Vekslende kår i unge år

der hun delte kjøkken med oss. Samtidig hadde hun fått
bygget seg et kjekt lite hus på fedregården, som nå ble
drevet av søsteren og hennes mann, med etternavnet
Vigre. Det var her i dette nye huset vi hadde vårt
((hovedkvarter)) den dagen jeg nå forteller om.
Severine sørget for at vi fikk overflod av all slags god
mat hele tiden. Når vi ikke var ute på åstedsbefaring,
avløste det ene måltidet det andre. Det var helt utrolig
hvor rikelig vi ble foret, ikke mindre enn seks bordset-
ninger, med korte mellomrom!
Sent på ettermiddagen spaserte vi ned til kirkegården
i Tananger, der vi beså en rekke graver med nære slekt-
ninger og andre avdøde kjente personer. I sannhet et
rørende stevnemøte med svunnen tid! For så vel beste-
mor, som mor var det en sterk påkjenning, både fysisk
og psykisk, å vandre fra det ene gravstedet til det andre,
praktisk talt samtlige med sine spesielle minner om dem
som der lå og sov sin siste søvn.
Klokken 21,05 passerte rutebussen, og mine to kjære
ledsagere steg om bord, mens jeg satte meg på min
sykkel og prøvde å holde tritt med det firehjulte kjøre-
tøyet, som jo stoppet atskillige steder langs ruten, slik at
vi nærmest kom samtidig til byen. Været hadde vist seg
fra sin mest sympatiske side, så turen i det hele ble
meget vellykket. Men bestemor, stakkar, hadde ikke
godt av all maten og tålte heller ikke ristingen i bilen,
som jo ikke var utstyrt med særlig gode fjcerer, verken i
understell eller seter. Hun ble rett og slett «bilsyk», og
det var godt da hun omsider kom hjem og fikk legge seg
i sengen sin. Det hadde for henne vært en høyst begiven-
hetsrik dag. Vi følte det nok slik, alle tre, at en lignende
langtur ville hun neppe senere foreta.
STJERNETYDERENS HOROSKOP
Lokket av en spennende avisannonse tok jeg kontakt
med en nederlandsk stjernetyder. Han kunne fortelle