Ellinor F. Major 

Divisjonsdirektør 

Sosial- og helsedirektoratet 

11

12 

Helseutfordring: Befolkningens psykiske 

helse 

Helseutfordring: Barn og unges psykiske 


Halvparten av befolkningen får en psykisk 

lidelse i løpet av livet 

Psykisk helse mot 2010 

20-30 % har hatt en psykisk lidelse siste året 

De vanligste lidelsene er angst og depresjon 

Psykiske lidelser forekommer hyppigere blant 

personer med lav inntekt og lav utdannelse 


15-20 % av barn og unge har psykiske 

problemer 

Ca 8 % har en psykisk lidelse 

Mest angst, atferdsproblemer, 

hyperaktivitet og depresjoner 

Flest ungdom, få førskolebarn 

vi vet lite om aldersgruppen < 3 år 

Kilde: Nasjonalt Helseinstitutt, Helse- og levekårsundersøkelsen 1998 og Kringlen et al, 2001. 

Depresjon som helseutfordring 

Helseutfordringer knyttet til psykiske 

lidelser 


Mest utbredt av de psykiske lidelsene 

Største bidragsyter til inntektstap i 

samfunnet 

Største bidragsyter til 

sykemeldingsfravær 

Største bidragsyter til uføretrygd 

Risikofaktor ved selvmord 

Kan forebygges og behandles 

Fysisk aktivitet 

Psykoterapi 

Medikamentell behandling 

Kurs i mestring av depresjon (KID) 


Psykiske lidelser koster rundt 100 

milliarder kroner per år i Norge 

25-35 % av alle uføretrygdede har 

en psykiske lidelser 

20-30 % av alle sykmeldinger 

skyldes psykiske lidelser 

Kilde: Nasjonalt folkehelseinstitutt og Shdir

Hvorfor ble Opptrappingsplanen for 

psykisk helse 1999 – 2008 vedtatt? 

Opptrappingsplanen for psykisk helse 

(1999 – 2006 /2008): Med Stortinget i 

ryggen…. 


Et tjenestetilbud med brist i alle ledd 

Liten kapasitet i tilbudene for pasienter 

med psykiske lidelser 

For dårlig utbygde tjenester i mange 

kommuner 

For høye terskler for pasientene og for 

vanskelig å slippe til 

For lang tid fra første sykdomstegn til 

behandling settes inn 

For dårlig kvalitetssikring av tjenestene 


Stortingsmelding nr 25 

(1996-1997) 

Åpenhet og helhet – om 

psykiske lidelser og 

tjenestetilbudene 

Stortingsproposisjon nr 63 

(1997 – 1998) 

Om opptrappingsplan for 

psykisk helse 1999-2006 – 

Endringer i statsbudsjettet 

for 1998 

Mål for tjenestene 

Angir økonomiske ressurser 

Hvordan nå målene? 

Noen virkemidler… 

Hvilke mål satte Stortinget for 

tjenestene? 


Juridiske 

Revisjon av helselovgivningen 

Økonomiske 

Øremerkede tilskudd til investeringer og 

drift 

Vilkår for tilskudd 

Finansieringsordninger 

Pedagogiske 

Utdanningstiltak 

Fagutvikling 

Retningslinjer/veiledere 

Organisatoriske/eierstyring 

Statistikk/dokumentasjon 

Plankrav 

Styringsbrev 


Forebygging der dette er mulig 

Mest mulig frivillighet 

Økt vekt på funksjon, mestring, 

ressurser 

Mindre vekt på sykdom 

Desentraliserte tilbud - der brukeren 

bor 

Kvalitet og sammenheng i tjenestene 

Mer kunnskap og større åpenhet om 

psykisk helse og psykiske lidelser 

Brukeren skal mestre eget liv 

13 

Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006; st.prp nr 63 (1997-98)

Økonomiske virkemidler: Øremerkede 

tilskudd til kommunene 

14 

Mål 1: forebygging der dette er 

mulig 


Minst 20 % av 

midlene skal 

gå til barn og 

unge 

Tiltak: Psykisk helse i skolen 

Undervisningsmateriell til ungdomsskoler og 

videregående opplæring 



Meningsfulle aktiviteter 

Sosiale nettverkstiltak 

God fysisk form 

Opplæringsprogrammer psykisk 


Kunnskap om psykisk helse i 

skole/barnehage 

Godt tilbud på helsestasjoner og i 

skolehelsetjenesten 

Tidlig intervensjon

Tiltak: Verdensdagen for psykisk helse 10 oktober 

Mål 2: Desentraliserte tjenester – 

der brukeren bor 


Samarbeid med Mental helse 

Geografisk nære tilbud 

Støtte opp under mennesket selv! 


Flere boliger 

Flere årsverk i kommunene 

Aktivitetshus 

Dagsentertilbud 

Lokale brukerorganisasjoner 


De tre viktigste 

faktorene: 

1. Økonomisk 

uavhengighet 

(arbeid og 

utdanning) 

2. Egen bolig 

3. Sosial 

tilhørighet 

15

Utbygging av 

distriktspsykiatriske sentre (DPS) 

16 

Desentraliserte tjenester – der brukeren bor: 

Store endringer i tjenestene 

1996* 2005 


Antall DPS 48 76 

Bemanning i DPS 1763 6736 

Døgnplasser i DPS 978 1827 


*) Kartlegging i 1996 for Helsetilsynet gjennomført som en del av forberedelsen til en 

landskonferanse om DPS. 

Antall pasienter i ulike institusjonstyper fra 1950 til 2003. Middelbelegg. 

Kilde: Pasienter i psykisk helsevern for voksne, Sintef Helse, november 2003, Helge Hagen og Thorleif 

Ruud 

Nye veiledere for psykisk 

helsearbeid for voksne og barn 

og unge i kommunene 


Mål 3: Kvalitet og sammenheng i 

tjenesten 

Definere fagfeltet 

Gi feltet status 

Beskrive gode 

eksempler

Ny DPS – veileder 

Mål 4: Brukeren skal mestre eget liv 


DPS – en hovedstrategi i 

Opptrappingsplanen 

Råd og anbefalinger 

Tydeliggjør vedtatt og 

gjeldende helsepolitikk 

Gir sentrale føringer for 

tjenesten 

Styrke brukeren 


Odd Ivar 52 år 

- Jeg er glad vi ikke lever på femtitallet lenger. Da hadde sånne som meg blitt stua bort 

og behandlet som dyr, sier Odd Ivar. 


Involvere brukerne aktivt i egen 

sak/behandling og i forbedring av 

tjenestene 

Videreutvikle og bruke metoder og 

verktøy for systematisk innhenting av 

brukernes erfaringer 

Styrke forskning og etterutdanning på 

brukeropplevelser og brukermedvirkning 

Med diagnosene angst og schizofreni er han takknemlig for å kunne leve i trygge 

omgivelser, i sin egen leilighet. To dager i uken har han tilsyn i hjemmet, resten av uken 

har han fullt program gjennom ettervernet. Han jobber i en vernet bedrift, er med i en 

friluftsgruppe og har sosiale treff. 

Styrke samarbeid med 

brukerorganisasjonene 

17

18 


Mål 5: Mer kunnskap og større åpenhet om 

psykisk helse og psykiske lidelser 

-felles løft for psykisk helse 

Om befolkningskampanjen 

”ET ÅPENT SINN” 

Hvem skal vi nå? 

Hvorfor en befolkningskampanje? 


Et bredere publikum 

For eksempel ungdom… 

Tjenesteapparatet 

kommunalt psykisk 

helsearbeid, fastlege, 

psykiatere, sykepleiere, 

psykologer, sosialtjenesten, 

hjemmetjenestene… 

Skolen 

Arbeidsliv 

Politiet 

Media 


1. Øke befolkningens kunnskap om psykisk helse/sykdom 

– vil føre til mer åpenhet 

2. Øke kunnskap om hvordan en selv kan bidra til bedre 

psykisk helse 

3. Øke kunnskap om hjelpetilbudet, gjøre folk klar over 

faresignaler og slik bidra til at de som trenger hjelp 

søker det så tidlig som mulig

FORTSATT EN UTFORDRING… 

St. meld nr 25 (1996-97): Åpenhet og helhet 

BRUKEREN FØRST! 




Takk for oppmerksomheten og 

Lykke til med konferansen! 

19

20 

Friluftsliv og menneskesinnet 

Marit Sørensen, professor, Nils F. Torp, cand. scient 

Norges idrettshøgskole, Oslo, Norge

Skiturer Ustaoset 

Tema i foredraget 

• Litt oversikt over Nils sin friluftslivserfaring 

– Ulike aktiviteter 

– Ulike faser i livet 

– Ulike typer friluftsliv 

– Kommentarer fra Marit 

• Motiver for å drive friluftsliv 

– Avspenning 

– Utfordringer 

– Estetikk 

– Kommentarer fra Marit 

• Opplevelser 

– Tanker 

– Psykisk helse 

– Mestring 

• Kommentarer fra Marit 

• Hverdagsfriluftslivet 

Padlet Oslo - Kragerø 

Skiturer fjellet 

21

Nordmarka sommer 

Padling og roing 

22 

Nordmarka vinter 

Nordmarka sommer

Kommentarer 

Nordmarka vinter 

• Allsidig erfaring 

• Naturlig behov – eller 

tillært verdi? 

• Hvordan formidles evt. 

verdien? 

• Familiesosialisering 

• Tillært atferd 

• Må gis opplæring 

Metoder for 

sosialisering 

• Liker ikke automatisk 

alle aktiviteter 

Motiver for å drive friluftsliv 

Self determination teori (Deci & Ryan,2000): 

Ro! 

Utfordring? 

Lærer å forberede seg på farer 

Redsel – negativt? 

Lærer å håndtere 

Øke motivasjon for 

friluftsliv: 

Aktiviteten bør 

tilfredsstille behov 

for autonomi, 

demonstrasjon av 

kompetanse og 

tilhøringhet 

Egne valg viktig! 

23

Ekstremsport i fokus – 

er spenning viktig og for hvem? 

Er ”sensation seeking” overvurdert? 

24 

Estetikk 

•Det vakre i naturen 

•Kan ikke gjengis 

•Tidlige morgenturer 

Foto: Glyn Roberts 

Nils deler sine opplevelser med andre: 

Hva motiverer ved naturen? 

Naturens egenverdi: 

• Representerer krefter større enn mennesket – 

virkeligheten (Jmfr. Nils om ”husets størrelse”). 

• Symboliserer livet – primær vitalitet, vekst og 

utvikling – motstandskraft -forvitring, død og 

gjenoppstandelse. 

• Representerer også kontinuitet og stabilitet i en 

omskiftende verden 

• Symbol på mystikk og spiritualitet 

• Undersøkelser fra 

Finland (Telema m. flere, 1981,1986, 

1989) 

• Natur relaterte motiver 

for interesse i favoritt – 

aktivitet : angitt av 

flere kvinner (41%) enn 

menn (25%) både blant 

skoleelever og voksne 

• I langrenn anga 49% 

natur relaterte motiver 

, 17% anga fysisk form



Natur som miljø som gir mulighet for ulike aktiviteter 

og erfaringer: 

• Nytteverdi: produsent av vilt, bær, fisk, men få i 

Finland oppgir det som primært motiv – 

naturkontakten dominerer 

• Flukt fra stress & dagliglivets rutine (Vuolle, 1991) 

• Tilfredsstillelse av ulike behov – stimulus, 

kompetanse, selv-aktualisering, utforskning, 

frihetsfølelse – som også kan tilfredsstilles ved 

andre aktiviteter (Iso.Ahola,, 1989) 

• Utfordringer, både fysisk, kognitivt og sosialt 

(Vuolle, 1991) 

• Ansvar (Telema, 1991). 

Skolimowski (1987): 

• Skog har viktig dybdepsykologisk betydning 

• I kosmologiske termer returnerer vi til 

kilden for vår opprinnelse 

• Vi går inn i den store sammenhengen i livet 

• Nær kontakt med 

natur er likt med 

en religiøs erfaring 

Friluftsliv påvirker tankene: 

Opplevelser ved friluftsliv 

Øker 

opplevelsen 

av å få 

tankene på 

plass 

• Lyset viktig 

• Meditasjon 

• Eller ro til 

planlegging 

• Mental ro – 

• I balanse med fysiske 

krav 

• ”Flow” 

(Czsikzentmihayli, 

1991) – alt går av seg 

selv 

Foto: Glyn Roberts 

25

26 

Friluftsliv - mestring: ikke sentralt for Nils 

Friluftsliv påvirker tankene: 

Men: et grunnleggende 

problem ved psykisk 

sykdom er: 

• Følelse av mangel på 

kontroll, hjelpeløshet & 

håpløshet 

• Opplevelse av kontroll og 

mestring - øke 

mestringsforventninger 

gjennom friluftsliv 

Kognitive 

mekanismer: 

• Tillært 

bedre 

observasjons 

evne 

• Hjernen 

skiller bedre 

mellom viktig 

og uviktig 

etter hvile 

Friluftsliv som mental trening 

Dagens situasjon: 

Hverdagsfriluftslivet: 

Mental trening er: 

• Fremdeles mye ute, enklere friluftsliv 

• Får samme opplevelse, fullverdig 

• Styrke mentale 

ressurser (tankefunksjon, 

persepsjon, selvoppfatning 

etc) 

• Erindringene sitter i kroppen 

• Det viktige er å være ute 

• Oppøve mentale 

ferdigheter 

(konsentrasjon, 

spenningsregulering, etc)

MÅ BARE HA DET! 

27

Friluftsliv brukt i i behandling 

28 

Annette Bischoff 

Institutt for idrett- og friluftslivsfag

Bruken av friluftsliv 

”Vi tror vi vet” 

• Psykiske lidelser 

Hva vet vi egentlig om 

hvilken betydning 

friluftsliv har for 

• Kroniske 

muskelsmerter 

livskvalitet og 

sundhet? 

• Angst og depresjon 

• Sparsom forskning 

• Stor tro! 

Friluftsliv 

Psykisk helse 

• Et mangfoldig begrep 

”Balanse” 

• Friluftslivet uttrykker en 

relasjonen mellom 

menneske, kultur, natur 

og identitet 

”Å hvile i seg selv” 

• Gjennom friluftslivet 

uttrykker vi ulike 

relasjoner / natursyn 

avhengig av 

sosiokulturelle forhold 

”Indre ro” 

”Overensstemmelse” 

29

Kvinner med kroniske 

muskelsmerter 

FRILUFTSLIV 

30 

• Langtidssykemeldte 

type formål utbytte 

• Lav selvtillit 

Rekreasjon endre følelser ny energi, glede 

• Dårlig forhold til kroppen 

• Dårlig rytme, koordinasjon 

Utdannende endre tanker ny kunnskap 

(oppdragelse) 

• Lavt refleksjonsnivå 

• Passive mestringsstrategier 

Utvikling endre atferd handlemåter 

• Har ikke vært aktive fysisk 

• Kvinner i omsorgsfunksjon 

Terapi endre "dårlig nye mestringsatferd" 

strategier 

• Har aldri hatt 5min for seg selv 

Gjensidighet 

Natur 

• ”Noe som bare er der ute 

et sted” – eksisterer ikke 

som en mulighet 

• Natur – noe fremmed 

• Hadde ikke erfaring med 

natur 

Mange kvinner med kroniske muskelsmerter er så vant til å 

være i en omsorgsfunksjon, det er alltid dem som er 

oppmerksom på andre, dem som står til rådighet. 

• Forestillingen om at vi 

ikke kan være ute i 

regnvær og ikke sove ute 

var fremherskende 

Friluftslivets gjensidighet er en helt ny erfaring

Solotur 

Friluftslivet som et fri-rom 

• En mulighet for å slippe 

vekk 

• Å møte seg selv 

• Å skape refleksjon og få 

perspektiv 

• Positive naturopplevelser 

• OG FÅ FYSISK 

TRENING… 

Fra 5 minutters helvete til 1 times gave 

Hva er natur og hva kan natur? 

