Last ned PDF - Næringsforeningen i Stavanger-regionen

36—37
Stavangers uterom kan utnyttes bedre
I mange år har opprustning av byens
uterom stått på kommunens dagsorden
– og mye flott er det blitt. I hvert
fall estetisk. Men dessverre også med
en tendens til store folke- og aktivitetstomme
flater. Litt blomster pynter opp,
men det folkelige utelivet venter vi fortsatt
på. Obstfelders plass er like død nå
som da den var ny for ti år siden.
Tusenårsstedet kan stå som et annet
eksempel. I tillegg til det gamle
Torget, omfatter det også deler av
Haakon VIIs gate, Nedre Ankertorg,
Rosenkildetorget og Strandkaien bort til
Dahlalmenningen og Skagenkaien bort til
Felthusalmenningen. Den eneste delen
av området som tiltrekker seg naturlig
folkeliv, er den korte strekningen fra
Dickens til Hansenhjørnet. Det henger
sammen med kombinasjonen av øl og sol
når den viser seg.
Legger vi Kleivaparken, Kiellandhagen
og Domkirkeplassen til Tusenårsstedet,
eller Piazza Siddisi som vinnerutkastet
hadde som navn, får vi et samlet areal
som for praktiske formål er for stort for
byens sentrum. Selv med cruiseskip i
Vågen er trafikken i området, både den
SSB: Miljøbløffen
Miljøavgifter er viktige for regjeringens grønne profil. Har du
bil, betaler du avgift på bensin og diesel, årsavgift og omregistreringsavgift.
Som strømkjøper, betaler du forbruksavgift
på elektrisk kraft. Dette kalles miljørelaterte avgifter når
Eurostat og OECD sammenligner europeiske land, skriver
Dagsavisen 3. juni 2009 under overskriften Jukse-grønne
avgifter. Men mesteparten av de nevnte avgiftene har til dels
uklare miljøvirkninger, ifølge forskningsleder Annegrete
Bruvoll i SSB. Totalt er det bare en femdel av alle de såkalte
gående og kjørende, heller liten. Og som
oppholdssted har området ennå ikke
vunnet noen hevd, kanskje bortsett fra
Domkirkeplassen. Selv som festplass er
Tusenårsstedet for stort i sin alminnelighet.
Det vil rimeligvis ta noen år før området
utvikler seg til å få et menneskelig format,
tilpasset den typen aktiviteter vi kan
forvente oss i Stavanger. Kanskje vil årets
Gladmat bli unntaket som bekrefter regelen.
Sandvolleyen neppe.
Opprustningen av Sentrums uterom var
nødvendige. Utfordringen nå er å gi dem
liv. Aktiviteter som gjør dem til naturlige
samlingspunkter, enten i forbindelse med
arrangementer eller kun som plasser
hvor det er trivelig å være når byen viser
seg fram fra sin beste side.
Det kan være for tidlig å begynne å tenke
nytt om de store uteflatene i Stavanger.
Personlig kunne jeg godt tenke meg
parkering på gateplan i Haakon VIIs
gate, dersom det førte til vitalisering av
Sentrum. Haakon VIIs gate er rett og slett
blitt for pompøs og med lite rasjonell
utnyttelse av arealet. Så får det heller
Tlf. 51 93 88 20 Hospitalsgata 4, 4006 Stavanger www.resourcesglobal.no
våge seg at jeg banner i kjerka. Men vi
vet jo fra byutviklingens historie at fra en
tanke tenkes til den blir realisert, kan det
gå mange år. Derfor: Kulturbyen mangler
et Kiellandsenter som også kan fungere
som litteraturhus. Universitetsbyen mangler
et skikkelig studenthus.
Plassen til begge har vi i tilknytning til
Tusenårsstedet og de omkringliggende
byrom. Det er ikke nødvendig å bygge i
høyden for å dekke disse behovene. Vi
kan – som i andre byer – heller gå i dybden
og la det som skal fylle de synlige
tomrommene over bakken, få et volum og
en utforming som er tilpasset forholdene
på stedet. Kunstsenteret Louisiana ved
København kan gjerne være et forbilde.
Og den begravde
idéen om Glasstårnet Kommentar:
kan man gjerne ta
fram igjen.
Mulighetene er der,
men har vi visjonene
og mot til å tenke
nytt?
Jan Gjerde
miljørelaterte avgiftene nordmenn betaler, som kan sies å
korrigere negative miljøkonsekvenser og kan kalles miljøavgifter,
har Bruvoll kommet fram til. – Miljøavgifter skal i
utgangspunktet redusere utslippene og sikre at forurenser
betaler. Men bare et fåtall av disse avgiftene er rettet mot
miljøproblemer. Resten er stort sett såkalte fiskale avgifter
som har til hensikt å skaffe inntekter til staten. Flesteparten
av disse avgiftene har ikke noe med miljø å gjøre, sier
Annegrete Bruvoll til Dagsavisen.