Vekslende kår i unge år

13 / 1 skulle det være opptagelsesmøte i Totalen. Tilfel-
let ville at en dame som hadde lovt å gi en opplesning,
var blitt forhindret. Jeg ble da spurt om kanskje jeg
kunne tenke meg å overta hennes rolle. Selvsagt hadde
jeg ikke brakt med meg noe «stoff», men påtok meg å
stikke hjemom for å hente ett eller annet. Fant et dikt og
en humoreske: ((Korssting og konevas)). Tiden ble jo
knapp, klokken var nesten 22 da jeg vendte tilbake, så
jeg leste bare diktet, som het «Brann ombord)). ((Kors-
stinget)) hadde jeg på forhånd febrilsk lest igjennom et
par ganger - forgjeves.
Omarbeidelsen av ungdomsromanen ((Gåtenes Gåte))
er jeg nå kommet så langt med at det kanskje skulle
lykkes meg å få den utgitt til jul!
MILITARISTENE JUBILERER
Den 18. januar 1628 ble den norske nasjonale hær reorga-
nisert. Til minne om dette tre hundre års jubileet ble det
søndag 15 / 1 1928 avholdt en matine i Filmteateret. Ad-
gangen var gratis, så jeg troppet opp, om ikke akkurat av
interesse for begivenheten og til ære for militarismen.
Jær-dikteren Theodor Dahl entret podiet og leste dikt
av Henrik Wergeland - «Den lysende fakkel)) - og Per
Sivles høystenite kvad om det store og glupe, at «merk-
jet det stend om maen han stupe.)) Deretter holdt den
over 80 år gamle jernbanedistriktssjefen Just Broch en
tale til aere for vårt «forsvar», hvoretter en av byens
ingeniører på sangens vinger lot tilhørerne få vite, at
«har vi ikke det land ennu, så skal vi vinne det, jeg og
du.» Til slutt ble det utbrakt et «tre gange tre hurra)) for
fedrelandet, etterfulgt av «Ja, vi elsker dette landet.))
Som prelatene i kirkene pleier anmode menigheten om å
reise seg for å motta Herrens velsignelse, steg her på
matineen fram en medaljedekorert oberst og avsluttet
høytideligheten med «den gode, gamle skikken: Gud
signe kongen og fedrelandet!)) Hvorpå de andre høye