Forholdet til naturen endret seg 

Godt å være alene 

Naturen som ”fast punkt” 

– mentale ankre, binner livets løse 

tråder sammen 

Ingen tenkte på været 

Barndommens landskap 

– sjelens base 

En nytelse å sove 

under åpen himmel 

Natur som helhet 

Sammenheng 

31

Friluftsliv som levende 

meditasjonsform 

Meditasjon 

32 

Naturen har en sentral 

plass i al meditasjon 

– Finne seg selv 

–Utvikle personligheten 

I meditasjonsteknikker 

verden over finner vi 

tilvarende kvaliteter 

som i naturopplevelsen 

– Få økt innsikt og 

selverkjennelse 

– Finne ro og balanse 

Prosesser i det sansende nærvær 

Det sansende nærvær i naturen er 

det mest meditative 

• Avspenning 

• Konsentrasjon 

• Stillhet 

• Rytme og ro 

• Bevisstheten – ikke styrt 

• Åpenhet 

• Sensitivitet 

• Sansestimulering 

• Naturens lys og lyder; 

sus i trær / skumringslys

Stillhet – mangelvare? 

Vandringen 

•Meditasjon 

• Forbundethet 

•Rytme - Flow 

Å tenke helhet 

Idrett, friluftsliv, mental 

trening, 

Både fysisk og mentalt 

Både inne og ute 

Både på stien og 

utenfor 

Helhetsorientert 

pedagogikk 

33

34 

Derfor er friluftsliv 

Derfor er friluftsliv 

viktig for den psykiske 

helsa 

Egil W. Martinsen 

Professor 

Aker universitetssykehus

Kvernsagn, forts 

Kvernsagn, forts 

Kvernsagn 

Forbi Torshaug og Sandaker gjennom 

Lillohagen til oset ved Maridalsvannet. 

Den klare luft, høylukten, 

blomsterduften, gangen, fuglekvitteret og 

de friske luftningene ved elven, virket i høy 

grad opplivende på mitt sinn. 

Fra Norske Folkeeventyr, P Chr 

Asbjørnsen 

Når verden går meg imot, og det unnlater 

den sjelden å gjøre når det gies noen 

leilighet til det, har jeg stedse funnet meg 

vel ved å ta en friluftsvandring, som 

demper for min smule bekymring og uro. 

Hva som hadde vært i veien denne gang, 

husker jeg ikke nu mer; men det som står 

klart for min erindring er at jeg en 

sommerettermiddag for noen år siden 

vandret oppover østsiden av Akerselven 

med fiskestangen i hånden, 

Sykdommene i psykiatrien 

(% forekomst i løpet av livet) 

Generelle psykologiske 

virkninger av fysisk aktivitet 

Folkesykdommene: 

Depresjoner (20%) 

Angstlidelser (20%) 

Misbruk og avhengighet av rusmidler (20%) 

Sjeldnere lidelser 

Bipolar lidelse (manisk depressiv): 1% 

Schizofreni: 1% 

Anoreksi: 0.5% 

Totalt: 50% 

Livsutfoldelse, glede, lek 

Økt velvære etter aktivitet 

Overskudd og energi 

Bedre søvn 

Redusert forbruk av beroligende medisiner og 

sovetabletter 

Kreativ tenkning 

Bedre selvfølelse 

Bedre forhold til egen kropp 

Opplevelse av mestring 

35

Fysisk aktivitet som behandling 

av psykiske lidelser 

Kan fysisk aktivitet forebygge 

depresjon? 

36 

Depresjon *** 

Angstlidelser 

Panikklidelse** 

Generalisert angstlidelse * 

Alkoholmisbruk/avhengighet * 

Spiseforstyrrelser, normal- og overvektige 

pas.** 

Schizofreni * 

Befolkningsundersøkelser: 

Fysisk aktive har mindre tendens til å 

utvikle 

depresjon 

demens 

Negative virkninger av 

overdreven fysisk aktivitet 

Fysisk aktivitet som behandling 

av andre lidelser 

Økt risiko for utvikling av spiseforstyrrelser 

Vedlikeholder spiseforstyrrelser 

Anoreksi for menn: Muskel dysmorfi 

Treningsavhengighet 

Tvangspreget trening 

Vasaloppsyndromet 

Overtrenthetssyndrom 

Kronisk utmattelsessyndrom** 

Fibromyalgi** 

Kroniske smertelidelser* 

Utbrenthet 

De som overlever kreftsykdom*

Hypoteser om mekanismer 


Kan en bli deprimert av å trene 

for mye ? 

Nevrobiologiske hypoteser 

Dannelse av nye nerveceller i hippocampus 

Dannelse av nye nettverk mellom nerveceller 

Påvirkning av signalstoffer 

Økt blodtilførsel til hjernen 

Økt kroppstemperatur 

Brukererfaring 



- Hva gjør du for å unngå tilbakefall? 

- Jeg har regelmessig kontakt med en som kan 

tolke signalene og advare mot farene, og så 

trimmer jeg, en time hver morgen. Jeg misliker 

trim, men det hjelper. 

- Søk hjelp, beskytt deg mot dagliglivets press, ta 

medisin, sørg for ikke å være alene. Struktur, 

regelmessige måltider, nok søvn. Og husk trim. 

Det er viktig, selv om du egentlig ikke orker det. 

- Andrew Salomon (Mørke midt på dagen) 

Antropologi (jeger og/eller samler) 

Fenomenologi (jeg er kropp) 

37

Pasienters rangering av viktigste 

terapeutiske elementer 

Brukererfaring 

38 

(Martinsen et al, 1989) 

4 5 

4 0 

3 5 

3 0 

P s y k o t e r a p i 

Miljøterapi 

Medpasiente 

Fysisk trenin 

2 5 

2 0 

1 5 

1 0 

5 

0 

- Hva gjør du for å unngå tilbakefall? 

- Jeg har regelmessig kontakt med en som kan 

tolke signalene og advare mot farene, og så 

trimmer jeg, en time hver morgen. Jeg misliker 

trim, men det hjelper. 

- Søk hjelp, beskytt deg mot dagliglivets press, ta 

medisin, sørg for ikke å være alene. Struktur, 

regelmessige måltider, nok søvn. Og husk trim. 

Det er viktig, selv om du egentlig ikke orker det. 

- Andrew Salomon (Mørke midt på dagen) 

Kondisjonstrening og andre 

treningsformer ved panikklidelse: 

angstnivå (Martinsen et al, 1989) 

Hvilke former for aktivitet er best 

for psyken ? 

1 6 

1 4 

1 2 

1 0 

S t a r t 

8 uker 

8 

6 

4 

Ingen sikre forskjeller mellom kondisjonstrening 

og andre treningsformer 

Å bruke kroppen er viktig, men ulike former og 

intensitet kan være like verdifullt 

Aktivitet tilsvarende en halv times rask spasertur 

per dag gir en sikker helsegevinst 

Aktivitet utover dette gir ytterligere gevinst 

2 

0 

A e r o b Nonaerob

Viktige faktorer mot frafall 

Viktige faktorer mot frafall 

Motivasjon 

Om mulig miljø, fellesskap 

Ikke legg lista for høyt 

Sette av tid 

Deltagelse ikke prestasjon 

Velge en trivelig aktivitet 

Exercise dependence ? 

Purposeful physical activity 

Om lag halvparten faller ut av 

treningsopplegg 

Samme problemer ved ulike 

helsefremmende tiltak (vanskelig å endre 

livsstil) 

De som trenger det mest klarer det dårligst 

Kunnskap, tro og holdninger medfører ikke 

nødvendigvis endret atferd 

Det er slitsomt og tungt i starten 

Konklusjon 

Ulike læringsklima 

(Roberts & Ommundsen, 1996) 

Fysisk inaktivitet er risikabelt for fysisk og 

psykisk helse 

Fysisk aktivitet er en viktig kilde til glede 

og livskvalitet for alle mennesker 

Fysisk aktivitet er virksom behandling ved 

noen psykiske lidelser. 

Det er ingen andre enkelttiltak som har 

større effekt på den totale helsetilstand 

enn fysisk aktivitet 

Prestasjonsorientert 

Refererer til andre 

Sosial sammenligning 

Resultat 

Normative mål 

Feil = mangel på 

suksess 

Mestringsorientert 

Selv-refererende 

Lære, forbedre seg 

Innsats 

Egne mål 

Feil = læring 

39

40 

Hvis noen vil lese mer 

Hvis noen vil lese mer

5. Innlegg ved Merete Larsmon, prosjektleder Det Norske Skogselskap, 

og Arne Høgelid, instruktør, personlig assistent. 

Kårstad Bruk ligger landlig og naturskjønt i fjordbygda Bygstad i Sogn og Fjordane og tilbyr arbeids- og aktivitetstrening for 

ungdom med tilrettelagte behov i nært samarbeid med rehabiliteringstjenesten i Gaular Kommune. 

Vi legger stor vekt på friluftsliv og fysisk aktivitet. Vår visjon er at gjennom våre aktiviteter skal undommene få et nærmere 

forhold til dyr, natur og naturmaterialer etter et ”skoleår” på Kårstad Bruk (våre uketilbud følger skoleåret). Fire dager i uka 

”arbeider” ulike grupper av ungdom sammen på gården. Ungdommene kommer fra fire tilliggende kommuner og deltar 

også på terapiriding, behandlingsriding, ledet av fysioterpeut. Vi som driver Kårstad Bruk har utdanning ved Universitetet for 

miljø og biovitenskap, har lang erfaring fra rådgiving og rettledning innen offentlig sektor og har aktive idrettskarrierer bak 

oss. Terapiriding har vi drevet i 15 år og aktivitestilbudet i 6 år. 

En dag i uka foregår individuell undervisning for fire elever. En annen dag i uka har vi felles ”musikkterapi” ledet av egen 

musikkinstruktør. Vi ”utøver” også musikk utendørs. 

Se: www.kaarstadbruk.no 

Musikkleder er Arne Høgelid, som selv er på veg ”tilbake” til et bedre liv. Han er 40 år og har en bipolar lidelse ( manisk 

depressiv). Hans problemer startet allerede i 17-årsalderen og nådde ”bunnen” i 1998. Siden 2003 har Arne trent først på 

treningssenter, så i skog og mark under kyndig veiledning og med samtaleterapi. Han påstår at treningen etter hvert har 

blitt hans beste medisin. 

Arne Høgelid har også vært musiker og trubadur på deltid og bruker nå sine musikkferdigheter som leder av aktiviteter på 

Kårstad Bruk. I tilegg til å være musikkleder en dag i uka er han fra høsten 2006 også personlig assistent for en skoleelev 

med Downs syndrom. 

Arne Høgelid forteller sin ”livserfaring” på en ekte og gripende måte som alltid engasjerer tilhørerne. Han avslutter alltid 

med å vise et fem minutters filmopptak gjort av NRK Natur i 2006, der vi ser og hører Arne, ”mentor” Harald Munkevold, 

Monica Blikås, NRK og hunden Oliver. 

På konferansen presenterte Merete Larsmon diverse infomateriell fra Det norsk Skogselskap, DnS på ”stand”. 

Skogselskapet har konsulenter i alle fylker og er svært gode på dette med å tilrettelegge fysisk i skog og mark. 

Skogskonsulentene er også rådgivere mot skoleverket og fungerer i mange regioner som ”naturloser”. 

41

6. Presentasjon av Fredrika Mårtensson 

På de neste 10 sider følger power points presentasjonen til Fredrika Mårtensson, Fil.dr. miljøpsykolog Sveriges 

landbruksuniversitet - Alnarp. 

42 

Naturens verdi i ulike livsfaser Del I: 

Barnets 

den vuxnes 

Friluftsliv og psykisk helse, den18 september, Asker, Norge 

miljöpsykolog, 

miljöpsykolog, 

fil. fil. 

dr. dr. 

Fredrika Mårtensson, Mårtensson, 

SLU

• Motorik 

I utemiljöer med HÖGT miljövärde 

(OPEC) gjorde barnen…. 

- Hvor har 

du været? 

- Ingen 

steder. 

(Hanne 

Wilhjelm) 

• Infektioner 

• Rörelsefrihet, självständighet 

och miljökompetens 

• 1500 –2000 fler steg per dag 

1. Fysisk aktivitet 

• 3,6 fler steg per minut (+ 20%) 

2. Koncentration 

3. Utomhuslek 

4. Positiva miljöminnen och 

rekreation 

Högre miljövärde 

Lägre miljövärde 

Vegetation och lekstrukturer 

integrerade 

Öppna ytor, vegetation 

och lekredskap åtskilda 

Outdoor Play Environment Categories 

(OPEC) 

• Totalyta 

• Ytor med buskage, träd eller 

kuperad terräng 

• Ytor med lekstrukturer och 

vegetation integrerade och omgivna 

av öppna ytor 

OPEC: 2,3 

OPEC: 1,6 

Area: 3307 m 2 

Yta: 4638 m 2 

Steps/min.: 

Steg/min: 

Girls 16,3 

Girls 15,5 

Boldemann, Dahl, Mårtensson, Raustorp, Blennow (2006) The 

importance of Outdoor environment to physical activity and 

ultraviolet radiation, Preventive Medicine,42, 301-308. 

43 

Boys 25,3 

Boys 18,4

Lägre miljövärde 

44 

Koncentrationstest - hyperaktivitet 

Ecaddes 

Liten gård 

(Vuxenledda förflyttningar) 

90 

80 

OPEC: 1,8 

70 

60 

• 1 = många 

observationer 

Area: 

50 

Lite natur 

Rik på natur 

280 m2 + 

5672 m2 40 

30 

• 5 = få 

observationer 

20 

10 

0 

Steps/min.: 

Girls 18,6 

Boys 13,6 

1 2 3 4 5 

Typisk inomhuslek 

Fest 

Vad är verksamt? 

Vad är verksamt? 

Lek 

med 

specifika…. 

Utevistelse? 

• platser 

Den gröna miljön? 

• roller 

Leken? 

• lekteman 

Fysisk aktivitet?

Komma i kontakt med omgivningen 

”Greja Greja” 

Föränderlig 

Fantasitema, 

plats och barn 

byts ut under 

förloppet 

Platsrelaterad 

Uppmärksamt 

samspel 

och 

utforskande 

av omgivningen 

Lustfylld rörelse 

Fysisk, sinnlig, 

icke verbal och 

rörlig aktivitet 

landskapets former och barnens rörelser 

landskapets former och barnens rörelser 

Sinnligheten underlättar socialt samspel 

Kämpa i svår terräng kana ned tillsammans 

45

Klättra upp 

Sicksacka mellan träden 

46 

Springa omkring tillsammans 

rikta en pinne 

se grym ut 

Springa ned 

Vara högst upp 

LÅTA 

SÄTTA SAKER I RÖRELSE 

Snurrer och buller 

Moln, ljud, fantiserande och rörelser 

VÄDERFENOMEN - Trilla i vinden 

SMÅDJUR SOM FASCINERAR

Bo, skepp, fest….. 

Medskapande av plats 

(Mårtensson 1993) 

Kreativitet 

Självtillit 

Anpassning 

Lekens dynamik 

Lekens dynamik 

Vara på en plats…. 

…röra sig mot andra platser …och springa tillbaka 

47

Naturmiljöns egenskaper 

Barnet och fysisk miljö 

48 

Vad säger vuxnas miljöminnen? 

Vad säger vuxnas miljöminnen? 

• Sinnesintryck 

• Utforskande – 

kompetensglädje 

Resultat: Resultat 

• Progressiva 

förändringar 

• Globalt upplevande 

• Instabilitet 

• Fysionomiskt – 

värdeladdat – seende 

• 80 -96 % av vuxnas miljöminnen är 

från platser utomhus (Cooper-Marcus 

1992, Sebba 1991, Sandberg 2002). 

• Fascinerande 

• Den vidlyftiga leken 

• Detaljerade minnen av platser 

• Mångtydiga former 

• Grejande blir 

skapande 

(Sebba-91) 

Utomhuslekens setting 

Vuxnas tillit till utemiljön 

Den sociala miljön 

Många barn 

Mer öppna rum 

Gemensam 

Oförutsedda möten 

Den fysiska miljön 

Större ytor 

Naturens processer 

Gott om (natur)material 

Landskapets dramaturgi 

De vuxnas roll ute… 

organiserar barnens aktivitet i lägre grad 

gör färre ingripande - ex. vid konflikter 

(observationer) 

Förhållningssätt 

Mer passiva vuxna 

Större rörelsefrihet 

Fiare användning av material 

Tillit till naturen 

Barnen förväntas bli… 

piggare, lugnare, gladare, friskare, mer 

fantasifulla och mindre konfliktbenägna 

(Enkäter)

Trädgårdsterapi: 

Utomhusrekreationens psykologi 

Utomhusrekreationens psykologi 

Frirum med möjligheter 

Frirum med möjligheter 

Den vuxne… vuxne 

• associerar grönska med social gemenskap 

• Lasarettssal... där kunde man inte 

uppleva detta. Den bara bjuder på 

sig själv 

• återerövrar intima band med naturen 

• hämtar impulser till skapande i platser som väcker 

miljöminnen 

• Det hade inte gett en tiondel utan 

trädgård. Om vi hade suttit i en lada 

o tittat på varandra. 

