Last ned PDF - Næringsforeningen i Stavanger-regionen

KILDEN 4—5
Om skip og skinner og
Vestlandet og Østlandet
Norge er det eneste landet i Europa som har fått navn etter framkomstveien
– slik det er på engelsk og tysk i dag: Norway og
Norwegen. Den begynner mellom Karmøy og Ryfylke-øyene og tar
oss helt nord til Russegrensen. På denne veien har skipet vært framkomstmiddel
nummer en.
Skipsleia var selve symbolet på nasjonalstaten. Derfor førte
overgangen til hjulbåren transport til et nasjonalt paradigmeskifte.
Bilen kan stå som selve symbolet for Det moderne
Norge og sentraliseringen rundt Oslo. Trafikken ble løftet på
land – over på hjul som trengte veier. Veiene var lettest å bygge
i dalførene og slik trakk hovedføringen fra sør til nord – fra Oslo
til Trondheim - dalførene fra øst mot vest til seg. Tidligere trakk
Kysten trafikken til seg - til Nordvegen.
Nå brukes effektive vei- og banesystemer til å styrke sentraliseringen
rundt hovedstaden og i det sentrale Østlands-området.
Nye motorveier gjennom Østfold og Vestfold og gjennom fylkene
nord for Oslo - gir pressområdet sårt tiltrengte veier, får vi
høre. Og øker presset på pressområdet. For det er jo i det sentrale
Østlands-området folk vil bo.
LØNNSOMT PÅ VESTLANDET
Vårt første høyhastighetstog skal etter alle solemerker gå gjennom
Vestfold til Porsgrunn i Telemark. Norvegen er blitt til
Østvegen - et transportpolitisk paradigmeskifte som har tvunget
seg fram i løpet av de siste 50 årene – og gjort bilen til menneskets
beste venn. Vestlandet har skapt ressurser som har
gjort det mulig å bygge veier på Østlandet. Selv om Stortinget
nylig vedtok Nasjonal transportplan for 2010-2019 med en rekke
nye Vestlands-prosjekter, endrer dette lite på hovedinntrykket.
Ressursskaperne vestpå er blitt avspist med minimale
midler de siste 30 årene. Og kanskje det største paradokset av
alle: Beregninger viser at det er lønnsomt å bygge ut veiene
på Vestlandet. Raskere base-til-base-transport for offshorenæringen,
og kjappere transport for fisken til markedene på
Kontinentet øker verdiskapningen.
Vi snakker om våre to viktigste eksportnæringer. Og vi opplever
at stadig større godsmengder kjøres fra Kyst-Norge til
det indre Østlands-området og gjennom Sverige til Kontinentet.
Mens Nordvegen fortsatt ligger der som vår nasjonale hovedvei
til et Europa som krever stadig mer gods fra landeveien over på
skinner og skip. Mens vi venter på ferjefrie fjordkrysninger og
tunneler over og under vann, skaper det aldri så lite undring å
se Kong Harald klippe snoren for firefelts motorvei til svenskegrensen.
Rett før fjorårets julehandel. Og NRK troppet selvfølgelig
opp på Systembolaget i Strømstad og intervjuet smørblide
østlendinger - med kjappere vei til billig vin og brennevin. Og
ansatte i Systembolaget gledet seg selvfølgelig over enda større
pågang fra tørste nordmenn.
RESSURSENE TIL ØSTLANDET
Hva kan vi lese av denne historien? Her er den negative kraften
selvforsterkende - driveren framfor noen i dagens sosialdemokratiske
Norge: Den som har mye, vil ha mer. En naiv tro på
markedets selvregulering får råde. Selv om finanskrisen har
lært oss at fusk og fanteri dreper markedets kalde logikk. Der
mange bor, vil flere bosette seg. Der blir da også miljøbelastningene
større. Likevel legger vi flere og flere av våre viktigste
nasjonale signalbygg til samme området – Bjørvika i Fjordbyen
Oslo.
Som London bygget sitt City på rikdommen fra Imperiet,
bygger Oslo sine praktbygg på rikdommen fra Nordsjøen og
Norskehavet – og nå også Barentshavet. Så kan amerikanske
trendsettere besøke Oslo å prøve seg på andre tankeganger: du
bygger ikke byen for moderne mennesker med praktbygg, men
med møteplasser.
La dette være bakteppet for det bikkjeslagsmålet som vi skal
få oppleve – ganske snart: Hvor skal det norske høyhastighetsnettet
bygges? Først fra Oslo til Porsgrunn – får vi høre. Og der
tar motorveien alt biltrafikken kjapt fram. Så trekkes sporet fra
Oslo til Trondheim samtidig som Oslo da knyttes til det svenske
høyhastighetsnettet – mot Göteborg og Ørebyen. Sørlandet
videre fra Porsgrunn kan være interessant for å tekkes alle
sommerdrømmer om hvitmalte småhus og kortere reisetid til
hytta – helt ned til Kristiansand.
SKINNER TIL SAMARBEID
Vi våger å påstå at Sverige og Kontinentet er mer interessant
for Østlandet enn Vestlandet. Hvis så Stavanger, Haugesund og
Bergen ikke kommer til enighet om trasé for høyhastighetstog
til Oslo, vil Vestlandet tape alle diskusjoner om prioriteringer av
nye baneretninger. Dette vil kunne vise seg å bli den viktigste
diskusjonen om byggingen av Norge inn i framtiden – i nyere tid.
Selv om våre folkevalgte for 100 år siden brukte et helt statsbudsjett
på å bygge Bergensbanen. Slik bygde de landet ved å
bygge ned avstander. Og slik vil et høyhastighetsnett modernisere
Norge ved å legge grunnlaget for allmenne tidsgevinster
og samhandling på tvers av dagens regioner.
Vestlendinger og østlendinger vil sammen kunne skape et
sterkere Norge i den globale konkurransen.