Vekslende kår i unge år

JULEN 1926
Sant å si begynner jeg nu å vokse fra hele julen (Akk, ja,
tiden går!!), men den må jo feires som vanlig, med jule-
tre, pakker, risengrøt, god middag, frukt og gotterier.
Juledag sov jeg helt til klokken 10,30. Sammen med
Sigurd kjedet jeg meg hele ettermiddagen - til klokken
21, da vi gikk en tur nede i den stille, nesten folketomme
by. Frost og glatt i gatene.
Andre juledags ettermiddag hadde vi tre gjester, men
da disse absolutt ville gå på et møte om kvelden, ble
jeg nødsaget til å ta meg en tur - ensom - opp til
Misjonsgården, hvorfra jeg tok bussen hjem, for å få
meg en kjøretur. Da kom også et par av de før nevnte
gjestene tilbake for å nyte noe av Guds velsignede ju-
lefrukt (som jeg dessverre kom til å forspise meg av).
271 12 gikk jeg på juletrefesten i Totalen, sammen med
to ((ledsagere)) (Erling og Sigurd).
Nyttårsaften 1926: Vi mennesker er i ((vanens vold)).
Gamle skikker og tradisjoner holder vi på som var de
gullbarrer. For å ta ((dagens eksempel)): Det er storm og
regn, et riktig «hundevær» om kvelden, men hva gjør vel
det når det først er nyttårsaften. Jeg trosser alt, tar på
meg frakken og går klokken 23 til byens sentrum for å
«oppleve» årsskiftet. Fram og tilbake vandrer jeg i fol-
kemengden, helt til Domkirkens urviser nærmer seg 12-
tallet. I det øyeblikket begynner båtenes sirener å ule.
Dermed er det nye året på plass, og jeg skynner meg
hjem - fast besluttet på at slik nattevåking aldri skal
gjenta seg.
Nyttårsdag 1927 deltok jeg i Metodistkirkens jule-
trefest i Bethania, mens jeg dagen etter kjedet meg usi-
gelig. I det ufyselige snøslapset gikk jeg alene en tur,
om kvelden.