• skapar samband mellan inre och yttre verklighet. 

en livslång utmaning som tar sin början i leken 

(Winnicott) 

Intervjuare Clara Ossiansson 

• Platsen kan fungera som ”övergångsobjekt” 

(se t ex Lilja 2003) 

Utevistelse som hälsofrämjande aktivitet och 

utemiljöns betydelse i friskvård och rehabilitering 

En kartläggning av forsknings och utvecklingsverksamhet i Norden som 

kan användas som diskussionsunderlag i politiska processer 

Styrgrupp 

• Karin Abrahamsson, LRF, Sverige 

Finansiär: 

Nordiska ministerrådet/MJS 

Kontaktperson: 

Magnus Gröntoft 

• Patrik Grahn, SLU, Sverige 

Projektledare: 

• Tomas Randrup/Ulrika 

Stigsdotter, Danmark 

Fredrika Mårtensson 

Sveriges Lantbruksuniversitet i Alnarp 

• Einar Strumse, 

Bergen/Lillehammer, Norge 

• Margareta Söderström, Sverige 

• Liisa Tyrväinen, Joensuu, Finland 

• UMB, Norge 

49

50 

• Mer vuxennärvaro 

Förtätning som krymper utemiljön 

• Minskad rörelsefrihet 

Ytor vid skolor och förskolor – 

bebyggs eller delas med 

kringboende. 

• Mindre självständig 

samvaro med andra barn 

Mindre lekplatser försvinner 

• Mer tid inomhus 

• Mer bilåkande 

Smågatorna som informella lekytor – 

passé… 

Argument för barnperspektiv på utemiljö 

Argument för barnperspektiv på utemiljö 

A. Barns hälsa och utveckling 

Artikelserie i Svenska Dagbladet 

8 mars – 16 mars 2005 : 

Artikelrubriker i en serie om att barns lek flyttat in: 

B. Städer och orters attraktivitet 

C. Barns rättigheter och inflytande 

.

B. Stadens/orters attraktivitet 

A. Barns hälsa och utveckling 

Temalekplatser, Aktivitetsparker, 

Näridrottsplats o s v 

En utvecklingsmiljö som ger…. ger 

• kroppens rörelsefrihet och fysiska kontakt 

• social samvaro med kompisar 

• Möjlighet att sätta spår. 

Vara medskapande till plats 

• social status och identitet Lekplatsen/skolgården 

är fin = de vuxna bryr sig om oss 

C: Barns rättigheter och inflytande 

Metoder för att studera och involvera barn 

i design och planering 

Aktivitetskarta 

Gåturer 

Intervjuer 

Observation/ 

loggbok 

Modeller/ 

teckningar 

Vuxna försöker se miljön med barns ögon 

Barn erövrar verktyg för påverkan 

51

Promenera och bara titta – eller? 

Miljön med barns ögon… ögon 

52 

Vad iakttar barn? 

Vad gör barn? 

Vad visar de varandra? Vad visar de Dig? 

Miljönsmöjligheter…. 

Annars farligt…

Utvecklingsarbete på myndighetsnivå - Sverige 

Barn till fots – 

God bebyggd miljö 

uthålligt stadsbyggande och barns vardagsrörlighet 

2010 skall samhällsplanering grundas på dessa mål i program och 

strategier. 

Relevanta Folkhälsomål 

- Ökad fysisk aktivitet 

- Sunda och säkra produkter 

- Trygga och goda uppväxtvillkor 

- Delaktighet och inflytande i samhället 

Fredrika Mårtensson, miljöpsykolog, SLU 

Maria Johansson, miljöpsykolog, LTH 

Maria Kylin, landskapsarkitekt, SLU 

Catharina Sternudd, arkitekt, LTH 

Cecilia Boldemann, folkhälsovetare, KI 

- Bostadspolitiska mål 

Finansiär: Formas 2007 - 2010 

Andra nordiska projekt kring Barn och Friluftsliv 

Miljö og sundhed för börn i nordiske börnehaver – på tvärs av fagområder 

og sektorer 

Susanne Herfelt, Nordiska ministerrådet, rapport 1 mars 2007 

Socialstyrelsen arbetar vidare – förslag: 

1. Utvidga målen till 2015:”Hur barns behov av lek och rörelse 

tillgodoses i olika miljöer där de dagligen vistas. Barnens möjligheter 

att på egen hand kunna röra sig mellan dessa platser...” 

2. Central myndighet samordningsansvar för barns utemiljöer i 

fysisk planering 

3. Ge en central myndighet till en systematisk genomgång av 

samtliga kommuners sätt att arbeta med frågan och ta fram 

goda exempel 

Children Outdoor Participation Environment (COPE) 

Involvera barn i arbete för hälsa och friluftsliv genom att registrera och 

utforska viktiga platser i den egna närmiljön 

Folkhälsoinstitutet (FHI) arbetar vidare: 

Fysisk aktivitet. Rapporter, referensgrupp och seminarier 

- Aktiv transport - Barns utemiljö 

9 länder i norden och baltikum (42 skolor) 

Strategi: 

1. Utveckla naturens kvaliteter tex upplevelsekvalitet, biologisk mångfal 

2. förbättra miljön ur sundhetssynpunkt (tex buller) 

3. Utveckla platser för friluftsliv 

Movium 

Nationellt samordningsansvar för att sprida och utveckla kunskap 

om barn och ungas utvecklande utemiljöer 

Andra aktörer: 

Kommunerna, Barnombundsmannen, Nätverk för barns utemiljö, 

Vägverket 

53

Barn behöver egna platser 

54 

• Egna domäner där de kan träffas, leka, greja och skapa 

Planeringsinstrument – vilka är relevanta? 

• Förskolor och skolor skall ha en egen gård! 

• I dag näridrottsplater och temalekplatser. Igår Bygglekplatser, 

Äventyrslekplatser 

• 1. Innehållrsik grön miljö ger saker att greja med, gömma, bon och 

kojor. 2. Ytorna gör att vidlyftiga lekar kan uppstå 

.....och tillgängliga städer, byar och samhällen 

• Den lilla nära lekplatsen eller fickparken språngbräde 

• Miljöns innehåll 

• Avstånd 

• Täthet 

•Yta 

• Kvalitetsmått: tex OPEC, place syntax, 

parkaraktärer 

• Skötselrutiner 

• Platser med lekhävd! 

•?? 

• Leknoder och Lekstråk genom stań/ byn 

• Trafikfritt 

Utemiljö i förskola och skola 

SCAMPER 

Sunshades and Children´s Mental, Motor and Physical abilities in Skill promoting 

Environments 

SKOLANS MÅL och UTEMILJÖN 

MILJÖKRAV 

Urvalet: 

197 barn från 11 förskolor i Stockholms län 

Ålder: 4 – 6 

Uteklassrum 

Egen gård 

Utelek och pedagogiska uterum 

– kompatibelt? Synen på lek, 

utomhuslek och lärande 

Totalytan lika viktig som yta per 

barn 

SKOLVÄGAR 

Skola och förskola behöver 

snarare komplex än ”flashy” 

miljö 

Tillvägagångssätt: 

• Värdering av utemiljöernas lekpotential 

• Mätningar av fysisk aktivitet (steg/minut) 

• Mätningar av ultraviolett strålning 

Trafikplanering 

Planera för yngre - passar för 

alla… 

Föräldrarsamverkan 

Skötsel med barnperspektiv 

Satsa långsiktigt – lokal på rätt 

plats

Nysnö! - ett landskap på barns villkor 

Fysisk miljö i barns upplevande 

• Globalt upplevande ackompanjerat av 

affekter – situationer får känsloton - ”likt 

melodislingor” 

känna, samla, använda och utforska…. 

• Fysionomiskt seende – världen ÄR 

värdeladdad – ”arga moln, glada hus” o s v 

• Samtidig uppmärksamhet mot intryck från 

omgivning och skeenden kroppen. Direkt länk 

intryck (perception) och fantasiliv (kognition) 

• Sympatisk inställning till naturen - positiv 

förväntan 

Trädgårdsterapi: 

Springa omkring tillsammans nr 1 

Fysiologiska processer 

Fysiologiska processer 

• Trädgården både startar saker i en 

och lugnar ned en 

ta sig uppför 

rikta pinne 

•Väldigt fokuserad på att rensa 

ogräs. Då kunde jag tänka på annat 

samtidigt 

Intervjuare Clara Ossiansson 

55

56 

springa nedför 

lyfta en pinne hojta 

”Ute Ute med dagis” dagis 

Barn söker i leken…. leken 

Grahn, Mårtensson, Lindblad, Ekman ,1997 

- att bli rörd och berörd (Byutendjik 1933 om ”den 

barnsliga rörelsen” ) 

Barnen på förskolan med naturgård och 

längre utevistelsetid hade: 

- tillstånd av förvirring och tanklöshet, 

(Rasmussen 1993). 

•Mer lek och färre konflikter 

•Färre infektioner 

- spänning och överraskning – om att hitta 

rätt nivå mellan maktkamp och 

hängivenhet. (Åm 1993). 

•Bättre koncentration 

•Bättre motorik 

- fantasin löst fladdrande kring dem. Ingen 

”bubbla” kring barnen. Intryck från 

omgivning ger leken inspiration (Mårtensson 

2004 om ”den vidlyftiga leken” )

Hälsa 

Infektioner 

Koncentration 

Stresshormoner 

KASAM 

Läkpocesser 

Natur: 

Utemiljö 

Utevistelse 

Naturelement 

Livsstilar 

Aktiviteter 

Hälsa 

och 

Livskvalitet 

Preferenser 

Trivsel 

Natur: 

Utemiljö 

Utevistelse 

Naturelement 

Välbefinnande 

57

7. Naturens verdi i ulike livsfaser ved Johan Ottosson 

Nedenfor følger en artikkel om Johan Ottosson, Agr. Lic. Landskapsplanering, M. sc. Hort, Sveriges 

landbruksuniversitet – Alnarp som dekker innholdet i det meget engasjerende foredraget han holdt basert på 

egne illustrasjoner. 

Ottossons doktorgrad studie “The importance of Nature in coping” er utgitt ved SLU i Alnarp som publikasjon 

2007:115. 

Se også side 77, kommentarer ved Annette Bischoff. 

Stenarna tog emot sorgen 

Artikkel av Titti Olsson, gjengitt med tillatelse av forfatteren 

År 1991 blev Johan Ottosson påkörd av en bil när han cyklade till jobbet. Han minns ingenting av olyckan eller tiden närmast 

efter den. Han drabbades av en hjärnskada som bland annat berövade honom förmågan att läsa och skriva. Rehabiliteringen 

tog flera år. Det första halvåret skedde den vid specialenheten för hjärnskadade på Orups sjukhus i Höör. 

Personalen där frågade aldrig Johan om de många promenader han började göra på egen hand i skogen runt sjukhuset. 

Om de någonsin upptäckte att han smugglade med sig en filt ut i en kasse för att kunna värma sig när han lade sig ner på 

stenhällar och mossa, så låtsades de i alla fall inte om det. 

Det var lika bra att ingen frågade vad som hände där i skogen för det fanns ändå inga ord för det han upplevde. Inte då. Det 

fanns inget uttänkt eller medvetet i hans handling. Han bara gav sig iväg på vandring. Han gick för att kunna leva. Han gick 

för att hämta sig själv. 

I skogen runt sjukhuset fann Johan olika platser som fyllde honom med starka känslor och dit han återvände gång på gång. 

I skogen finns lämningar efter människor, som levt där för länge sedan. I stenarna, som omsorgsfullt lagts ovanpå varandra 

för att forma långa mossbelupna murar, såg han spåren av deras envetna ansträngningar. Stenmurarna blev till en 

påminnelse om en kamp och vilja som Johan kunde finna egen styrka i. 

Stora stenar, som uppkäftigt sköt upp här och var i skogen med sin täta hud av mossa, talade om tid. Lång tid. Tålighet och 

styrka. Några särskilda stenar blev Johans favoriter. De kunde ta emot all hans sorg utan att själva ta skada. De fanns där bara. 

Stigar, upptrampade av människor och djur för länge sedan, löpte likt nervtrådar genom skogen och gav Johan en trygg och 

tidlös känsla. Stigarna följde naturen själv, vindlade varsamt fram mellan träden utan att göra några ingrepp. 

Stigarna förde honom längre och längre bort från sjukhuset i takt med att hans orienteringsförmåga förbättrades. 

Till slut kom han ända fram till Ringsjön och kunde stiga ut ur den omhuldande skogen och möta strandens öppenhet och 

rymd. Sjön väckte ljusa och positiva minnen från barndomen. Vid sjön kunde Johan sitta långa stunder och njuta. 

Men sjön var inte alltid positiv. Vattnet kunde vara slätt som ett sträckt lakan och glittret över ytan alltför insmickrande. 

Det stämde inte alltid med Johans egen sinnesstämning När han kände sig upprymd förstärktes känslan i mötet med sjön, 

men var han nedstämd blev han bara än mer bedrövad. 

Inte heller stod han ut med den allra första grönskan. Olyckan skedde i januari. När våren och grönskan kom drabbades 

Johan av en påtaglig och konstig känsla av obehag: han tyckte inte om grönskan. Det var som om den signalerade alltför 

mycket livskraft och Johan befann sig inte där i sin egen livssituation. Han upplevde ljuset och den gröna färgen som 

påträngande. 

Så småningom, sakta men säkert och i sin egen takt, fann Johan Ottosson i mötet med naturen och den goda vård han fick i 

Orup vägen tillbaka till livet. Skogen, så som den ter sig i trakterna kring Höör, har förblivit en själens reträttplats. I det 

landskapet kan han hämta kraft och styrka. Stenarna kommer för alltid att vara förknippade med känslan av trygghet, lugn 

och harmoni. 

Men skogen är inte Johans vardagsnatur. Familjen bor vid Öresund och havet och stranden är den natur Johan har på 

gångavstånd. Havet tycker han egentligen bäst om när det är i uppror. Storm och vind rymmer större känslor, det är mer 

tillåtande – precis som skogen. 

– Men man lär sig att tycka om olika slags natur, säger han där han nu går på sin dagliga promenad för att samla kraft. 

Det måste han göra för att orka. Hans koncentrationsförmåga är begränsad och av egen erfarenhet vet han att det är genom 

att vistas i naturen han laddar batterierna igen. 

Det Johan upplevde under sin rehabiliteringstid – vad mötet med naturen kan betyda i en livskris – är idag ämnet för hans 

forskning vid institutionen för landskapsplanering vid Sveriges lantbruksuniversitet i Alnarp. Johan arbetar 50 procent och 

ingår i en forskargrupp, ledd av docent Patrik Grahn, som studerar äldre med stort vårdbehov och människor som hamnat i 

en livskris på grund av exempelvis sjukdom, skilsmässa eller arbetslöshet. 

58

Forskningen fyller honom med tillfredsställelse, men det går långsamt. Eftersom han inte kan läsa eller skriva använder han 

sig av olika tekniska hjälpmedel, bland annat en talande dator. Han antecknar med hjälp av symboler och bilder. Åtta timmar 

i veckan har han hjälp av en sekreterare. 

– Men det är inte målet i sig som är något värt, det är vägen dit, säger Johan. 

När Johan Ottosson berättade för andra vad han varit med om under sin rehabilitering, däribland Patrik Grahn, uppmanade 

de honom att sätta det på pränt. Johan hade sammanlagt tagit 700 fotografier för att själv minnas de olika platserna i skogen 

och kunna återkalla känslorna hemma på kontoret. Och våren 1997 började han så skriva på det som skulle bli en bok 

illustrerade med hans egna foton. 

I december 1997 kom boken ”Naturens betydelse i en livskris” ut. År 1998 lade Johan Ottosson fram en licentiatavhandling 

där hans berättelse ingår som en introspektiv, det vill säga självreflekterande, studie. I dag är den också översatt till 

engelska och publicerad i en vetenskaplig tidskrift. 

