Vekslende kår i unge år

NYTT BARNEBLAD?
Håpet - hvis vi ikke hadde hatt det! Håpet - vi kan
klynge oss til og som kan gi oss mot og kraft til å
arbeide, selv med noe som kan synes umulig. Men så
kan det nok hende at det forsvinner - for atter å komme
tilbake i en ny habitt. Mitt håp om å få utgitt ((Stjerne-
guttene)) er nå definitiv slokket, men en ny id6 dukket
straks opp: Å utgi et barneblad!
Hjernen min har i den senere tiden arbeidet atskillig
med ymse ting i samband med dette, men foreløpig er
det bare navnet som er bestemt. Bladet skal hete «Vår
unge nasjon)) (Barnas og ungdommens blad). Det er
Wergelands dikt «Vi ere en nation, vi med)), som har
satt meg på ideen. Nå vil tiden vise hva det blir til, men
håpet har jeg iallfall!
Den første jeg røpet planen for var min ((konsulent))
Asche Moe. Han pleier å ha for vane å gjøre innvendin-
ger, men til alt hell, hadde han denne gangen ikke så
mye å bemerke, og det virket oppmuntrende på meg.
Det eneste han rådet meg til var å få boktrykkeren til å
være med på å ta sin del av et eventuelt tap.
GUDSTJENESTE PÅ RENNESQY
En sondag hadde jeg avtalt med Sigurd at vi skulle reise
til et stevne på Vikevåg. Været var ikke bra, og jeg
hadde derfor best lyst til å sove videre og la stevnet gå
sin gang uten min deltagelse. Men hensynet til avtalen
med kameraten gjorde at jeg likevel sto opp og gikk for
å «hente» ham, da det ikke lot til at han kom nedom
meg, som planen var. Det kunne jeg ha spart meg for,
da heller ikke han hadde noen lyst til å forlate sengen.
Men var jeg først kommet så langt, dro jeg likevel av
sted til stevnet med båten ((Jørpeland 11)). På Rennesøy
fikk jeg overvære en gudstjeneste i kirken - og gir denne
skildringen i dagboken: