Vekslende kår i unge år

More documents

Recommendations

Info

Nå, kjære venn, er aldersgrensen kommet, vår barndom er forlengst forbi, den tid da all vår glede flommet som sol til våre sjeler inn. Vi tenkte ei på fremtiden og livet - det unngår man jo helst når man det kan. Men underlige tanker stundom sivet og ga oss klarhet over tidens tann. Musikk, teater, film bandt våre hjerter sammen, og er det rart at jeg beundret deg? Om du er der - jeg langt hinsides ((dammen)), da se på disse linjer, tenk på meg! TRISTE TANKER Når det gjelder siste delen av året 1927 har dagboken lite oppmuntrende ting å berette om. Gang på gang synes situasjonen å være temmelig deprimerende. Å gå uten fast, lønnet arbeid måned etter måned i halvtannet år, gir ikke mye livsmot. Ett sted heter det: ((Verden er urettferdig på alle måter. Hvert menneske som ønsker det, skulle ha arbeid og leve i lysere kår enn nå. Tidens vanskelige forhold kan lede til uendelig mye vondt.)) Etter å ha sett en gripende ungdomsfilm («Ung elskov))), som jeg gjengir innholdet av på flere sider i dagboken, fordi den gjorde slikt inntrykk på meg) heter det: ((Om natten kjempet jeg meget, før jeg fikk sove. Jeg føler som er en mur bygget rundt meg, slik at jeg ikke kan komme noen vei. Den som bare kunne få se inn i fremtiden!» Et annet sted lyder det: ((Nutidens ungdom lever i en gyselig tid. Også jeg får føle det. De fleste setter seg vel store mål, er radikale i sin tankegang, vil storme på gjennom livet. Gud vet om målene nåes! Som oftest gjør de nok ikke det. Her står jeg tungsindig og forbitret på
hele samfunnet, på alt - - Jeg har gått langs Strandkaien i Stavanger ved nattetider med tårer i øynene, kjempet med Gud - og fått trast. Vannet har ligget mørkt og uhyggelig nedenunder meg, og det har da ikke vcert særlig vanskelig for meg å sette meg inn i de ulykkelige menneskers situasjon, som har falt for fristelsen til å velge en så desperat handling som å la sjsen ta dem i sin favn og derved bli befridd for sine byrder. Vi må i hvert fall ikke dsmme dem - og slett ikke for «feighet». Jeg har gått forbi trapper, likeledes sent på kvelden, og sett uskyldige katter ligge der og halvsove. Jeg har klappet dem, talt til dem, og grått. Gud, var jeg bare en katt! Å, hvor de har følt seg tilfreds når jeg har strøket dem langs skinnpelsen, hvor de har «malt og smilt)). Mennes- kene legger seg i sine myke senger, kattene sender de ut i nattekulden. Dog, hvem er lykkeligst? Om mulig, kattene! De vet ikke noe om morgendagen, tenker ikke så langt engang. Jeg har følt meg skamfull, der jeg har stått i bøyd stilling og klappet dyrene. Var jeg bare noenlun- ne så god som en katt! Men jeg er bare et menneske - - Jeg kan stundom være fristet til å miste tilliten til alt og alle - unntatt til Gud, skjønt også han kan nøle. Men kanskje kan endog motgangen og alle skuffelsene i det lange løp være til mitt eget beste, om jeg i øyeblikket ikke er i stand til å fatte det. Finner jeg ikke noen «lykke», slik det er vanlig å fabulere om, går det kan hende an å innbille meg at jeg i det minste - før eller siden - kan få utrette noe til gagn for min egen by og mitt fedreland, bli en nyttig samfunnsborger, som etterlater seg gode og varige spor - - Ha! Hvor jeg får lov å gjøre noe gratis, er jeg så glad. Menneskene tåler ikke å stå ledige på torget. Under en h~yst nødvendig reparasjon av taket på det gamle bondehuset vi bor i, var jeg en meget flittig medhjelper for
