Vekslende kår i unge år

Bondeungdomslagets lokale. J.O. Berven var driv-
kraften og klubbens tekniske leder. I november 1923
ble det holdt en offentlig demonstrasjon i Bethania.
Det store lokalet ble fylt til siste plass. Arrangørene
hadde alliert seg med BBC, som hilste med ordene
«Hello, Stavanger! Hello, Norway!)) For en opplevelse!
Som en lei malurt i begeret var det jo at den bebudede
Grieg-konserten ikke ble sendt. I et avisreferat het
det b1.a.: «Hvor vidunderlig denne oppfinnelsen enn
er, så kleber det selvfølgelig ennu mangler ved den,
men så er det da lang avstand mellom avsenderstasjonen
og mottagerapparatet.))
I 1925 arrangerte Radioklubben en ny demonstrasjon,
som ble meget vellykket. Studioet var hos arkitekt Lars
Storhaug i Tordenskjoldsgaten 71, med ledninger struk-
ket til senderen. De som opptrådte her var b1.a. konsert-
mester Arne F. Grønlund, sangeren Bernt Elvebakken
og frk. Riis. De førstnevnte med musikk og solosang,
den siste med resitasjon. Alle som hadde anledning til å
høre utsendelsen, syntes den var meget vellykket.
En ny demonstrasjon fant sted fra St. Svithuns skole
under Landbruksselskapets jubileumsutstilling i 1926
(som gjorde det mulig å arrangere den tidligere omtalte
skoleturen til Oslo og Bergen).
Til å begynne med var det jo bare et fåtall av byens
befolkning som kunne oppleve de forskjellige «smake-
bitene)) av det den ufattelige nye oppfinnelsen gjorde
mulig.
Første gangen jeg selv fikk stifte bekjentskap med
vidunderet og lytte til musikalske gjengivelser av kjente
komposisjoner, sendt fra England, var gjennom en høyt-
taler-trakt som var plassert over butikkdøren til Birke-
mos sykkelforretning i Asylgaten, på hjørnet av Peders-
bakken. Om kveldene var det mange som troppet opp
for å lytte. Jo, det var virkelig orkestermusikk og sang-
solister som ga konsert i London og som vi her kunne
høre - mangfoldige mil vekke. Men «vellyd» kunne det
neppe kalles. Senderen på Ullandhaug var en ubehage-