– Det var ett tungt jobb att skriva boken och det skedde verkligen inte under någon stor inspiration. Jag var livrädd därför att 

det var så personligt. I början var det en väldigt underlig känsla att andra skulle kunna tycka om det jag skrev. 

Johans uppriktiga och personlige berättelse väcker stort gensvar och han är efterfrågad som föreläsare. I pärmar har han 

samlat brev med starka och personliga berättelser som människor i största förtroende velat dela med sig av sedan de 

lyssnat på honom. Det han berättar om ger eko också i andra. Själv tror Johan att det just beror på den ärlighet och öppenhet 

han själv visar. 

Sedan en tid tillbaka samlar han sina egna tankar kring det hans åhörare och läsare berättat för honom. 

Människors gensvar och reaktioner ger ytterligare kunskap till det han själv varit med om. 

– Jag ser det som en väldigt spännande del av min forskning och jag känner mig privilegierad som får ta del av människors 

berättelser och känslor på det här viset, säger han. 

När Johan Ottosson började sätta ord på det han varit med om började han också söka förklaringar till sina upplevelser. 

Han kom bland annat i kontakt med den amerikanska forskaren Harold Searles rön. 

Searles är en av de forskare som studerat människans samspel med naturen. Han menar att en människa i kris är helt 

beroende av en stabil omgivning för att må bra. För att kunna återvända till ett fungerande liv igen behöver man följa en 

utvecklingstrappa. Man måste lära sig att klara av mycket enkla relationer innan man är redo att fungera normalt igen. 

Högst upp på utvecklingstrappan står mänskliga relationer, som är något av det allra svåraste för en människa att hantera. 

När man är i kris kan det te sig oöverstigligt att ha med andra personer att göra. 

Människor ställer krav, de tolkar och lägger in betydelser i det man gör, de kan svika och överge. När man knappt har ork för 

sig själv i sin sorg eller förtvivlan blir man snabbt trött och aggressiv i mötet med andra personer. 

Den som är nedbruten av sjukdom eller sorg orkar till en början kanske bara med att möta döda ting, som till exempel 

stenar. De kräver absolut ingenting. 

Växter behöver mer av omsorg för att överleva. Växter ställer inga krav, men svarar om de får god skötsel genom att växa, 

blomma och bära frukt. Att utveckla relationer till växter kan hjälpa en vidare i tillfrisknandet, menar Searles. 

Relationen till djur är ännu lite mer komplicerad. En hund, till exempel, kräver omsorg, den kan mycket väl rymma från sin 

ägare men den värderar aldrig människans handlingar. 

Harold Searles menar att på det här sättet blir kontakten med naturen som en länk mellan det medvetna och det omedvetna. 

Den sätter igång kreativa processer som är viktiga för en människas rehabilitering och som kan påskynda tillfrisknandet. 

Det är bland annat de här rönen som ligger till grund för den form av rehabilitering som bedrivs i Alnarps 

rehabiliteringsträdgårdar och som följs av Patrik Grahns forskargrupp och där Johan Ottosson alltså ingår. 

– Jag är inte en person som söker utmaningar, men när jag hamnar där så är jag en fighter, säger Johan. 

En större utmaning än den livet självt gav honom den där januaridagen 1991 kan man knappast föreställa sig. 

Men han har antagit den. 

– Ibland känner jag mig ledsen över vad som hänt, men för det mesta är jag vid gott mod, säger Johan Ottosson. 

59

8. Det grønnes betydning for menneskets mentale velbefinnende 

Britt-Louise Theglander, arkeolog, lærer og lege. 

Her referert av Annette Bischoff, som har ansvaret for teksten og eventuelle uklarheter eller feil. 

”Menneskene har et naturlig behov for bevegelse, især barn som vokser. Men vi stenger dem inne og maser på dem for at de 

skal sitte stille. Barn skal mye mer ut, ut i naturen” siger Britt-Louise Theglander. 

Britt-Louise Theglander er utdannet arkeolog, lege og lærer. Hun driver barnehjem i Ghana og India. Først og fremst er 

hun en inspirerende foredragsholder som binder sammen sin brede fagkompetanse og sin uvanlige erfaringsbakgrunn. 

I foredraget tok hun utgangspunkt i hjernens funksjoner, og talte om hvordan utvikling og læring hos barn er avhengig av 

biologiske forutsetninger like mye som av pedagogiske eller psykologiske. 

• Vi lærer med hele kroppen 

• Det er naturlig å være ”hyperaktiv” 

• Mindre stress – mer læring 

• Alle barn trenger å kjede seg litt 

• Tid for refleksjon – en viktig forutsetning for varig læring 

• Hva er motivasjon – hvordan kan motivasjon stimuleres (eller drepes) 

Hun stilte spørsmålet om hvordan vi egentlig lærer – hva skjer biologisk i kroppen når man lærer seg noe versus når man 

ikke lærer seg noe? Finns det et kroppslig regelverk for læring? Og hvordan kan vi øke læringspotensialet? 

Et av hennes poeng var at de siste hundre år med urbanisering har skapt et samfunn mettet med informasjon som vi hele 

tiden skal forholde oss til, men at vi som biologiske individer ikke har forandret oss vesentlig. Vi er etter hennes mening ikke 

skapt for det samfunnet som omgir oss! Omgivelsene har forandret seg, men menneskekroppen har ikke forandret seg. 

Kroppens forutsetninger og behov stemmer ikke overens med omgivelsene – stress faktorer – de vedvarende 

stressfaktorene / stresshormoner – immunforsvar påvirkes i negativ retning. 

”Vi har teknikk som kan ta oss til månens bakside, men kroppen har ignorert det. Den kropp som kan tilpasse seg til det liv 

vi lever finnes ikke ennå. Samfunnet bygger på at vi farer omkring som stukne griser, alltid effektive og helst med en overfylt 

kalender. Man ”får” ikke sløse med tiden, bare være og gjøre ingenting. Og vi oppdrar våre barn over samme lest, bringer 

dem fra aktivitet til aktivitet og skal ha dem inn i samme system”, siger Theglander. 

Theglander peker på at uoverensstemmelsen mellom kroppens behov og det miljø vi lever i skaper problemer. Hun er 

opptatt av at det finnes slark i tilværelsen som kroppen ikke kan bygge bro over, hvilket er et enormt stressmoment. Vi går i 

høye omdreininger hele tiden og produserer stresshormoner, som sliter på kroppen og på sikt kan lede til sjukdom. Å kunne 

koble av! Å trene på å koble av, søk nisjer hvor du kan koble av blir bare viktigere. Resepten på å håndtere vår tids strøm av 

inntrykk, informasjon og krav er tid til refleksjon, avslapning og bevegelse. ”Det er vårt ansvar som pedagoger å gi mulighet 

til ettertanke. Både barn og voksne har bruk for å trene seg på at ta det rolig, roe seg ned, lære seg selv å kjenne, reflektere. 

Å lande noen ganger hver dag. Den som ikke kan holde sitt eget selskap ut har ikke noen grunn å stå på når de skal bygge 

relasjoner til andre.” 

Naturen har en positiv innvirkning på våre stresshormoner og den har en helende effekt. Hormonelt påvirkes alle av naturen; 

antallet av stresshormon senkes. Vi stenger barn inne, de skal ut i naturen mye oftere. De fleste barn liker å være ute, der 

finnes det større rom/areal og det finnes stimulerende miljø. Barn har fantasi hvis man tillater dem å ha det og skogen 

oppfordrer til fri lek. Naturen er klok, den utstyrer barnet med behov for bevegelse – kroppen roper på oss. Det velordnete 

grønne er vel og bra, men det må også være litt mer vilt! Motorikken til både barn og voksne sløves, når de kun ferdes på 

planerte overflater. Tilretteleggingen betyr at du ikke skal anstrenge deg. Allsidigheten viktig, det fortsatt å utfordre 

motorikken. Det du ikke bygger opp når du vokser er ikke så lett å ta igjen. 

Til sist presenterte Theglander en refleksjon omkring tiden. Vi har en tidsoppfattelse som er lineær, men ikke alle steder på 

jorden er tiden lineær. Den indiske bondes tid er rund, Einstein sa ”evigheten er rund”, barndommens tid er rund. Vi vet 

ingenting om tiden, likevel lar vi oss jages til sykdom av noe som vi ikke engang vet om finnes – tiden….. 

60

9. Elementer til en nordisk plattform - Gruppereferater 

Gruppe A - Barn og unge – satsning i barnehage og skole 

Fasilitator: Fredrika Mårtensson, SLU fredrika.martensson@ltj.slu.se 

Referent: Annica Øygard, NaKuHel Norge annica.o@online.no 

Oversikt over berørte tema 

• Det må være et krav at det er avsatt områder ved skoler og barnehager. 

• Barn må få lære seg ”gamle” leketradisjoner. 

• Det må være sikkert å bevege seg mellom steder. 

• Barn aktiviseres hele tiden. 

• Vi må få vekk EU regler som gjør at lekeplasser må ha EU standard. 

• Skolen skal utvikle HELE mennesket. Barna er i skolen dobbelt så lenge som tidligere. 

Hvilken funksjon skal skolen ha da? 

• Det finnes normer på uteareal i skolen. De må realiseres. 

• Nærmiljøet til skoler og barnehager må kunne benyttes. 

• Det må være attraktive plasser der alle generasjoner føler seg tygge. 

• Utearealer må legges til rette slik at alle lekealternativer er nært til hverandre. Da koser de seg med alt. 

• Skap mangfold / skap skole. 

• ”Sikkerhet” – Barn og foreldre må føle at det er sikkert for barn/ungdom da de er i friluft. 

• Helsetruende inneaktiviteter er mer farlig en helsetruende aktiviteter. 

• Aktiviteter på skoleveien. 

- Sosial arena. 

- Tid til refleksjon og bearbeiding. 

- Fysisk aktivitet. 

• En sikker skolevei kan gjerne være en sti i skogen utenfor boligområdet. 

• Uterom gir mulighet til utvikling av identitet – Barn må få ta plass. 

• Elever må få være med i utviklingen av uterom. 

• Det forutsettes at man har tillitvekkende møter med grunneiere. 

• Foreldregenerasjonen må også læres opp til lek. 

• Vi har et kollektivt ansvar – vi må prate med hverandre. 

• Vi må lære å ta i bruk elementer som er i naturen. 

• Regelen mellom barn og voksne i skogen kan være: ”Du skal se meg – jeg skal se deg” 

Prioriterte tema 

• Alle barn og unge (0-18 år) skal ha tilgang til aktiviteter i grønne lunger (naturen) hver dag. 

• Mål for allmenndannende institusjoner (barnehager, SFO, grunnskole, videregående): 

Å utnytte uterommets potensial i utvikling av hele mennesket; estetisk, sosialt og sensomotorisk. 

Foreslår kvalitative og kvantitative normer. Utrede nødvendige virkemidler; juridiske, økonomiske med mer. 

• Fokus på inspirerende utearealer for skoler/institusjoner, med vekt på ungenes behov for utvikling/aktivitet. 

(både for forskoler / skole / barnehave med mer). 

• Samling av normer/erfaringer og viten for sikkerhetsvurderinger. 

• Innføre allemannsretten i DK. 

• Funksjonsbestemt sammenholdt med estetikken. 

• Forskjel på ytre rammer i by / land. 

• Sikre barn rett til frie aktiviteter i uterommet hver dag. 

• Sikre utearealer basert på naturens egen utfordring i alle boområder. 

• Gi alle barn tilgang på 100-meter skogen. 

• Jobbe for endring av syn på barns utvikling av ferdigheter. 

Vi må fjerne regler som lager kunstige begrensinger på barnets utfoldelse. 

• Fri tilgang til skogsområder og andre naturområder. 

• Fokus på hele oppvekstperioden (0-18 år) 

• Utvikle barns ferdigheter i uterommet. 

• Sikre barns egenaktivitet og bevegelsesfrihet i uterommet. 

• Bygge lekekulturer / ute kulturer igjen. 

Hovedsynspunkter i plattformen 

Barn og unges rett til tilgang på aktiviteter i friluft gjennom hele oppveksten fra 0 – 18 år må lovfestes. Det krever at det 

settes klare mål og kvalitative normer for friområder i boligmiljøer og i alle allmenndannende institusjoner (fra barnehager 

til videregående skole). Dette må følges opp med både juridiske og økonomiske virkemidler. 

Regler som legger kunstige begrensninger på barns utfoldelse på fjernes. 

Ved oppføring av nye senter / boligområder / skoler og barnehager må det fokuseres på ute områder som inspirerer til lek 

og aktivitet. Dette vil bidra til utvikling av barns ferdigheter og inspirere alle generasjoner til å bygge opp leke- og ute 

kulturen på nytt. 

61

GRUPPE B - Friluftsliv og fysisk aktivitet på resept 

Fasilitator: Frøydis Lislevatn, leder for Frisklivsentralen i Modum 

Referent: Gunnar Gunnarsson, student, Island 


Frøydis Lislevatn innledet gruppearbeidet med introduksjon av arbeidet som utføres i Frisklivssentralen: 

• Forankret i kommunehelsetjenesten 

• Koordinert i et interkommunalt prosjekt 

• Etablering av møteplass for frivillige organisasjoner: I Modum har de et hus som kalles: Trivselhuset 

• Prosjektet er økonomisk gunstig for kommunene fordi treningslokalene finnes fra før: Naturen 

• Henvisningsordning fra: psykiatrien, bedriftshelsetjenesten, leger, psykiatrisk poliklinikk, NAV, fysioterapeuter og 

rehabiliteringsenter. 

• Bygger på tverrfaglig samarbeid: fysioterapi, lege, psykiatri, rehabilitering … 

• Skape nettverk for brukerne 

• Aktivitetene er gruppebasert 

• Arbeidet med hver bruker innledes og avsluttes med helsesamtale, muligens en gang også underveis i perioden 

• Det sendes rapport til fastlegen eller den som skrev ut resepten 

• De bruker ute aktiviteter hele året 

• Dette skal være fristed og gjøre overgangen til egne aktiviteter enklere 

2. Prioriterte tema 

Etter introduksjonen fra Frøydis Lislevatn ble det åpnet for diskusjoner og det var forskjellige tema som dukket opp: 

• De grønne lungene i byene er viktig 

• At det mangler samarbeid mellom de forskjellige faggruppene i kommunene 

• At aktivitetsterapi er ikke den eneste løsningen og at i mange tilfeller er det nødvendig med medisinering samtidig som 

aktivitetsterapien brukes. 

• Mangel på forskning på friluftsliv og naturens helseeffekter (”Naturmedisin”) 

• Økonomiske gevinster og makt balanse i helse sektoren. Her var noen innom tema: legemiddel bransjen 

• ”Naturmedisin”, i tillegg til helsegevinsten er den økonomisk gunstig for samfunnet 

• Å basere arbeidet med friluftsliv aktiviteter i forebyggende helsearbeid 

3. Hovedsynspunkter i plattformen 

Viktig med mer forskning på friluftslivet, naturopplevelse, naturkontakt og helseeffekt/gevinst. 

Hva er merverdien til friluftsliv sammenlignet med annen fysisk aktivitet. Viktig å ha for å vise frem til helsevesenet. 

Skape møteplasser både på: 

• Departement nivå: helse- og sosialdepartementet, kulturdepartementet og miljødepartementet. 

• Og på kommunalt nivå: mellom frivillige organisasjoner og kommunehelsetjenesten og spesial helsetjenesten. 

Behov for helsekoordinator i kommunene, kan være interkommunalt samarbeid. 

Viktig med helhets pedagogikk/helhetsperspektiv: at friluftslivet er ikke kun fysisk aktivitet, men også at de forskjellige 

friluftsliv aktivitetene kan brukes for å støtte livsstil endringer hos brukerne, gi psykologisk støtte og være kunnskaps 

formidlende med tanke på ernæring, livsstil og mestringsstrategier. 

Gruppen fikk ikke tid til å jobbe med formuleringer! 

62

GRUPPE C - Helsefremmende felleskap – Offentlig eller frivillig ansvar – hvem gjør hva 

Fasilitator: Harald Tronvik, generalsekretær i Friluftslivets fellesorganisasjon 

Referent: Hans Erik Lerkelund, fagkonsulent i Friluftslivets fellesorganisasjon 


En viktig diskusjon gikk på forholdet mellom det offentlige og frivillige organisasjoner. 

