Vekslende kår i unge år

foxtrot for 9 manns besetning, ville ikke jeg holde skjult
for ham at jeg for min del arbeidet med et filmdrama med
arbeidstittelen ((Livets snirklede stier)), og dessuten holdt
på å planlegge et lokalt vittighetsblad som kanskje kom til
å hete ((BYBUDET)), med mottoet: «Alt for Stavanger)).
Allerede neste dag fikk jeg igjen besøk av Niels, og det
var da min tur å spandere kveldsmat pluss brus og frukt.
I 21-tiden fulgte jeg ham hjem til Wesselsgaten. Men
først la vi veien gjennom den mørke og uhyggelige Mos-
vannsparken, der det pleier passe å filosofere og legge ut
om våre forskjellige planer. Stien rundt vannet går i
snirkler, og mørket hersker omkring oss mellom tre-
stammene. Vår «åndelige» livsvei er også like snirklet,
og vi vet ikke hva som kan komme i framtiden. Men
håp har vi i det minste, begge to, om at våre barndoms-
og ungdoms drømmer en gang skal gå i oppfyllelse - - -
UVÆR I FEBRUAR
Februar måned 1928 ble preget av kraftig uvær, som i
sterk grad gjorde seg gjeldende på Vestlandet. Det var så
voldsomt at folk flere steder ikke kunne erindre noe slikt
i manns minne. Utallige personer omkom, delvis på
sjøen og delvis ved snøras. På Bergensbanen ble all
trafikk stanset, broer ødelagt osv. 2212 grunnstøtte
dampskipet «Norge» ved Haugesund. Ti-elleve personer
omkom.
27/2 våknet jeg i 8-tiden om morgenen, midt i en
drøm, idet jeg følte det som smalt det et skudd i halsen
min. Det må ha vært en «sene» som var blitt forstruk-
ket, eller noe lignende. Smerten var så sterk at jeg umu-
lig kunne ligge med hodet på puten, straks jeg beveget
meg aldri så lite, gjorde det så vondt at jeg ikke klarte å
la være å sette i skrik. Et par dager måtte jeg gå med
hodet på skakke, før lidelsen ga seg.
For et par måneder siden ble jeg honorert for andre
delen av min triste novelle ((Resultatet)). Først en dag i