Vekslende kår i unge år

KLAR TIL INNSATS
Middelskolens avslutningsseremoni den 26. juni 1926, der
de sju hundre elevene og den tallrike pedagogstaben
deltok, dannet den høytidelige avskjed med en betydnings-
full epoke i mitt 17-årige liv. I henhold til den tidligere
signerte «erklæring» (gjengitt på side 190 i Bind I), var jeg
fast bestemt på å «bli befriet for slaveriet)), og gi meg i kast
med å finne en nisje i arbeidslivet. Det skulle imidlertid vise
seg å bli en trøstesløs og årelang vandring, sammen med en
hærskare av andre unge mennesker i samme situasjon.
Selvsagt burde jeg jo ha fortsatt på gymnaset. Mine
nærmeste foresatte ville nok gjerne at så skulle skje, men
de søkte ikke å overtale meg. Enten jeg holdt fram i
skolemiljøet, eller gikk arbeidsledig, ville jo bli ett fett -
økonomisk sett. Men helt opplagt ville jeg senere i livet
hatt fordeler ved å kunne brilliere med en avlagt ((exa-
men artium)) og dermed være opphøyet i «den akade-
miske stand)). Det kunne riktignok være en aldri så liten
trøst for meg å vite at svært mange av dem som hadde
«gått gradene)), helt opp til embedseksamen ved Univer-
sitetet, fikk føle hvor vanskelig det var å oppnå en ak-
septabel stilling i de problematiske mellomkrigsårene.
Det er naturligvis i ettertid lett å innse at de av kon-
kurrentene på arbeidsmarkedet, som hadde de fleste og
beste testimonier og, framfor alt, de gunstigste ((forbin-
delser)), likevel sto seg best. Men noen ukloke beslutnin-
ger vil vel de fleste ta en eller annen gang i livets løp, om
de kan være aldri så skjebnesvangre - - -
B0DKERSMUGET OG BEBOERNE
I 1926 hadde vi bodd i Bødkersmuget nummer 9 i 7 år.
Selv om huset fortsatt var så gammelt og avfeldig, at jeg
nærmest følte det mer og mer flaut å skulle ta imot
gjester som var vant med større takhøyde og finere møb-
ler. På sett og vis likte vi oss i disse primitive «landlige»