Følgende temaer ble berørt /diskutert: 

• Det offentlige har ansvar for det strukturelle/legge til rette, men organisasjonene skal skape aktivitet 

• Frivillige organisasjoner har ansvar for å inkludere enkeltmennesker 

• Møteplasser knyttet til lokalsamfunnet 

• Kontaktpunkter på nordisk plan 

• Lokal fokus, men med sentral stimulering og motivering 

• Helsefremmende arbeidsplasser 

• Penger fra det offentlige gir ofte styring for handlig/mål 

• Universell utforming 

• Organisasjonene må stå sammen/samhandle 

• Offentlige god kompetanse på reparasjon, frivillige gode på å forebygge 

• Viktig med likverdighet mellom det offentlige og organisasjonene – hvordan få til dette – partnerskap? 

• Hvis det er ønskelig å trekke inn nye grupper er det behov for ekstra midler fra det offentlige 

• Svensk - Nordisk utviklingsforum (Frivillige Norge) 

Prioriterte tema: 

• Lokale møteplasser 

• Offentlig støtte til sentrale organisasjoner 

• Informasjon om gode eksempler 

• Rådgivning (veiledning) fra helsevesenet til organisasjonene 

• Støtte til nordisk nettverk 

• Partnerskap 

3. Hovedsynspunkter i plattformen 

I forhold til en nordisk plattform ble følgende tema prioritert: 

Lokale møteplasser 

• Fysisk tilrettelegging er det offentliges ansvar 

• Drift er organisasjonenes ansvar 

Støtte til nordiske nettverk (mellom organisasjonene) 

Partnerskap (mellom det offentlige og organisasjonene) 

63

GRUPPE D - Forskning 

Fasilitator: Marit Sørensen, professor Norges Idrettshøyskole 

Referent: Odd Lennart Vikene, Høgskolen i Sogn og Fjordane 

Oversikt over berørte tema: 

• Behovet for dokumentasjon i helseinstitusjoner for å få det innlemmet som del av behandlingen, men det er også viktig 

å dokumentere effekter uavhengig av sykdom/diagnoser, altså i et mer helsefremmende perspektiv. 

• Forskningen må være tverrfaglig. Det er flere nivåer å forske på – eksponering for natur, men også læring av verdi av 

natur, sosialisering inn i friluftsliv. Det eksisterer forskning omkring aktive versus passive erfaringer med natur. 

• Det ble hevdet at det trengs en god oversikt over termer som brukes og hva som foreligger av forskning innen de ulike 

faglige tilnærminger fra tidligere – også oversikt over teorigrunnlag og instrumenter som er benyttet. 

• Det ble referert til tidligere forskningsprogram: ” Miljøbetinget livskvalitet ” (1993 – 1998). 

• Det bør ses på grenseoppganger mellom friluftsliv og kultur – jordbruk – dyr m.h.t. helseeffekter – eks. nytt 

forskningsprogram: ” Landskap i endring”. Vi trenger også å vite noe om hvor mye – hva som er tilstrekkelig eksponering 

for å oppnå helseeffekter. 

• Definisjoner av friluftsliv ble diskutert. Det er flere, de må tilpasses formålet med forskningen – umulig å oppnå en felles 

definisjon som alle enes om. 

• Det ble stilt spørsmål om det er meningsfylt å drive forskning på spesifikke diagnosegrupper. Det ble hevdet at man må 

bruke foreliggende viten og utprøvde teorier for å velge noe som er sannsynlig, ikke lete ” i løse lufta”, da er 

sannsynligheten for å finne effekter/sammenhenger små. I forhold til spesifikke diagnoser må man teste ut teoribaserte 

sammenhenger og ideer som er utprøvd i andre sammenhenger med kontrollerte studier. Nye ideer bør prøves ut 

kvalitativt/ deskriptivt for å se om det er vits i å gå videre. 

Prioriterte tema: 

1. Som basis for videre forskning bør det utarbeides en oversikt over foreliggende: 

a) Termer som er i bruk – definisjoner 

b) Anvendte og nyttige teoriplattformer 

c) Aktuelle måleinstrumenter som er utprøvd 

d) Oppnådde resultater 

- fra flere faglige tilnærmingsvinkler (oversikt over disse også) 

2. Forskningen på effekter av friluftsliv bør innebefatte: 

a) Medisinsk baserte studier av effekt av friluftsliv på ulike diagnoser/symptomer 

b) Helsefremmende tilnærminger – hvordan friluftsliv kan styrke ulike typer ressurser 

(fysisk, psykisk og sosialt) hos ulike typer mennesker 

3) Vi trenger også forskning på hvordan verdier ved friluftslivet formidles og læres. Samt hvilke betingelser som er viktige 

for at friluftslivets verdier spres / læres, f. eks. hvordan øke motivasjonen for å utøve friluftsliv? 

Hovedsynspunkter i plattformen. 

Det trengs bedre dokumentasjon på friluftslivets effekter på psykisk helse, både i et helsefremmende og rehabiliterende 

perspektiv. Videre trengs det mer viten om betingelser for og hvordan friluftslivets verdier kan læres/læres bort. Interessen 

for og mulighetene for friluftsliv er gode i alle de nordiske landene. Det trengs å samle viten fra ulike fagperspektiver, og det 

trengs et større, samlende forskningsprogram. 

64

GRUPPE E/F Mangfold i tilbudene – brukerperspektivet. 

Fora, nettverk og videreutdaning – hvordan lære av hverandre 

Gruppe E og F ble slått sammen 

Møteleder: Toril Moe, cand.scient. og idrettskonsulent Aker Universitetssykehus HF – klinikk for psykisk helse 

Referent: Espen Koksvik, Miljøverndepartementet og prosjekt ”Friluftsliv og psykisk helse 

Toril Moe, ledet sesjonen. Hun hadde opprinnelig takket ja til å innlede om og lede en diskusjon om temaet ”Hvordan lære av 

hverandre”? Grunnet forfall fra sesjonsleder på tema ”Mangfold i tilbudene – brukerperspektivet” måtte de to temaene slås 

sammen. Dette ble en utfordring for gjennomføringen av sesjonen. Toril Moes PP-innledning på temaet læring, foreligger 

som vedlegg. Det var stor bredde i erfaring og fokus hos deltakerne. De to temaene rommer hver for seg mange 

problemstillinger. Følgende momenter kom fram under diskusjonen: 

Berørte tema; 

Tema E: ”Mangfold i tilbudene – brukerperspektivet” 

• Dørstokkmila er høyere for disse gruppene 

• Tilgjengelighet/nærhet til det grønne svært viktig 

• Transport (økonomi + bemanning) kan være barrierer 

• Bruk av hest er etterspurt, men dyrt. 

• NIF/KKD satser på hest framover. 

• Golf er også et tilbud i vekst blant brukere (kfr. Asker) 

• Frivillige organisasjoner må bli flinkere til å utvikle billige og enkle tilbud. 

• Kolonihager, grønnsakshager og bålplasser er etterspurt. 

• Viktig med faglig, troverdig dokumentasjon. Hvem tar ansvar for dette? 

• Hvordan måle og formidle glede, opplevelse, et glimt av livskvalitet og håp i blikket? 

(Kfr. Bente Berget, UMB og Thomas Bjørnå, HiT-Bø) 

• Få fram tilbakemeldinger og ønsker fra brukere. 

• Fellesskap og sosial kontakt er vesentlig for denne gruppen 

• Mestring og økt selvfølelse kan oppnås gjennom tilrettelagte opplegg i naturen. 

• Varierte og tilpassede tilbud, - ut fra årstidene, er avgjørende for mangfoldet og brukerperspektivet. 

Tema F: ”Læring/utdanning” 

• Kontakt med dyr er en viktig dimensjon i naturkontakten. 

• ”Opptrappingsplanen for psykisk helse” – rommer den de utdanningstilbud som trengs for framtiden? 

• Høgskolene i Telemark, Buskerud og Oslo + UMB har gode ansatser. 

• Spesialisthelsetjenesteloven hjemler ansvar for tilrettelegging og undervisning av fysisk aktivitet for pasienter og 

brukere. 

• Assistentene har ansvar for friminutter og turer, men dette krever mer faglig kompetanse. 

• Mennesker med psykiske problemer har en særskilt evne til å kjenne på følelser. Det må ses på som en ressurs, men 

kan også være en utfordring . 

• Når brukerne gir positive tilbakemeldinger på tiltak innen teamet, gir det status til de kolleger som står bak tiltaket. 

Ildsjelene i slike team trenger støtte og allierte for å bli anerkjent og få gjennomslag. 

• Danmark har studietilbud om idrettslederassistent for fagpersonalet - myntet på brukere. Kfr. det norske tilbudet ”Inn på 

tunet”. NAV er inne og finansierer – studieorganisasjonenes ressurser trekkes inn. 

• Barnevernspedagogene har litt fysisk aktivitet og friluftsliv i sin utdanning. 

• Aker universitetssykehus driver en videreutdanning for helsepersonell innen fysisk aktivitet og psykisk helse hvor 

friluftsliv også er et av fagområdene. 

• Mange savner Utdanningsdirektoratet som pådriver for nye kombinasjoner og utdanningsretninger. 

• Forholdet mellom frivilligheten og det profesjonsbaserte tilbudet må drøftes og gås opp. 

• Lærings- og mestringssentrene bør komme mer på banen når det gjelder info og undervisning av fysisk aktivitet og 

friluftsliv for pasienter og brukere 

• Viktig: 

- Å finne hvor man kan finne støtte og tips (Danmark og Sverige) 

- Få fram eksempler på ”best practice” – nedenfra 

- Å kople spisskompetansen med ”grasrota” 

- Etablere fora og nettverk (kfr. ”Inn på tunet”) 

- Ikke å bli for ildsjelavhengig 

- Hvordan fange og spre motivasjon? 

- Brukerne må med i opplæring av ansatte. 

65

GRUPPE G - Momenter for en nordisk plattform, 

Fasilitator: Øyvind Sørbrøden, NaKuHel Norge og programkomiteen 

Referent: Trond Sameien, medisinerstudent 

Oppsummering: 

1. Friluftsliv utgjør en del av en felles nordisk kultur, som verdsettes høyt av mennesker flest, men lavt politisk. 

Det er viktig å fokusere på det opplevelsesorienterte tilbudet, og hvordan dette kan gjøres på en bærekraftig måte. 

2. Tilgjengelighet, både fysisk og mentalt. For å oppnå bedring, må en se på muligheter for å modernisere og effektivisere. 

Også en arena hvor sosiale ulikheter kan utjevnes. 

3. Prioritere barn og unge, i et familieperspektiv, og hvor de ressurssvake fanges opp. 

4. Hvordan få folk til å bruke det? 

5. Det er nødvendig med en forskningsoversikt. Hva vet vi, hva må undersøkes? Ønskes særlig fokus på 

opplevelsesdimensjonen, og at friluftsliv faktisk gir mening for folk! 

6. Møteplasser mellom nettverk. 

7. Samfunnsøkonomiske aspekt. 

8. Kampanje kan være veien å gå. Ikke moraliserende, men fokus på de positive verdiene (a la bilbeltekampanjen). 

9. Sørge for samarbeid med helsesektoren og utdanningssektoren. 

10. Kulturelt og sosialt. ( ensomhet viktig økende folkehelseproblem) 

Berørte tema: 

• Friluftsliv helsefremmende for psykisk helse 

• Viktig med fokus på dagens kroppskultur. Hverdagsbevegelser og friluftsliv blir vanskelig i en kultur som er opptatt 

av å strukturere og organisere. Disse har vært premissleverandører for arealplanlegging og sosialisering. 

Vi ender opp med overbeskyttelse og et bekymringssamfunn. Gi heller plass til villnisset, lek og oppdagelsesferder! 

• Folk må gjøres oppmerksomme på muligheter i nærmiljøet (radius 300m), og eventuelle behov for bedre arenaer for 

utøvelse. 

• Mye viten, men vanskelig å få virkeliggjort dette i kommuner osv. 

• Friluftsliv er en fellesnevner for Norden. 

• Viktig å fokusere på Bærekraftig samfunn (der hvor reparasjonsmedisin ikke strekker til) 

• Betydningen er undervurdert, for å øke innflytelse trengs forskning, men også politisk bevissthet på nordisk nivå. 

• Mange rapporter og initiativ om folkehelse, men har ikke nok politisk tyngde i valgkampen. Faller dermed bort. 

Er det enklere å få kontinuitet i politikkutformingen, hvis det løftes opp på et nordisk nivå? 

• Det er stor forskjell på størrelsen i offentlig støtte til idrettssektoren og organisasjoner som jobber for å fremme 

friluftsliv. Idretten har her en fordel, fordi denne er letter målbar og definerbar. 

• Utgiftene til trygd og behandling av psykiske lidelser er veldig store. Sett i lys av dokumentert effekt av friluftslivsstiltak, 

er det diskrepans i bevilgningene. (eks: man har penger til medisiner og sengeposter, men ikke forebygging og andre 

friluflivstiltak i behandlingen). 

• I utforming av parker og grøntområder støter man på problemer i hvordan man forholder seg til risiko. 

• ”Grønn omsorg” ,”Inn på tunet” og bruk av gårder er allerede i gang, i samarbeid med SH-direktoratet. 

Men enda en lang vei å gå.. Grønn resept er blitt evaluert, med heller dårlig resultat. 

Fordi folk ønsker å bestemme selv? Eller fordi legene ikke vet hvordan det bør brukes? 

• Den grønne jobben, i Sverige. 

• I en handlingsplan må det være fokus på å få økt forståelse blant offentlige myndigheter, sikre tverrfaglige 

nettverk/forskningsmiljø og informasjonsflyt, samt sikre høy kvalitet gjennom forskning. Viktig å dokumentere 

økonomiske gevinster. 

• Natur vernes, noe som kan hindre bruken? 

• Friluftsliv som satsningsområde er lite kontroversielt, og alle er positive. Er mangel på ”fiender” grunnen til at ingen 

engasjerer seg? Politikere ønsker dessuten tydelige ”signalbygg” eller reformer, fordi dette er lettere å vise til, enn 

naturen, som allikevel har vært der… 

• Markedsføre hvor interesserte folk faktisk er i naturen og frilufstlivet. 

• Allerede gjort en del forskning: Denne må samles! Først i etterkant av dette, blir det tydelig hvilken forskning som 

mangler, og som det bør satses på. 

• Hvor er DNT…? 

• Mange års fokus på idrett, har ikke hatt særlig effekt på folks generelle aktivitetsnivå. I et folkehelseperspektiv mislykket 

politikk? 

• Folk trenger eksempler og forbilder, for å kunne bli engasjert. De gode erfaringene må vises frem, ikke bare havne i 

forskningsrapporter. Sett i lys av at atferd tillæres (tidlig), og ikke er noe en leser seg til. Ferdighetene i friluftsaktiviteter 

må øves opp, og prøves, før de kan verdsettes. 

• Det er viktig å søke allianser med skole, helsevesen og frivillig sektor. 

• En må unngå et stort antall små initiativ hvor vi i realiteten blir konkurrenter om de samme midlene. Viktig å dra i 

samme retning. 

• Viktig å huske at politikk bygges over tid. 

66

10. Torill Moes power point presentasjon i gruppe E/F 

- hvordan lære av hverandre? 

Toril Moe Aker universitetssykehus 

Klinikk for psykisk helse 

67

68 

} Bidra til kompetanseutvikling og rekruttering som 

styrker og fremmer individuell kompetanse, 

kunnskapsbasert fagutøvelse og samhandling 

innen og mellom forvaltningsnivåene 

Kontinuerlig fagutvikling i tråd med ny kunnskap – 

fremme kunnskapsbasert fagutøvelse 

Det er et generelt behov for å styrke 

helsepersonells kunnskap om 

betydningen av fysisk aktivitet for 

psykisk helse. 

Forslag til nye tiltak: 

Gir utdanningene de riktige kunnskapene, ferdighetene og holdningene 

som trengs innen dagens helse- og sosialtjenester, slik at personalet er i 

Vurdere hvilke fagområder som har 

behov for faglige retningslinjer med 

tilhørende implementeringstiltak og på 

hvilket nivå i behandlingskjeden dette 

gjelder. 

