28.07.2013 Views

Vekslende kår i unge år

Vekslende kår i unge år

Vekslende kår i unge år

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

søkt om noen tillatelse av myndighetene, selv om ferden<br />

skulle gå gjennom en rekke sentrumsgater innover Ver-<br />

ket, senere Nymannsveien - til Midtjord, hvis vi da ville<br />

klare å komme så langt. Det var nemlig ikke mange av<br />

tilskuerne som hadde noen tro på at dette ville la seg<br />

gjennomføre. Kiosken raket meget høyt opp i luften og<br />

ville utvilsomt kutte hver eneste en av alle telefoniednin-<br />

gene som krysset gatene, for ikke å snakke om gatelarn-<br />

pene. «Gentlemannstyven» fikk derfor som hovedopp-<br />

gave å sitte til skrevs over manet og Igfte opp hver<br />

eneste ledning soni kom i veien. De fleste klarte han,<br />

inen noen ble kuttet og for i alle retninger. Kanskje ville<br />

jeg få alle erstatningskravene som en tilleggsbyrde etter-<br />

på? Jeg orket ikke å tenke på hva som kunne skje før<br />

dette vanvittige eventyret var til ende. Det verste var<br />

igrunnen det som alle tenkte, at kiosken før eller siden<br />

ville ta overbalanse og deise av lasteplanet og falle inn<br />

på den nærmeste husveggen, med de enorme skadene<br />

det ville forvolde, for ikke å snakke om de menneskene<br />

som kunne bli drept eller lemlestet. Derfor hadde vi den<br />

største hyre med å holde alle barna mange skritt på<br />

avstand, men hvor vi for fram var det jo et yrende liv av<br />

levende vesener. Hester også, og de holdt på å steile av<br />

ren forferdelse. Hele byen måpte: Ka slags merakkel va'<br />

dette? Selv kunne jeg ikke bli mer fortvilet. «Herre Gud,<br />

hjelp oss!» sukket jeg inni meg uavbrutt.<br />

Endelig rakk vi fram til Ramsvikveien, et stykke iled<br />

fra Nymannsveien. Men der kom ikke transporten vide-<br />

re på grunn av trær, ledninger og waiere. For om mulig<br />

å finne en annen vei mot målet, ga jeg meg til å springe<br />

over den store, øde marken, alt mens jeg fortsatte å<br />

sukke: ((Herregud, hjelp meg! Herregud, la meg få dø!»<br />

Den alternative veien jeg søkte, var ikke stort bedre enn<br />

den som bilen nå sto på, hva så! Da jeg kom tilbake,<br />

hadde transportørene gitt seg til å talje kolossen ned av<br />

bilen, for å slepe den på sliskene etter bilen. Time etter<br />

time strevde de for å sno seg ned i den smale alleen.<br />

Aldri trodde jeg det ville gå. Klokken 20,15 hadde de

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!