Vekslende kår i unge år

Før jeg avslutter beretningen om de fornøyelige min-
nene fra manufakturfirmaet, vil jeg fortelle om den gan-
gen sjefen ba meg gå opp i telegramhallen og hente
((Stavangeren)). Jeg var faktisk talt litt i villrede om
hvordan disse to begrepene kunne ha noe med hver-
andre å gjsre. Men jeg var ikke frimodig nok til å be om
en nærmere forklaring, så jeg måtte bare sette kursen
rett til telegrafkontoret i Posthusets andre etasje, med
inngangen rett ved Kongsgårdhjørnet og den høye kios-
ken der. Henvendte meg ved en av ekspedisjonslukene i
«hallen» og sa en smule forfjamset, fordi jeg følte meg
på usikker grunn: «Jeg er blitt bedt om å hente ((Stavan-
geren)) til Halvorsens manufaktur og moteforretning)).
«Hva? Det var da merkelig, jeg skjønner ikke hva du
mener.»
«Det gjør knapt nok jeg heller, men han sa uttrykke-
lig at jeg skulle gå opp i telegramhallen - -»
Da tentes et Mauritzens stearinlys for skrankedamen:
«A, ha, det er nok «Stavangeren»s ekspedisjon, Halvorsen