Vekslende kår i unge år

mener. Flau, men samtidig lettet ba jeg om unnskyldning
og ilte opp til ((Framgården)), der avisen daglig slo opp
de siste nyheter i det store inngangspartiet, som på fol-
kemunne ble kalt «Telegramhallen». Min nyhetshungrige
oppdragsgiver måtte jo få inntrykk av at det ikke akkurat
var noe «ilbud» han hadde sendt av gårde for å hente
dagens ferske avis. Jeg hadde nok vast vekk for mye tid
på det fordømte oppdraget!
BESTEMORS SISTE BES0K
PÅ SITT F0DESTED
2617 stevnet den store damperen ((Oscar 111)) - tilhøren-
de Den danske Amerikalinjen - inn Vågen. Ombord
befant seg seks hundre skandinaviske akademikere, som
skulle gjeste vår by noen timer. 89 automobiler kjørte
dem til Sola, hvoretter de drog til Bjergsted, der det ble
arrangert fest for dem.
Samtidig med akademikerne busset mor og bestemor
til Myklebust, mens jeg drog samme veien på min tro-
faste sykkel. Det var nok med underlige følelser beste-
mor vandret på den samme jordflekken der hun for 89
år siden ble født. Hun pekte på steiner og andre merker i
terrenget, som hun kjente igjen. Der hadde hushytten
stått og der var brønnen ... Vi oppholdt oss for det
meste i Severines hus. Hun var datter av Ane Bertine
Myklebust, bestemors barndomsvenninne, som vokste
opp i lag med henne. Myklebust var, før utskiftningen
fant sted, en typisk tettgrend, der heimehusene og tillig-
gende løer og andre uthus lå samlet i en klynge, mens
jordteigene spredte seg utover i alle retninger. I eldre
tider føltes det nok tryggest å bo kloss i hverandre. Hvis
((farende folk)) skulle finne på å trenge seg inn, ville det
være lettere å forhindre at noe galt ble foretatt, når hele
befolkningen på øde steder, sto samlet. Severine hadde i
flere år hatt sitt arbeid og sin bopel i byen. Lenge bodde
hun, som før fortalt, i den ene stuen i Bødkersmuget 9,