Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
herrer istemte et samstemmig: «Ja!» Et salvesfullt<br />
«Amen» ville det ha vært unaturlig for meg å føye til.<br />
Det fikk jamen være nok at jeg var med og kastet glans<br />
over minnehøytiden - uten at det egentlig var hensikten!<br />
I anledning av en såkalt «borgermiddag» på «Victo-<br />
ria» til minne om hærjubileet skrev jeg ellers en ganske<br />
spydig petitartikkel i «lste Mai». Ved en senere anled-<br />
ning offentliggjorde jeg en vel så ironisk petit: ((Obersten<br />
og stolen)).<br />
Jeg har nemlig fra de tidligste barne<strong>år</strong>ene vært en<br />
overbevist antimilitarist og pasifist. Så det var med langt<br />
større glede jeg kort etter hærjubileet møtte opp på det<br />
tredje Vestlandske Fredsstevne i Stavanger, der jeg b1.a.<br />
overvar et par foredrag med diskusjon.<br />
SPASERTURER I OMEGNEN<br />
Lediggang kan sikkert være <strong>år</strong>saken til mye vondt, men<br />
den ufrivillige fritiden kan saktens også anvendes på en<br />
fornuftig måte, som å ferdes ute i naturen, slik jeg selv<br />
fikk for vane. Oftest var jeg nok alene, men det hendte<br />
at Sigurd eller Niels var ledsagere. Selv om førstnevnte<br />
hadde den vonde foten å plages med, kunne han bli med<br />
helt ut til Mosvannet, på Tjensvollsiden, og tilbake igjen til<br />
Nærstrandsgaten, der han bodde. Niels hadde jo ikke noe<br />
kroppslyte, så vi for gjerne opp til Ullandhaugt<strong>år</strong>net. Sist<br />
vi var der, var døren stengt, så vi måtte klatre opp på den<br />
første avsatsen for å ha fritt utsyn til alle kanter. Deretter<br />
fortsatte vi gjennom skogen, over de våte markene. På en<br />
stor gråstein satte vi oss ned og mesket oss med et par<br />
appelsiner, mens solen sank i havet. Via Madlakrossen<br />
kom vi til den lille private kafeen, kalt «Fjellheim», et<br />
stykke forbi gartneriet mot Mosvannet. Niels lot til å ha<br />
noen ekstra slanter i lommen og fant derfor på at han ville<br />
«rive i» en kopp kaffe og en bolle eller to, siden det<br />
akkurat falt på en «bollemandag». Ettersom han kunne<br />
betro meg at han for tiden var i ferde med å komponere en