Vekslende kår i unge år

gikk utover Madlaveien, til Krossen, og svingte derfra
opp mot Ullandhaug, med Borgen som endemål. Hele
tiden diskuterte vi forskjellige interessante emner. I en
liten furulund tilbrakte vi en uforglemmelig stund, be-
traktet og lovpriste naturen, som den inspirerende kilde
til all poesi. Vi filosoferte, levde oss hen fra nåtiden til
framtiden, fantaserte om noe vi ventet ville skje en gang
i tidens fylde. Vi nøt solnedgangen, den var vidunderlig
vakker! Men som det røde skjæret ble mindre og
mindre, satte vi kursen videre oppover til Borgen, der vi
i den vesle historiske salen fortærte hver vår 20-øres
kråtekake. I samme rommet, sparsomt opplyst av en
parafinlampe, satt ellers i ((høvdingesetet)) et enslig ungt
forelsket par, og for ikke å ødelegge idyllen, forlot vi
snart stedet og drog nedover mot'byen, via Hillevåg.
Det tok etterhånden til å skumre ganske merkbart, og
trøtte og slitne felte vi oss. Vi måtte derfor finne på ett