Page 1 and 2:
GQTTFRED BORGHAMMER: 4, htT$*M VEKS
Page 4 and 5:
GOTTFRED BORGHAMMER: VEKSLENDE KAR
Page 6 and 7:
FORORD Bind I, med tittelen «I et
Page 8 and 9:
KLAR TIL INNSATS Middelskolens avsl
Page 12 and 13:
tilholdssted. De drev en slags mini
Page 14 and 15:
studere et nyans kaffet detaljert k
Page 16 and 17:
Heldigvis ble det ikke noe av det v
Page 18 and 19:
Dampskipet som førte oss over Sird
Page 20 and 21:
edt og 0,84 m dypt. Da vi i 1919 fl
Page 22 and 23: 1618: I dag var jeg flittig til å
Page 24 and 25: gikk til Stavanger klokken 20. Hele
Page 26 and 27: meg fortred. Resultatet ble derfor
Page 28 and 29: Selv husker jeg hvor forventningsfu
Page 31 and 32: C-ibens agn, 28, september 1926 Ove
Page 33 and 34: Av lokalhistoriske grunner tar jeg
Page 35 and 36: 1.a. optrådte som kelnere på hote
Page 37 and 38: Qpheimsgaten. Mer vandret jeg da fr
Page 39 and 40: Bondeungdomslagets lokale. J.O. Ber
Page 41 and 42: Oftedal jr. (lo), o.r.sakfmer Hugo
Page 43 and 44: JULEN 1926 Sant å si begynner jeg
Page 45 and 46: lige var at da budet ikke kunne gi
Page 47 and 48: gikk utover Madlaveien, til Krossen
Page 49 and 50: ortover veien med bagasjen vår. Hv
Page 51 and 52: ut et par dager i ett trekk. Norge
Page 53 and 54: 415: For tiden er det i Turnhallen
Page 55 and 56: NYTT BARNEBLAD? Håpet - hvis vi ik
Page 57 and 58: Det regnet. Jeg hadde ikke regntøy
Page 59 and 60: JONSOKKVELD PÅ ROALDS0Y «Totalen>
Page 61 and 62: TOTAL SOLFBRM0RKELSE 29. juni 1927
Page 63 and 64: «Nhæi ! Selastropper!!)) En annen
Page 65 and 66: mener. Flau, men samtidig lettet ba
Page 67 and 68: meg at jeg var født i værens tegn
Page 69 and 70: som etterhånden fikk «kantene» a
Page 71: av og på trikken mens den var i fa
Page 75 and 76: forslag endel: Vi søker i stedet
Page 77 and 78: sine og feiret nyttår. Jeg gikk he
Page 79 and 80: herrer istemte et samstemmig: «Ja!
Page 81: mars ble den innrykket. Da handling
Page 84 and 85: god, sitt ned,» sa han med østlan
Page 86 and 87: søkt om noen tillatelse av myndigh
Page 88 and 89: nistene, som er vant med å stille
Page 91 and 92: Onsdag strålte solen så herlig in
Page 93: Første påskedag var det en del st
Page 96 and 97: en statue av byens berømte sønn,
Page 98 and 99: stasen vekk fra skulderen og kaster
Page 100 and 101: Hjelpeekspedisjoner er sendt ut, de
Page 102 and 103: MANGE FOLK PÅ VISITT I MALDELIEN S
Page 105 and 106: plass, 1 krone) med halsbrekkende a
Page 107 and 108: (Siste gang det viste seg en flyvem
Page 109: le det nede ved stranden laget et k
Page 112 and 113: landske dialekt svarte sistnevnte u
Page 114 and 115: Barnas stafettlep på Vaulen. De tr
Page 116 and 117: god og bare vil sine barn det aller
Page 118 and 119: Da hun skulle ned den steile trappe
Page 120 and 121: Tre situasjons-scener: I. Baronen o
Page 122 and 123:
241 11 sto denne notisen i avisen:
Page 124 and 125:
kom jeg hjem igjen, våt til skinne
