28.07.2013 Views

Vekslende kår i unge år

Vekslende kår i unge år

Vekslende kår i unge år

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

herrer istemte et samstemmig: «Ja!» Et salvesfullt<br />

«Amen» ville det ha vært unaturlig for meg å føye til.<br />

Det fikk jamen være nok at jeg var med og kastet glans<br />

over minnehøytiden - uten at det egentlig var hensikten!<br />

I anledning av en såkalt «borgermiddag» på «Victo-<br />

ria» til minne om hærjubileet skrev jeg ellers en ganske<br />

spydig petitartikkel i «lste Mai». Ved en senere anled-<br />

ning offentliggjorde jeg en vel så ironisk petit: ((Obersten<br />

og stolen)).<br />

Jeg har nemlig fra de tidligste barne<strong>år</strong>ene vært en<br />

overbevist antimilitarist og pasifist. Så det var med langt<br />

større glede jeg kort etter hærjubileet møtte opp på det<br />

tredje Vestlandske Fredsstevne i Stavanger, der jeg b1.a.<br />

overvar et par foredrag med diskusjon.<br />

SPASERTURER I OMEGNEN<br />

Lediggang kan sikkert være <strong>år</strong>saken til mye vondt, men<br />

den ufrivillige fritiden kan saktens også anvendes på en<br />

fornuftig måte, som å ferdes ute i naturen, slik jeg selv<br />

fikk for vane. Oftest var jeg nok alene, men det hendte<br />

at Sigurd eller Niels var ledsagere. Selv om førstnevnte<br />

hadde den vonde foten å plages med, kunne han bli med<br />

helt ut til Mosvannet, på Tjensvollsiden, og tilbake igjen til<br />

Nærstrandsgaten, der han bodde. Niels hadde jo ikke noe<br />

kroppslyte, så vi for gjerne opp til Ullandhaugt<strong>år</strong>net. Sist<br />

vi var der, var døren stengt, så vi måtte klatre opp på den<br />

første avsatsen for å ha fritt utsyn til alle kanter. Deretter<br />

fortsatte vi gjennom skogen, over de våte markene. På en<br />

stor gråstein satte vi oss ned og mesket oss med et par<br />

appelsiner, mens solen sank i havet. Via Madlakrossen<br />

kom vi til den lille private kafeen, kalt «Fjellheim», et<br />

stykke forbi gartneriet mot Mosvannet. Niels lot til å ha<br />

noen ekstra slanter i lommen og fant derfor på at han ville<br />

«rive i» en kopp kaffe og en bolle eller to, siden det<br />

akkurat falt på en «bollemandag». Ettersom han kunne<br />

betro meg at han for tiden var i ferde med å komponere en

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!