Vekslende kår i unge år

så dette holdt seg sørgelig bløtt til jeg kom hjem i Bøk-
kersmuget og fikk bytte klær.
Folkene på gården var selvsagt forundret over min
hastige avskjed. Jeg måtte skylde på at jeg hadde et arbeid
som plent måtte gjøres i byen. Konen syntes det var mer
enn fortrydelig at jeg ikke fikk kaffe før jeg gikk, men det
var for sent nå, da båten allerede blåste ute i fjorden.
- Står nå ombord på den vesle «Forra I». Det er bare
to passasjerer, men det kommer vel flere ved de andre
stoppestedene. Sjøen «går kvit)), så det er ganske sterk
«rulling», noe som jeg kjenner er mindre heldig for de
stakkars innvollene mine. Men solen skinner og tanken
på at hvert ensformig stempelslag i maskinen gjar av-
standen til min kjære by kortere og kortere, gir meg mot
til å holde ut hva det skal være. Turen vil ta tre timer.
Senere fikk jeg høre av kameraten min - som jeg jo på
sett og vis lot i stikken - at de på gården endelig ville ha
rede på hva slags arbeid jeg hadde, som ikke kunne
oppsettes til påskehelgen var over.
«Jo, han er journalist i et blad,» hadde Niels svart,
«og nå måtte han inn til byen for å skrive en artikkel om
påsken.))
«Ja, var det ikkje det me såg at han satt ner'me'
stra'en og skreiv te' adle tier!))
2914: Da jeg i dag våknet og kikket ut av vinduet, så jeg,
utrolig nok at det var full vinter, med flere tommer tykk
snø på berget. Den var falt i løpet av natten og forvoldte
så betydelig skade på ledningsnettet, at det vil ta måne-
der å reparere dem. Den tunge snøen ble liggende der
den falt, og da ledningene ble tykke som bambusrør, ga
til og med svære jernstolper etter og knakk som var de
fyrstikker. En tredjedel av byens telefonabonnenter ble
således uten forbindelse. Dagen etter, den siste i april,
var det fortsatt snøslaps i gatene, og i morgen er det
sannelig Første mai! Men i løpet av natten var de siste
restene av snøen forduftet, så arbeidernes frihetsdag
opprant med solskinn og fint vær.