(Shdir 2003-2006) 

stand til å møte brukernes behov? Toril Moe Aker universitetssykehus (Shdir, 2003-06, s 


36) 



} Spesialpedagog 

} Miljøterapeut 

} Lege/psykiater 

} NIH 

FAF 

Friluftsliv 

} Høgskoler 

Sykepleier 

Vernepleier 

Ergoterapeut 

Fysioterapeut 

Sosionom 

} Tverrfaglig utdanning i psykisk helsearbeid 

} Seprep 

} Personer med spiseforstyrrelser 

} Psykolog 

} Idrett og friluftsliv 

Lokale behov for kompetanseutvikling. 

} Folkehelseutdanning 

Helsefremmende & 

forebyggende arbeid 

} Videreutdanning i fysisk aktivitet som integrert 

behandling i psykisk helsevern 

www.aus.no/fysiskaktivitet 




Klinikk for psykisk helse

} Støttekontakter 

Veiledning av støttekontakter, avlastere og frivillige 

(Studium på Høgskolen i Bergen) 

Treningskontakter (Kurs i Førde; - www.treningskontakt.no) 

} Hjelpepleier 

} Omsorgsarbeider 

} Aktivitør 

} Fritidsleder 





} Bidra til å gi mennesker i voksen alder likestilling 

til kunnskap, innsikt og ferdigheter som fremmer 

den enkeltes verdiorientering og personlige 

utvikling og styrker grunnlaget for selvstendig 

innsats og samarbeid med andre i yrke og 

samfunnsliv 

} Stat, fylkeskommune og kommune har ansvar for 

voksenopplæringstilbud 

} - spesialisthelsetjenesten skal fremme folkehelse og 

motvirke sykdom, skade, lidelse og funksjonshemming. 

Det er viktig at det tilrettelegges for fysisk aktivitet som 

er tilpasset den enkelte pasient som en del av et 

behandlings-, habiliterings- og/eller 

rehabiliteringsopplegg. 

} § 3-8, - opplæring av pasienter og pårørende er blant 

sykehusets oppgaver. Opplæring og innsikt i egen 

sykdom er viktige forutsetninger for å mestre livet ved 

kronisk sykdom. Informasjon om fysisk aktivitet bør 

være en del av oppgavene. 

69 





70 

} gir kunnskap & kompetanse 

mestring & økt selvtillit 

} psykiske lidelser 

rammer ferdigheter & funksjoner 

fører til ufullstendig/avbryting av skolegang & utdanning 

} tilpasset opplæring vil være avgjørende 

} spesialundervisning ved behov 

tilrettelagte undervisningsbehov 

individuell opplæringsplan 

individuell rehabiliteringsplan 

samarbeid NAV (A-etat & trygdeetat) ev 

spesialisthelsetjenesten 

Å få mulighet til å øke kunnskapen på ulike 

områder for på den måten å mestre hverdag og 

arbeidsliv bedre, er viktig! (Shdir, 2005) 





} Lønnstilskudd 

Kortvarig lønnstilskudd 

Inntil ett år 

Arbeidsgiver mottar lønnskompensasjon for avtalt tid 

Langvarig lønnstiltak 

Inntil tre år 

A-etat yter lønnstilskudd, veiledning og bistår arbeidsgiver 

} Arbeidspraksis 

Opplæringssituasjon uten lønn 

} Studieforbundet 

fritidsorienterte kurs 

yrkeskvalifiserende kurs 

kurs på universitets- & høgskolenivå 

} Folkehøgskoler 

} Fjernundervisning (fleksible undervisningsveier) 

} Arbeidsmarkedsopplæring 

arbeidsmarkedsmyndigheter i samarbeid med 

utdanningsmyndigheter 

fullfinansiering av staten 

} Brukerutdanning? 

ansvarlig? 





} Tilpasset arbeid og/eller utdanning har en 

egenverdi for 

den enkelte 

utnytte egen arbeidsevne 

for samfunnet 

færre sykemeldinger (50.000 per år – psykiske lidelser) 

færre konsultasjoner 

} Arbeidsmarkedskurs 

A-etat kan tilby kurs som tilfredsstiller arbeidslivets behov for 

kompetanse 

} Arbeid med bistand 

Nødvendig oppfølging og tilrettelegging 

} Avklaring 

Tilbud om motivasjon, veiledning, kartlegging og utprøving av 

arbeidsevnen 

} Tiltak 

Tilrettelagt opplæring og arbeidstrening for de med liten mulighet i 

det ordinære arbeidslivet 

} Varig tilrettelagt arbeid 

Arbeidsoppgaver tilpasset den enkeltes yteevne 

Rettet mot personer som har eller venter på å få innvilget uførepensjon 

Motivere og så optimisme hos den enkelte om tro på 

eget arbeid, utdanning og innsats for fellesskapet. 





} Friskvernklinikken 

} NaKuHel 

} Friluftslivsorganisasjonene og kommunene 

FRIFO (Friluftslivets fellesorganisasjon) 

FL (Friluftsrådenes Landsforbund) 

} Frislivsgården 

} NAV 

} NIF 

} Å leve et friskere liv 

} En sunnere hverdag 

} NIF 

Aktiv på dagtid 

} Frisklivssentraler 

} Lærings & 

mestringssentre 

} Mental helse 

} Rådet for psykisk helse 

} LPP (pårørendeforening) 

} Folkehelsekoordinator 

71 





72 

} Aktuelle modeller? 

Frivillighetsmodell 

Miljøverndepartementet 

Helsemodell 

Helse –og omsorgsdepartementet 

Utdanningsmodell 

Utdanningsdepartementet 

Nav-modell 

Arbeids- og inkluderingsdepartementet 

Kommunemodell 

Kommunal & sosialdepartementet 

Andre modeller 

Hvor skal ressursene komme fra? 

} Idrettslederkurs for 

brukere 

Veijle 

} Friskvãrn 

www.fyss.se 

} Sunnhetsstyrelsen 

www.sst.dk/ 

psykiatriogfysiskaktivitet 

} Dai 

www.dai-sport.dk 

www.motion-on-line 





} Alle 

} De syke 

Lettere syke 

Moderate syke 

Alvorlige syke 

Innlagt på institusjon 

Tilknyttet DPS 

Aktivitetssenter 

Andre alternativer 

} Brukerperspektivet 

Brukere har eneansvar 

Brukere har delansvar 

Tilrettelagt for brukere 

Hva slags opplegg trenger Toril de Moe Aker forskjellige universitetssykehus gruppene? 




} Klær & fottøy 

} Generelt utstyr 

Sykkel 

Ski 

Fiskestang 

Jaktutstyr 

Klatreutstyr 

Kano/båter 

Kart 

} Veier 

} Stier 

} Vann 

} Fjell 

} Strand 

} Barrierer 

Klær & utstyr 

Dårlig form 

Kostbart 

Ferdigheter 

} Muligheter 

Sosialt 

Bedre form 

Opplevelsesaspektet 

Glede & moro 

Mestring 

} Mat 

Termos 

Sekk 

Mangler tilbud 

Tilgjengelige opplegg 

} Bål 





} Uorganisert 

} Organisert 

} Tilfeldige opplegg 

} Faste turer 

} Kano 

} Fjellklatring 

} Nivåer 

} Utstyr 

} Nivåer 

} Utstyr 

} Alternativt alene 

} Sammen med andre 

} Tur 

Gå på bena 

Stavgang 

Fjelltur 

Tur i fjæra 

Fisketur 

} Tilgjenglighet 

} Økonomi 

} Ikke nærmiljø 

} Tilgjenglighet 

} Økonomi 

} Nærmiljø 

} Sykling 

} Skigåing 

73 





74 

} Lett tilgjengelig 

} Lavterskel 

Ikke store krav 

} Lite krav til utstyr 

} Aktuelt å drive med andre 

} Billig 

} Andre? 



11. Momenter fra Gunnars Tellnesóppsummering i plenum. 

Hentet fra flip-over-notater: 

Rekkefølgen går fra sesjon A – G 

• Må tenke hele livsmiljøet – i tillegg til skole og barnehage. 

• Kvalitet i våre fysiske omgivelser – både de naturlige og de menneskeskapte 

• Viktig å samordne relevante anbefalinger og standarder i Norden 

• Nyansert fokus på sikkerhet – differensierte sikkerhetskrav 

• De første oppvekstårene er svært avgjørende 

• Fra dokumentasjon til overbevisning 

• Møteplasser på alle nivåer og på tvers. Særlig viktig lokalt. 

• God koordinering av tilbud og tjenester 

• Forskningsfokus på erfaringene så langt. 

• Offentlig ansvar på overordnet plan 

• Samhandling lokalt 

• Frivillige operatører 

• Støtte opp om nordiske nettverk 

• Partnerskapsavtaler 

• Uheldig med ulik organisering av offentlige og frivillige tjenester/tilbud på ulike vertikale nivåer 

• Fremme helse 

• Søke å samle/sammenstille foreliggende forskning, både i Norden og det som er overførbart internasjonalt. 

• Rom for ulike innfallsvinkler i forskningen (fra helsesiden, fra naturforskningen, fra friluftslivsforskningen med mer). 

• Tverrfaglighet og mangfold i metoder 

• Fokus på pedagogiske metoder og effekter 

• Tilgjengelighet til tilbud og egnede arealer. 

• Utdanningsbehov på flere nivåer 

• Brukerresursene må trekkes inn og nyttes aktivt 

• Brukere som ”medforskere” og veiledere 

12. Friluftsliv og psykisk helse – en konferansekommentar 

Av Annette Bischoff, høgskolelektor i friluftslivsfag, Høgskolen i Telemark 

Dette notat er tenkt som en faglig refleksjon i etterkant av 2 dager med mange viktige, ulike, spennende innlegg som hver i 

sær representerte forskjellige faglige og menneskelige ståsteder. De gir til sammen et viktig bidrag til forståelsen av 

sammenhenger mellom friluftsliv og psykisk helse. Konferansen bidrog til å tydeliggjøre hva vi vet og hva vi ikke vet om 

temaet. Og ikke minst, mener jeg at konferansen med tydelighet gav perspektiver på hvordan vi kan jobbe med og forske på 

relasjonen mellom friluftsliv og psykisk helse. 

Konferansens faglige perspektiv utfoldet seg i spennet mellom naturvitenskapene og fenomenologien. 

De fleste innleggene fra forskningen tok utgangspunkt i det vi kan kalle det naturvitenskaplige medisinske paradigme. 

Innleggene fra menneskene som livet hadde faret hardt med på ulikt vis, har på mange måter et utgangspunkt i 

fenomenologien – det var beretninger om levd liv, dype erfaringer med natur og friluftsliv som artikuleres gjennom 

subjektive fortellinger. Beretninger fra mennesker som er kastet ut i livet – de har ikke ”gått til saken selv” som 

fenomenologien foreskriver, de har mer ”vært saken selv” – en posisjon som kan være helt uvurderlig, hvis den det gjelder 

er i stand til å reflektere videre ut fra det. Mer om dette senere. 

Innleggsholderne hentet perspektiv fra ulike fagtradisjoner; medisin, naturvitenskap, filosofi, sosiologi, skjønn litteratur, 

kunst, pedagogikk og psykologi. Tematisk berøres perspektiv som er relatert til de ulike fagtradisjonene; 

fysiske/fysiologiske, mentale, sosiale, miljømessige og spirituelle perspektiv. Det som synes bemerkelsesverdig er at 

samtlige innleggsholdere trekker på flere faglige perspektiv blandet med personlige erfaringer og refleksjoner for å si det de 

vil si. 

Jeg har et vitenskaplig ståsted i den kvalitative forskning, jeg er opptatt av fenomenologien som forståelsesmåte, og det 

preger i høg grad mitt syn på hvilken kunnskap det er vi trenger på friluftsliv og psykisk helse og hvordan vi skal frembringe 

denne. Et av de viktigste poeng som jeg synes ble meget tydelig i løpet av konferansen var at det finnes et behov for en 

helhetlig forskningsinnsats, og med det mener jeg en forskning som anvender ulike fagtradisjoner, ulike 

vitenskapsteoretiske og metodiske tilnærmninger, og ulike perspektiv for å belyse samme spørsmål. Ingen av 

fagtradisjonene eller vitenskapene er dekkende, hver især gir de svar på ulike spørsmål. Det synes å være en form for 

stilltiende aksept at forskningen på dette området MÅ være tverrvitenskaplig for å nå et forståelsesdyp som gir oss 

anvendelige svar på forholdet mellom friluftsliv og psykisk helse. 

I min refleksjon har jeg ikke vært opptatt av hvem som har sagt hva, men forsøkt å knytte det som har blitt sagt til de ulike 

fagtradisjoner, perspektiv og vitenskapstradisjoner. Dette for å skape en forståelse for hvilke spørsmål som ulike perspektiv 

og vitenskapstradisjoner har gitt svar på og kan gi svar på. De enkelte foredrag er presentert tidligere i rapporten, men der 

hvor det er relevant har jeg valgt å skrive om enkelte foredragsholdere for å tydeliggjøre noen faglige perspektiv som kan 

75

knyttes til de ulike fagtradisjoner. Dette vil gjøre det mulig å si noe om hvilke typer av svar vi søker i ulike tradisjoner og gi 

bud på hvordan tverrvitenskaplig forskning innen feltet kan se ut. 

Perspektivene som kom frem i løpet av konferansen kan som sagt sies å utspringe fra to veldig ulike vitenskaplige 

posisjoner: det naturvitenskaplige – medisinske paradigme og det jeg i denne sammenhengen vil kalle det fenomenologiske 

paradigme. 

I det naturvitenskaplige – medisinske paradigme forstås kroppen som objekt – ”jeg har en kropp”. Forskningen er fortsatt 

dominert av et positivistisk syn på menneske og kunnskap. Forskningen er kvantitativ, den søker mot å gjøre kroppslig og 

mental forandring målbar, å måle effekt av tiltak. Forskningen pretenderer å være ”sannhetssøkende”. 

I det fenomenologisk paradigme forstås kroppen som subjekt og kroppen forstås som sanselighet – ”jeg er kropp”. 

Utgangspunktet for å frembringe kunnskap går fra empirien til teorien. Fra det enkelte menneske, gjennom menneskets 

møte med livet, naturen og selvet. Forskningen er kvalitativ, den søker mot å nå et forståelsesdyp i forhold til det fenomen 

som utforskes, resultatene av forskningen sikter mot å gi perspektiver som kan ha betydning for praksis; arbeidsmåter i 

behandling og forebyggende arbeid og i hverdagslivet. 

Konferansens store styrke var at disse to perspektivene utfordret hverandre og supplerte hverandre, så vel i innleggene som 

i sesjonene og snakken i pausene. Det blir tydelig at sammenhengen mellom friluftsliv og psykisk helse må forstås og 

utforskes i et helhetlig perspektiv, jamfør innleggene til Fugelli, Martinsen og Theglander. 

Et spørsmål som ligger i luften er hvorfor så få har utforsket denne relasjonen? Gjennom ”alle tider” har folk visst at naturen 

har betydning for den psykiske helse. Filosofene tydeliggjør det, litteraturen er full av beskrivelser av naturopplevelsen og 

menneskets relasjon til naturen. Men denne kunnskapen har hørt til den private sfære og hverdagslivet – forskningen som 

finnes er stort sett naturvitenskaplig forskning på fysisk aktivitet – hvorfor? 

Historisk kan kroppskulturen leses som et forsøk på å sivilisere ”det ville”; den adelige eksersis, gymnastikken med den 

rene kropp og den rette linje, sporten med regeldannelse og konkurranse, natur og friluftsliv – speidere i uniform og parade. 

Bevegelseskulturen former kroppen og former tanken. Kroppen strømlinjes og disiplineres, den underkastes kontroll. Det 

samme skjer innen forskningen; forskningen blir et ledd i siviliseringen av kroppen, tanken og forståelsen av mennesket i 

verden. Kroppen underkastes det naturvitenskaplige – medisinske paradigme som har som mål å skape orden, vise 

sammenheng – kausalitetsprinsippet. Metodisk tar man utgangspunkt i det målbare, det objektive – beskrivende, 

kontrollerte. Man sorterer ned i del og fragment for å kunne skaffe sikre tall. 

Det vesentlige i denne sammenhengen er å reise spørsmålet om hva dette perspektivet gjør med våre kropper, våre tanker 

og refleksjoner om å være menneske i verden. Slagordet ”en sunn sjel i et sunt legeme” hører til dette paradigme. Det tolkes 

dit hen at det viktigste er å holde kroppen i form, i vår kultur har dette ført til en overdreven fokusering på hva vi spiser og 

drikker, på kroppsvekt og slanking, på fysisk trening. Fysisk helse er på mange måter blitt en religion i vår tid som 

forsterkes av profittinteresser og media. Hvilken betydning har dette for politikken og forskningen? 

Parallelt lever de ville sidene av bevegelseskulturen i dansen, leken, den urbane bevegelseskultur og kanskje i deler av 

friluftslivet. Det ville i dansen finner vi i dansens erotiske undertoner, de eggende rytmer, det ukontrollerte – dansen har til 

enhver tid hatt uttrykksformer som ikke var ”stuerene”. Da valsen kommer ble den først sett som umoralsk og ble forbudt 

(Eichberg 2006). Eller vi kan tenke på swing, hiphop, break som også har deres opprinnelse utenfor det etablerte. I leken 

finnes det ville, i hvert fall før den underkastes regler og pedagogiske institusjoner. Leken hører også til de sider av livet hvor 

det ukontrollerte får plass – ”det er bare noe vi leker”. I den urbane bevegelseskulturen kommer det ville til syne ”gjennom 

mørke leker i byens villnis” (Eichberg 2006) – skateboard og snowboard er eksempel på aktiviteter som bryter med det 

etablerte og kontrollerte. Jeg tror vi finner noe av det ville også i friluftslivet, utsagn som å oppleve frihet, oppleve fred og ro, 

komme seg vekk fra stress og mas kan tolkes som behov for å komme i kontakt med ”det ville” – de sidene av livet som ikke 

er kontrollerte, ikke satt i system. 

Siviliseringen av kroppen i vår kultur får som vist i korte grove trekk avgjørende betydning for synet på forskning, hvilke 

spørsmål som stilles, hvilke typer av svar som forventes. Den rasjonelle, naturvitenskaplige tenkemåten gjenspeiles så vel i 

forskningen som i politikken jvf. innleggene til Ellinor Major, Fredrika Mårtensson og Egil Martinsen. 

Det vokser etter hvert frem en forskning som på mange måter bryter med den naturvitenskaplige forskningen, gjennom for 

det første å forholde seg kritisk til den rene naturvitenskaplige forskningen, og for det andre gjennom å utfordre veletablerte 

forestillinger om forskning og sannhet. Gjennom de seneste 10 - 20 årene har vi kunnet spore grunnlaget for en annen 

forskning især kanskje innen idretts- og friluftslivsforskningen. En forskning som går andre veier, en forskning som tar et 

helt annet utgangspunkt og som har fokus på helhet og samspill. Denne forskningen utspringer i hovedsak fra 

fenomenologien og hermeneutikken og det metodiske er ofte basert på den kvalitative samtalen, opplevelsesanalyse, 

livshistorie fortelling, de gode eksemplene mv. Det vesentlige i denne sammenhengen mener jeg er å peke på verdien av 

den komplementære forskningen hvor ulike metoder og forståelsesveier benyttes med henblikk på å nå dypere. 

Flere innleggsholdere forteller om mennesker som opplever at naturen er av eksistensiell betydning for dem. 

Det store spørsmålet er hvordan man kan forske på dette. 

To innleggsholdere ga oss svar – Johan Ottosson og Arne Høgelid. Deres fortellinger satte fokus på hvor viktig det er å gå til 

saken selv når vi ønsker å nå et forståelsesdyp i forhold til betydningen av naturen for den psykiske helse. 

76

Naturens betydning i en livskrise – Johan Ottosson – 

Kommentert av Annette Bischoff 

Johan Ottoson forteller levende og betagende om sine erfaringer med å komme tilbake til livet etter en hjerneskade og – 

opplevelsen av naturen etter en hjerneskade. Hans beretning er introspektiv. På samme måte som Arne kan man si at de 

presenterer en type forskning på eget liv – en refleksjons- og erfaringsprosess som er en studie av egne opplevelser. Johan 

beskriver betydningen av mosegrodde steiner, stien og urpulsen fra havet. Steinen – relasjonen til steinen – følelsen av 

samhørighet og kommunikasjon med steinen; de mosegrodde steiner bar i seg fortellingen om tiden – lang tid, om 

tålmodighet og styrke. Steinene kunne ta imot all hans sorg, de var bare der. Stiene opplevdes som nervetråder gjennom 

skogen, opptråkket av dyr og mennesker opp gjennom tiden, de gav ham trygghet og følelse av tidløshet. Stien og havet som 

urtidspulsen – tilhørighet. 

Arne Høgelid, hvis fortelling er resymert tidligere i rapporten, peker for meg på flere vesentlige perspektiv; for det første 

tydeliggjør han på en personlig og sterk måte at dette handler om levd liv, og viser hvor viktig det levende vitnesbyrd er som 

forståelsesgrunnlag og utgangspunkt for forskning. For det andre peker han på en rekke prosesser i forløpet som synes å 

være vesentlige for utbyttet; for eksempel betydningen av at ha en behandler som har fokus på å være med, være en del av 

prosessen – vise at det faktisk fungerer, og videre betydningen av koblingen mellom trening, natur, naturopplevelse og 

samtaleterapi. 

Mennesker i krise hjelper oss med å tydeliggjøre viktige perspektiv på og kvaliteter i naturmøtet som rekker videre og går 

dypere enn det målbare. Vi lever i et samfunn hvor tro/følelser oftest er tilsidesatt som forklaringsgrunnlag og kunnskap. 

Men vi er nødt til å spørre oss selv; hvor mange ”harde” data trenger vi? Og hvordan kan de subjektive fortellingene til 

enkeltindivider danne grunnlaget for en forskning som sikter mot å integrere ulike forskningsmetoder. 

Eksempel på hvordan et annet utgangspunkt kan skape en annen kontekst for forståelse: 

Individuelle ståsteder mht. opplevelse og forståelse av natur er viktige for å forstå hva eller hvilke elementer møtet mellom 

individ og naturen inneholder. Hvilke utgangspunkter kan bidra til å gi beskrivelsesgrunnlag for forutsetningene for den 

enkeltes opplevelse og forståelse av naturen? Alle individer er på en og samme tid biologiske (vesener) og sosiale (aktører) 

som er konstituert i og igjennom deres relasjon til et sosialt rom. De er samtidig situert i tid og rom. 

Hvert enkelt individ kan karakteriseres ut fra sin plassering; biologisk og personlig, i det fysiske rom og i det sosiale rom. 

Det biologiske går på faktorer som kjønn, alder, fysisk funksjonsnivå / kapasitet. Det personlige omfatter vår ”livshistorie”, 

det er vår tro, vår overbevisning og mentale forestillinger om livet. Det er barndommens og sjelens landskap. Det går på 

våre følelser, evner, kunnskaper, ferdigheter, erfaringer og forventninger. Det fysiske rom beskriver utgangspunktet i den 

enkeltes ”fysiske plassering i verden” – bosted, arbeidssted, fritidssteder, feriesteder etc. Det sosiale rom omfatter 

kategorier som kultur og klasse, oppvekstvilkår, utdanning /fag og interesser mv. 

Alt dette sammenfattes naturligvis i den enkeltes livshistorie og lar seg ikke deles opp og kategoriseres i det virkelige livet, 

men for oversiktlighetens skyld kan noen kategoriseringer hjelpe oss med å få et blikk på de enkelte deler i helheten. I det 

virkelige livet utfolder livshistorien til ethvert menneske seg som en vedvarende prosess vevet inn i en kontekst av landskap, 

kultur og sosiale relasjoner og personlige erfaringer. Naturen og landskapet danner på mange måter grunnleggende vilkår 

for vår væren i verden, både som enkelt individer og som kulturelle fellesskap. 

Uansett hvor mye kulturell påvirkning som danner grunnlaget for et menneskes tolkning av friluftslivets betydning, er det 

gjennom kroppen og i den direkte og umiddelbare samhandling med omgivelsene at turen og landskapet erfares (jvf. 

Tordsson 2003). Hvilket også minner oss om at et og samme fysiske miljø ofte oppleves og forstås ulikt for ulike mennesker 

(Jones 1998, Simonsen 1993). 

Vi har en urskog av turberetninger som forteller om menneskers møte med naturen gjennom ulike handlingsformer og med 

ulike formål, alt fra krevende strabasiøse fysiske utfordringer i fjellveggen til meditative stunder ved bålet i skogens stille 

dyp. Det som går igjen i beskrivelsene uansett handling er på mange måter det kroppslige og relasjonelle. Kroppslig er det 

for eksempel gleden ved å bruke kroppen og oppleve fysisk slit. Det er roen i kroppen, avslappetheten, en annen rytme enn i 

hverdagen ellers, som synes sentralt. Relasjonelt er det for eksempel opplevelsen av helhet, samhørighet med naturen, 

naturens storhet, som går igjen. 

Merleau-Ponty (1994) tydeliggjør at kroppen er vårt utgangspunkt for all sansning, alle våre opplevelser er forankret i den 

sansende kropp. Det er gjennom kroppen at verden erfares. Forståelsen er at menneskekroppen åpner seg for de lag av 

mening som feltet rommer. Disse er preobjektive fenomener. Med det mener Merleau-Ponty at det er fenomener som ennå 

ikke er blitt bevisste. Det preobjektivt erfarte er det opprinnelige, først gjennom refleksjon over fenomenet blir dette bevisst. 

”I pre-refleksiv modus erfarer kroppen det pre-objektive felt av fenomener; når refleksjon inntrer, blir de preobjektive 

fenomener til objekter.” (Østergård i Merleau-Ponty 1994). Naturopplevelsen er kroppslig. Gjennom for eksempel å vandre i 

naturen erfarer vi først og fremst stien kroppslig. Vår kroppslighet formes gjennom vandringen og gjennom kroppen ”svarer” 

eller forholder vi oss kroppslig gjennom alle sanser til naturens faktisitet og iboende budskap. Stiene formidler gjennom sin 

iscenesettelse hvilke sanser vi skal ta i bruk, samtidig utgjør stiens iscenesettelse (faktisitet) et perseptuelt felt som får 

betydning for vår opplevelse av stien. 

77

1 I perioden fra 1997-2000 gjennomførte Per Fugelli og Benedicte Ingstad en studie av folks oppfattning av hva helse er. 

De foretok kvalitative intervju med 80 mennesker på fem ulike steder i Norge. 

Det er mulig å nærme seg sider ved opplevelsen som overskrider det kroppslige, opplevelser som overskrider den rent 

fysiske bevegelse – det spirituelle, meditative og transcendentale. Jeg tenker her på teoriene og perspektivene til 

Csikszentmihalyi (1983, 1991) m.fl. knyttet til flowopplevelser, peak experiences, optimale opplevelser. Med Csikszentmihalyi 

åpnes muligheten for å gripe den kroppslige erfarings overskridende elementer. Csikszentmihalyi er fenomenologisk i sin 

tilnærmning, flow og optimal opplevelse er uløselig forbundet med kroppen i handling og opplevelsen av selvet karakterisert 

ved: 

1. Sammensmeltning av handling og bevissthet, 

2. Sentrering av oppmerksomheten på et begrenset stimulusfelt. 

3. Fraværende selv-bevissthet 

4. Følelse av kompetanse og kontroll. 

5. Utvetydig mål og øyeblikkelig feedback 

6. Autotelisk natur (som har egenverdi, som er indre motivert og ikke trenger ytre mål eller belønning). 

(Csikzentmihalyi 1983, 1988) 

I det vi vandrer i natur finnes muligheten for å gå inn i en annen rytme, hvor handling og bevissthet smelter sammen. 

Det er på en og samme tid en spesiell form for intensitet og eksistens både når det gjelder kroppen i bevegelse og når det 

gjelder selve opplevelsen av omgivelsene, stien, landskapet. Oppmerksomheten er konsentrert på et begrenset stimulusfelt, 

det finnes intet rasjonelt utbytte eller belønning, en drives av en indre motivasjon og et indre utbytte. Til handlingen er ofte 

knyttet en følelse av kompetanse og kontroll, hvor vi opplever en utvetydig og umiddelbar tilbakemelding. Selvopplevelsen er 

betinget av både kropp, handlinger og omgivelser. Opplevelse av selvet omfatter en overskridelse av eller en utvidelse av 

grensene for ens ego - ego transendens. (Csikszentmihaily 1983, 1991, Lüders 1994) Tidsopplevelsen endrer seg fra en 

kronologisk tidsopplevelse til det vi kan kalle en psykologisk tidsopplevelse. Tiden er ikke lengre timer og minutter, men 

strekkes og fortettes i takt med opplevelsesintensiteten i handlingen (ex. vandringen). 

Ovenstående er på ingen måte utfyllende, men er tatt med kun for å eksemplifisere hvordan et annet utgangspunkt for 

tenkning kan skape andre innfallsvinkler til å forske på friluftsliv og psykisk helse . Slik jeg oppfattet det var det på 

konferansen enighet om at det finnes et stort behov for mer kunnskap på sammenhengen mellom friluftsliv og helse og at 

en slik forskning MÅ være tverrfaglig, at den må ta utgangspunkt i en bred forståelse av friluftsliv som menneskers relasjon 

til og bruk av natur, og at den må rettes både mot et helsefremmende og rehabiliterende perspektiv. 

Sist men ikke minst tydeliggjør konferansen at nordisk samarbeid har et stort potensial og vil være viktig for i det hele tatt å 

kunne sette fokus på spørsmål innen et ”lite” forskningsfelt. 

Takk for en inspirerende konferanse 

Litteratur: 

Bischoff, Annette (1996). Friluftsliv, ungdom og personlig utvikling. Speciale. Københavns Universitet 

Bischoff, Annette (1995): Friluftsliv i behandlingen av kvinner med kroniske muskelsmerter. (upublisert) Notat Høgskolen i Telemark 

Csikszentmihalyi, Mihaly; Flow. Optimaloplevelsens psykologi.Munksgaard 1991. 

Csikszentmihalyi, Mihaly; Deep Play and the Flow Experience in Rock Climbing. I Harris, J. 

& Park, R. (ed.): "Play Games & Sports. Human Kinetics Publishers, Inc. 1983. 

Eichberg, Henning (2006): Det vilde i bevægelseskulturen. Focus idræt 4 30 6-9 

Jones, Michael (1998): Opplever alle landskapet på samme måte? I Framstad, E. og Lid, I. (red): 

Jordbrukets kulturlandskap. Universitetsforlaget 

Lüders, k., Møller,v., Povlsen,j.,: Hooked - om vanvid og æstetik i sport og kropskulturen. Odense Universitetsforlag. 1993. 

Merleau-Ponty, Maurice (1994): Kroppens fænomenologi. Pax forlag. 

Nedrelid, Tove (1993) Ut på tur: på normanns vis. Cappelen 

Nedrelid, Tove (1994): Friluftslivet som kulturelt fenomen. I Friluftsliv: effekter og goder: referat fra forskningskonferanse. DN. 

Simonsen, Kirsten (1993): Byteori og hverdagspraksis. Akademisk Forlag 

Sørbrøden, Øyvind, Berge, Kristin B., Koksvik, Espen (2006): Friluftsliv og psykisk helse. 

Rapport fra et utviklingsarbeid i friluftslivets år 2005. 

Tordsson, Bjørn: Å svare på naturens åpne tiltale. Dr.scientavhandling. Norges Idrettshøgskole 2003 

Vorkinn, M, Rieese, H. Vittersjø, J.(2000): Norsk friluftsliv - på randen av modernisering? ØF-rapport ; nr 02/2000 

Vaagbø, Ola: Den norske turkulturen. FRIFO 1993. 

Vaagbø, Ola: Turen som kontemplasjon. Dyade nr.2. 1994, side 14-32 

1 Se for eksempel Vågbø 1993, Bischoff 1995, 1996, Vorkinn m.fl. 2000, Tordsson 2003, Nedrelid 1993, 94, Sørbrøden, Berge og 

Koksvik 2005. Samt alle fortellingene i DNT´s årbøker . 

• Jeg mener at Csikszentmihalyi´s oppfattelse av selvet her kan sammenlignes med Næss begrep ”økologisk selv” jvf. Arne 

Næss 1973, 1976, 1986, For en ytterligere oversikt over norsk forskning på ”friluftsliv og helse” samt en drøfting av 

kunnskaps og forskningsbehov se ”Friluftsliv og helse – en kunnskapsoversikt” av Annette Bischoff, Jens Marcussen og Tone 

Reiten, Høgskolen i Telemark 2007. 

