Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Qpheimsgaten. Mer vandret jeg da fra hus til hus for å<br />
agitere til fordel for fortsatt forbud. Egentlig var jeg vel i<br />
yngste laget til å gi meg i kast med en diskusjon n<strong>år</strong><br />
motparten besto av eldre personer. Men jeg følte meg<br />
overbevist om at jeg hadde retten på min side. Mitt<br />
inntrykk var forresten at de fleste jeg møtte, var enig i<br />
det. I dagboken skriver jeg: «Jeg er med og kjemper for<br />
noe godt, så enten vi vinner eller taper,har jeg i det<br />
minste gjort hva jeg kunne. De som vil være med på A<br />
slippe brennevinet løs f<strong>år</strong> ha det på sin egen samvittig-<br />
het. Med miil vilje skjer det i hvert fall ikke.))<br />
Søndag 171 10: Rodefolk og andre interesserte var<br />
innbudt til et åpent kretslosjemøte i Godtemplarnes Hus<br />
i Klubbgaten klokken I l om formiddagen. Det var ta-<br />
ler, sang og musikk. Om eftermiddagen gikk omkring<br />
1.500 avholdsfolk i prosesjon under sine respektive fa-<br />
ner. På torget ble det holdt flere taler. Bare på den ene<br />
dagen hørte jeg ikke mindre enn 14. - Om kvelden var<br />
det fest i Totalen, - der salen ble fylt til trengsel. Her var<br />
det også god underholdning og bevertning på kjøpet.<br />
Mandag 18 11 0 opprant, kampens, arbeidets og spen-<br />
ningens dag, da spørsmålet gjelder: Skal brennevinet<br />
fortsatt holdes borte, eller skal det få herske blant oss?<br />
Jeg jobbet så å si hele dagen, var ute og kjørte gamle og<br />
skrøpelige mennesker til avstemningslokalene. Optimis-<br />
men i byen var påtakelig stor.<br />
Neste morgen var jeg tidlig oppe. Med spenning drog<br />
jeg til sentrum for å oppsøke en av avisene, som slo<br />
opp i vinduene avstemningsresultatet fra hele landet.<br />
For meg var det snarest å gå til ((Stavangeren)) i Fram-<br />
g<strong>år</strong>den, hjørnet av Laugmandsgaten og Hospitalsgaten.<br />
Der hadde de fått det endelige resultatet for hele landet,<br />
og det viste at forbudets motstandere hadde seiret. Jeg<br />
sto der en stund og stirret på tallene - skuffet og opp-<br />
skaket. «Da jeg kom hjem, sprang jeg opp på mitt<br />
værelse og gråt)), skrev jeg i dagboken. ((Det var ikke<br />
mulig for meg å holde t<strong>år</strong>ene tilbake. Jeg gråt fordi<br />
vi <strong>unge</strong>, som knapt har sett en brennevinsflaske, nå