Page 126 and 127:
vannverket på disse stedene. Fra T
Page 128 and 129:
meg komme nedom neste dag, så skul
Page 130 and 131:
Stavanger Handels- og Industribank,
Page 132 and 133:
forelå, f.eks. hva slags yrker giv
Page 134 and 135:
om kritikken unektelig var temmelig
Page 136 and 137:
DR0MMEN OM KNUSTE VINDUER 1813: I n
Page 138 and 139:
er forlovet med en sjåfør. Han ha
Page 140 and 141:
1014: Manuskriptet til min bok er n
Page 142 and 143:
fjerne et kartongstykke kostet pakk
Page 144 and 145:
opp, og brukte sagen, så jeg slapp
Page 146 and 147:
ROL ,LEBILDE: Niels som ((Sjelesorg
Page 148 and 149:
Noen av deltagerne på turen til V
Page 150 and 151:
1515 sto jeg ute på pynten ved St
Page 152 and 153:
Først skulle jeg innkreve fjoråre
Page 154 and 155:
ket til naboens uthus. Den har rull
Page 156 and 157:
kom det inn en stavangermann som sp
Page 158 and 159:
strømme ut av øynene mine. Herreg
Page 160 and 161:
gård i Strand, og hun spurte meg o
Page 162 and 163:
for en gammel høyvogn. Moe satte s
Page 164 and 165:
Deltakerne på turen til Selviksvå
Page 166 and 167:
gikk med 16 mils fart. Da de reddet
Page 168 and 169:
ene har fått meg til å regne med
Page 170 and 171:
synlig at det var han som opptrådt
Page 172 and 173:
Det gamle gårdshuset med torvtak v
Page 174 and 175:
ettet det straks til «sider». Ka
Page 176 and 177:
UTENLANDSK TURIST I STAVANGER Ved K
Page 178 and 179:
utgis. Får bare være glad hvis de
Page 180 and 181:
et par Sfinx-bøker, m.v. i hånden
Page 182 and 183:
hånd hadde jeg avtalt med hovedfor
Page 184 and 185:
på tråden)) mellom oss. Vi har ik
Page 186 and 187:
vippe var på 250. Merkverdig at de
Page 188 and 189:
se med et foreningsjubileum. Noen d
Page 190 and 191:
JULES JAU 20 1 12 debuterte jeg i h
Page 192 and 193:
ken, Olav Sinding, holdt talen. Han
Page 194 and 195:
Gode ønsker har du vel? Men hva ka
Page 196 and 197:
lige møter. I mine unge år, da je
Page 198 and 199:
av betjeningen munn på gutten som
Page 200 and 201:
vendigvis snakke med boktrykkeren,
Page 202 and 203:
En kort tid etter fikk jeg forhøyd
Page 204 and 205:
det andre produktet fra min hånd,
Page 206 and 207:
le så oppmuntret at han ønsket å
Page 208 and 209:
trykk, bare med en ny tittel. Min o
Page 210 and 211:
egn. Mens kjøretøyene var plasser
Page 212 and 213:
Det hele virket ganske uhyggelig og
Page 214 and 215:
spurt Tvedt om løyve til å la det
Page 216 and 217:
forskjellige, fortalte han. Selv li
Page 218 and 219:
at eg skulle vera referent på ei s
Page 220 and 221:
fottur til Selviksstakken. Jeg for
Page 222 and 223:
Moe lovte imidlertid å skrive en a
Page 224 and 225:
Til venstre: Mine vertsfolk under j
Page 226 and 227:
forferdelig like over mig i flere t
Page 228 and 229:
komme for sent til festlighetene. M
Page 230 and 231:
trengst det også. For ikke er det
Page 232 and 233:
nal, lommeur, gafler og våpen er o
Page 234 and 235:
lenge leve!)) Chaufføren fortalte
Page 236 and 237:
Øverst: Gottjireds mor (med hvit g
Page 238 and 239:
PRESSENS USKYLDIGE SYNDEBUKK Med et
Page 240:
LIVET ER IKKE BARE TRIST Det skal i
show all

Vekslende kår i unge år

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?