78

Vedlegg 1 

Deltakerliste 

Navn Organisasjon Adresse 

Andersen, Niels Jørgen NaKuHel Norge Friisebrygga 2, 501 Porsgrunn 

Andresen, Tanja Båst Det Norske Hageselskap PB 53, Manglerud 

Arnadottir, Steinunn Seltjarnarnesbær Bygggardar 1, 170 Seltjanarnes 

Arnesen, Siv Merete Fylkesmannen i Vest-Agder Serviceboks 513, 4605 Kr.sand 

Aurdal, Ada-Mathilde Fylkesmannen i Akershus PB 8111 Dep., 0032 Oslo 

Berge, Kristin Bredal NaKuHel-senteret Semsveien 168, 1384 Asker 

Bergstrøm, Lisa Svenskt Friluftsliv Østra Ubbarps gård, 55592 Jönkøping 

Bischoff, Annette Høgskolen i Telemark Inst for idretts- og friluftslivsfag, Bø i Telemark 

Bonnevie, Ida Sloth Friluftsrådet, Danmark Scandiagade 13, DK-2450 København SV 

Borge, Live Prosjekt; Erfaringsoverføring innen friluftsliv Dyrmyrgt. 7, 3611 Kongsberg 

Bratterud, Ingjerd Sandnes kommune, Park og Idrett PB 583, 4305 Sandnes 

Brede, Mildrid FNF Sør-Trøndelag 

Brevik, Egil Prosjekt; Erfaringsoverføring innen friluftsliv Prahmsgate 45, 3613 Kongsberg 

Bugge, Helen Landslag for park-, idrett og friluftsanlegg PB 4014 US, 0806 Oslo 

Danielsen, Live Solbrækken Oslo kommune, Friluftsetaten PB 1443 Vika, 0115 Oslo 

Drangsholt, Kjetil Vest-Agder fylkeskommune Serviceboks 517, 4605 Kr.sand 

Dåsnes, Morten Friluftsrådets Landsforbund 

Einarsbøl, Svein Asker kommune PB 353, 1372 Asker 

Elvehøy, Inger Lise Høgskolen i Hedmark 2418 Elverum 

Farstad, Anders Hval Gård Barnehage Hvalsveien 35, 1394 Asker 

Fisker, Bettina Anlægsgartnerfimraet 3A Skovhaven 4, 5700 Svendborg, Danmark 

Frisklivsentralen Modum Frisklivsentralen Modum Furumoveien, 3360 Geithus 

Frøseth, Kari Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Statens Hus, 7468 Trondheim 

Fuggeli, Per Universitetet i Oslo, Inst for alm./samf.medisin PB 1130, 0380 Oslo 

Gabor, Paul Haram kommune 6270 Brattvåg 

Gandrud, Torbjørg Modum kommune, psykiatritjenesten PB 38, 3371 Vikersund 

Gautefald, Herdis Attføringssenteret i Rauland (AIR) 3864 Rauland 

Gjessing, Annette Sett NaKuHel Barnehagen Klokkerjordet 2, 1395 Hvalstad 

Gløersen, Katia UmB Åsdalsveien 31 C, 1166 Oslo 

Gompen, Jorun Sundfør Sykehuset Asker og Bærum, avd Blakstad Standveien 35, 1392 Vettre 

Gonzales, Marianne Thorsen Universitetet for Miljø og Biovitenskap UMB, PB 5003 

Gravelle, Anne-Karin NaKuHel-senteret Semsveien 168, 1384 Asker 

Grosvold, Olav NaKuHel-senteret Semsveien 168, 1384 Asker 

Gundersen, Synnøve Aarvik Rudshagan 3, 3430 Spikkestad 

Gunnarson, Gunnar Etterstadkroken 7a, 0659 Oslo 

Hanevold, Kristin NaKuHel-senteret Semsveien 168, 1384 Asker 

Hauge, Hilde Unviersitetet for Miljø- og Biovitenskap (UMB) PB 5003, 1432 Ås 

Hauge, Lars S. NaKuHel Norge / Norkultur Midtskogveien 36, 2020 Skedsmorkorset 

Hovden, Kjersti Akershus fylkeskommune PB 1200 Sentrum, 0107 Oslo 

Hunderi, Jorunn Fylkesmannen i Oslo/Akershus PB 8111 Dep., 0032 Oslo 

Hvoslef, Ida Elisabeth FAGUS Rustadgrenda 37, 0693 Oslo 

Høglid, Arne Kårstad Bruk og Gaular kommune 

Iversen, Brita Rønning LMS Blefjell Sykehus Henrik Wergelandsgt 9, 3676 Notodden 

Jensen, Anne Grete Claudi Arb.medisinsk klinikk, Nordsjællands Hospital, Hillerød Helsevej 2, 3400 Hillerød, Danmark 

Jensen, Tomm Nordland fylkeskommune Fylkeshuset, 8048 Bodø 

Jeppson, Anna SLU, Alnarp Box 58, SE-230 53 Alnarp, Sverige 

Jonsdottir, Ragnhildur Helga Local Agenda 21 - Island Bjarnarbraut 8, IS-310 Borgarnes, Island 

Karlsen, Tove Sykehuset Asker og Bærum, avd Blakstad Standveien 35, 1392 Vettre 

Klinkenberg, Kjell Nycomed PB 205, Drammensvn. 852, 1372 Asker 

Koksvik, Espen Miljøverndepartementet PB 8013 Dep., 0030 Oslo 

Kristensen, Tue Skov- og Naturstyrelsen Falster Statsskovdistrikt Hannenovvej 53, 4800 Nykøbing Falster 

Landstad, Ingeborg Friskvernklinikken AS Lensmannslia 4, PB 552, 1373 Asker 

Larsen, Jan Martin NaKuHel Asker Th Jensens vei 15, 1384 Asker 

Larsmoen, Merete Det Norske Skogselskap Wergelandsveien 23b, 0352 Oslo 

Laursen, Birgit Bjerre Odense kommune Slottet, Nørregade 36-38, 5000 Odense C, Danmark 

Lerkelund, Hans Erik Friluftslivets fellesorganisasjon Nedre Slottsgt 25, 0157 Oslo 

Lislevatn, Frøydis Modum kommune, Frisklivssentralen Furumoveien, 3360 Geithus 

Loge, Trond Salten Friluftsråd PB 94, 8251 Rognan 

Lorentzen, Catherine Høgskolen i Vestfold, avd helsefag Boks 2243 3103 Tønsberg 

Lysdahl, Olaf NaKuHel-senteret/Bjørnegård psykisk helse, Bærum Semsveien 168, 1384 Asker 

Madsen, Kristin 4H Norge PB 113, 2026 Skjetten 

Major, Ellinor F. Sosial og Helsedirektoratet Div Psykisk helse/rus, PB 7000, St Olavs pl 0130 Oslo 

Martensson, Fredrika SLU, Alnarp Arbeidsvitenskap, øk. og miljøvit., Box 58, 230 53 Alnarp 

Martinsen, Egil W. Aker Universitetssykehus HF, klinikk for ps helse Avd for forskning og fagutv. (AFF), 0514 Oslo 

Mikkelmann, Jakob Anlægsgartnerfirmaet 3A Skovhaven 4, 5700 Svendborg, Danmark 

Mikkelsen, Else Det Danske Haveselskab Jegersborgvej 47, 2800 Kongens Lyngby 

Moe, Toril Aker Univ.sykehus HF Klinikk for psykisk helse, 0514 Oslo 

Mogård, Sissel Attføringssenteret i Rauland (AIR) 3864 Rauland 

Mork, Ingolf Nordmøre og Romsdal Friluftsråd 6450 Hjelset 

Neumann, Thomas Friluftsrådet Scandiagade 13, DK-2450 København SV 

Nielsen, Kirsten Friluftsrådet, Danmark Scandiagade 13, DK 2450 København SV 

Nordang, Tanja Kathrine Tøyen DPS Lovisenberggt 17, 0440 Oslo 

Nygård, Mona Asker kommune Hagaløkka skole 

Næss, Trine Aktivitetshuset, Asker 

Ottoson, Johan Sveriges Lantbruksuniversitet - Alnarp 

Palsdottir, Anna Maria SLU, Alnarp Box 58, SE-230 53 Alnarp, Sverige 

Phil, Karen Kjeldsberg Landslag for park-, idrett og friluftsanlegg Stavanger kommune 

Prestgård, Bjørn Bjørnegård Psykisk Helse 

Rangbru, Helene Friskvernklinikken AS PB 552, 1373 Asker 

Rennehvammen, Gerd Tora Friskvernklinikken AS PB 552, 1373 Asker 

Røyeland, Erik Hinna hjemmebaserte tjenester Bjørkevn 11, 4025 Stavanger 

Sameien, Trond UmB 

Sanden, Anna Søndre Land kommune, folkehelse 

79

Sanderud, Ellen Wiborg Etnedal kommune 

Schjerwheim, Unni-Berit NaKuHel Norge 

Silvander, Ulf Svenskt Friluftsliv Instrumentvägen 14, 12653 Hagensten, Sv. 

Skjelkåle, Anne Pauline Fylkesmannen i Hedmark 

Solbakken, Tore Landslag for park-, idrett og friluftsanlegg Fredrikstad kommune 

Stornes, Kristian Muritunet AS -Senter for mestring og rehab 6210 Valldal 

Strand, Morten Asker kommune PB 353, 1372 Asker 

Strumse, Einar Høgskolen i Lillehammer, Avd for helse og sos.fag 2626 Lillehammer 

Sæthre, Elisabeth Direktoratet for naturforvaltning Tungasletta 2, 7485 Trondheim 

Sørbrøden, Øyvind NaKuHel-senteret / Senter for Egenutvikling Semsveien 168, 1384 Asker 

Sørensen, Marit Norges Idrettshøgskole NIH, PB 4014 Ullevål Stadion, 0806 Oslo 

Taube, Jill Centrum för allmännmedicin Alfred Nobels Alle 12, Huddinge, Sverige 

Tellnes, Gunnar Universitetet i Oslo og Høgskolen i Oslo IASAM, Univ i Oslo, PB 1130 Blindern, 0318 Oslo 

Theglander, Britt-Louise Karolinska universitetssjukehus Mandolvägen14, 19637 Kungsängen, Sverige 

Tingstein, Sverre Tøyen DPS Lovisenberggt. 17, 0440 Oslo 

Torp, Nils Fr. Norges Idrettshøgskole NIH, PB 4014 Ullevål Stadion, 0806 Oslo 

Tronvik, Harald Friluftslivets fellesorganisasjon Nedre Slottsgt 25, 0157 Oslo 

Valla, Elin NaKuHel-senteret Semsveien 168, 1384 Asker 

Vikene, Karianne Muritunet AS -Senter for mestring og rehab 6210 Valldal 

Vikene, Odd Lennart Høgskulen i Sogn og Fjordane Stedjeflaten 34, 6856 Sogndal 

Wang, Elisabeth Fylkesmannen i Oslo og Akershus PB 8111 Dep., 0032 Oslo 

Wexelsen, Berit NaKuHel-senteret Semsveien 168, 1384 Asker 

Wilhelmsen, Gro Universitetet i Stavanger Solåsvn. 13b, 4036 Stavanger 

Øian, Hogne NINA, Lillehammer Fakkelgården, 2624 Lillehammer 

Øverås, Kirsten Bjørnegård Psykisk Helse 

Øygard, Annica NaKuHel Norge Rådyrveien, Hakadal 

Øyum, Bent Ole Ps rehabiliteringspoliklinikk Bærum PB 83, 1309 Rud 

80

Vedlegg 2 

Innhold 

1 Friluftsliv og helse 

2 Helse og friluftsliv – to mangfoldige begrep 

• Helse 

• Friluftsliv 

• Avgrensing 

3 Hvordan har vi gått fram? 

4 Hva fins av litteratur og forskning? 

5 Hva forteller vitenskapen om sammenhengen 

mellom friluftsliv og helse? 

• Friluftsliv og helse – 1987 

• Er jakt en forebyggende helsefaktor for eldre og 

• 

middelaldrende menn i bygde-Norge? 

Friluftsliv i behandling av belastede grupper – en oversikt over 

Annette Bischoff Jens Marcussen Tone Reiten 

• 

forskning og 

Mot i brystet, vett i pannen... Friluftsliv, psykisk helse og 

Høgskolen i Telemark 

problematferd blant ungdom 

f d f f f 

• Småviltjakt, motiv og mosjonseffekt 

• Ut på tur. Aldri sur? Har friluftsliv noen betydning for mental helse? 

• Barn med astma og mestringsopplevelser i friluftsliv – en kvalitativ undersøkelse 

• Menneske, miljø og livskvalitet 

• Happy people and wonderful experiences: Structure and predictors of subjective well-being 

• The psychology of aesthetics: explaining visual preferences for agrarian landscapes in western Norway 

• Restorative and stress-reducing effects of natural environments: experiential, behavioural and cardiovascular indices 

• Bruk av friluftsliv i behandling av unnvikende personlighetsforstyrrelser 

• Fysisk aktivitet for sinnets helse 

• Naturopplevelse – en vei til bedret psykisk helse 

• Sammenhengen mellom friluftsliv og naturkontakt og fysisk og psykisk helse 

• Nærmiljøfriluftsliv, tilrettelegging og helse: En forskningsoversikt: Folehelse og kultur i ditt distriktsfylke 

• ”Det e ikke fali” 

• Helse – mestring – naturopplevelse 

• Å vende innsiden ut når man går ut for å komme inn 

• At gå ud for at gå ned – En hermeneutisk-fenomenologisk analyse av overvægtiges oplevelser med friluftsliv 

6 Vitenskapelige undersøkelser på relaterte felt 

• Friluftsliv i behandling av kvinner med kroniske muskelsmerter 

• Friluftsliv på randen av fornying – konsekvenser i et helseperspektiv 

• Helse på Norsk 

• Helse og Natur i Norge og Kalahari 

• Friluftsliv i behandlingen av langtidssykemeldte. Fysisk aktivitet og friluftsliv som metode for å øke arbeidskapasitet og 

livskvalitet 

7 Offentlige rapporter 

• St. melding nr 39 2000-2001. ”Friluftsliv – ein veg til høgare livskvalitet” 

• Stortingsmelding nr. 16 (2002-2003) – ”Resept for et sunnere Norge” 

• Handlingsplan for fysisk aktivitet 2005-2009 – ”Sammen for fysisk 

• aktivitet” 

• Faktarapport om årsaker til psykiske plager og lidelser 

Friluftsliv og helse 

En kunnskapsoversikt 

81

8 Prosjekt/lokale tiltak - Tiltak og prosjekt i offentlig regi 

• Friluftsliv som virkemiddel i sosialt arbeid. 

• FRIFRI – friluftsliv og psykisk helsevern – en satsing i Nord-Trøndelag 

• ”Tjuddurn” 

• Frisk i friluft 

• Friluftsliv og helse – for alle! 

• DNT - Folkehelsearbeid 

• Førdeprosjektet 

• Førde sentralsjukehus - Psykiatrisk klinikk 

• Forholdet mellom friluftsliv og psykisk helse – et prosjekt under det nordiske miljøprogrammet 

9 Erfaringer fra rehabiliteringssenter 

• Øverby Helsesportsenter 

• ”Vi gjør det ute” 

• Valnesfjord Helsesportsenter 

• Modum bad`s Nervesanatorium 

• Beitostølen Helsesportssenter 

• Attføringssenteret i Rauland (AiR) 

• Geilomo barnesykehus 

• NaKuHel, Asker 

10 Annen litteratur 

11 Forskning i Danmark og Sverige 

• Rekreation och psykisk Hälsa 

• Naturens betydelse i en livskris 

12 Perspektiv på dagens kunnskaps- og forskningsbehov 

• Fremtidig forskningsbehov 

13 Litteraturliste 

• Elektroniske kilder 

• Liste over institutsjoner som har vært kontaktet i forbindelse med arbeidet 

• med kunnskapsoversikten 

Rapporten kan bestilles på Høgskolen i Telemark (150 kr) eller den kan lastes ned på nettsidene til Høgskolen i Telemark. 

http://hdl.handle.net/2282/493 

82

NaKuHel-senteret 

Denne rapporten kan fås ved henvendelse til: 

Natur Kultur Helse senteret, Semsveien 168, 1384 Asker 

Telefon: 66 98 75 50, E-mail: post@nakuhel.no 

Rapporten kan også lastes ned fra www.nakuhel.no

Rapport fra nordisk konferanse om friluftsliv og psykiske helse

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?