Vekslende kår i unge år

get mer, alt sammen verdifulle gullnøkler til bruk når de
atter begynner skolens strev og sitter bøid over geogra-
fien, litteraturhistorien, og det for de fleste elever van-
skelige historiske avsnitt som strekker sig fra 1814 ut til
den nyeste tid. -
De så skog og elv, og glimt av østlandets brede byg-
der. De nådde gjennem Hallingdal op på det øde høifjell
og favnet en ny vestlandsnatur nedover Bergenstrakk .le.
Og at det oplevde ikke bare var noe utenpåsmurt, ~nen
virkelig tilegnet, viste sig best på hitturen fra Bergen
hvor elevene innbyrdes diskuterte hvad de hadde sett,
f.eks. om aulaens utsmykning var vakker eller ikke. En-
kelte fant den usmakelig, uestetisk, - om malerier, om
stilarter fra salene i Akershus, og avsnitt fra Nasjonal-
teatrets ((Kjsbmannen i Venedig,), idet de gjentok
mange samtaler og kopierte skuespillerne. - Allikevel er
dette underordnet mot den utvikling på karakteren en
slik reise har, det å måtte ta hensyn til andre, finne sig i
alt som forefaller og hjelpe både sig selv og andre.
Fra det behagelige ophold i ((Stavangerfjord)), for-
langte dagene i Oslo at hver fikk syte for sig selv med
hensyn til stell av natteleie, rengjøring, servering av fro-
kost 0.1. med ansvar, presishet og nøiaktighet.
Og de små konflikter som i begynnelsen kunde spores
elev og elev imellem, forsvant efter hvert, inntil den store
flokk liksom smeltet sammen til en eneste stor familie,
hvis ve og vel lå alle på hjerte.
Også hvad forholdet lærer og elev angår, har et så-
dant samvær stor betydning. Læreren forvandles fra en
streng kateterdommer til venn og kamerat, og han på
sin side opdager egenskaper hos eleven han ikke før har
lagt merke til, og finner ut at det ofte er de minst
skolebegavede som eier størst praktisk evne og bærer det
rikeste hjertelag.
Her så man elever, hvorav flere på skolen kan være til
meget bryderi, optre som rake gentlemen, alltid parat til
en håndsrekning, som så til syke kamerater, styrte mat-
utdelingen, hjalp de tog-kvalme på Bergensbanen og