28.07.2013 Views

Vekslende kår i unge år

Vekslende kår i unge år

Vekslende kår i unge år

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Qpheimsgaten. Mer vandret jeg da fra hus til hus for å<br />

agitere til fordel for fortsatt forbud. Egentlig var jeg vel i<br />

yngste laget til å gi meg i kast med en diskusjon n<strong>år</strong><br />

motparten besto av eldre personer. Men jeg følte meg<br />

overbevist om at jeg hadde retten på min side. Mitt<br />

inntrykk var forresten at de fleste jeg møtte, var enig i<br />

det. I dagboken skriver jeg: «Jeg er med og kjemper for<br />

noe godt, så enten vi vinner eller taper,har jeg i det<br />

minste gjort hva jeg kunne. De som vil være med på A<br />

slippe brennevinet løs f<strong>år</strong> ha det på sin egen samvittig-<br />

het. Med miil vilje skjer det i hvert fall ikke.))<br />

Søndag 171 10: Rodefolk og andre interesserte var<br />

innbudt til et åpent kretslosjemøte i Godtemplarnes Hus<br />

i Klubbgaten klokken I l om formiddagen. Det var ta-<br />

ler, sang og musikk. Om eftermiddagen gikk omkring<br />

1.500 avholdsfolk i prosesjon under sine respektive fa-<br />

ner. På torget ble det holdt flere taler. Bare på den ene<br />

dagen hørte jeg ikke mindre enn 14. - Om kvelden var<br />

det fest i Totalen, - der salen ble fylt til trengsel. Her var<br />

det også god underholdning og bevertning på kjøpet.<br />

Mandag 18 11 0 opprant, kampens, arbeidets og spen-<br />

ningens dag, da spørsmålet gjelder: Skal brennevinet<br />

fortsatt holdes borte, eller skal det få herske blant oss?<br />

Jeg jobbet så å si hele dagen, var ute og kjørte gamle og<br />

skrøpelige mennesker til avstemningslokalene. Optimis-<br />

men i byen var påtakelig stor.<br />

Neste morgen var jeg tidlig oppe. Med spenning drog<br />

jeg til sentrum for å oppsøke en av avisene, som slo<br />

opp i vinduene avstemningsresultatet fra hele landet.<br />

For meg var det snarest å gå til ((Stavangeren)) i Fram-<br />

g<strong>år</strong>den, hjørnet av Laugmandsgaten og Hospitalsgaten.<br />

Der hadde de fått det endelige resultatet for hele landet,<br />

og det viste at forbudets motstandere hadde seiret. Jeg<br />

sto der en stund og stirret på tallene - skuffet og opp-<br />

skaket. «Da jeg kom hjem, sprang jeg opp på mitt<br />

værelse og gråt)), skrev jeg i dagboken. ((Det var ikke<br />

mulig for meg å holde t<strong>år</strong>ene tilbake. Jeg gråt fordi<br />

vi <strong>unge</strong>, som knapt har sett en brennevinsflaske, nå

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!