Vekslende kår i unge år

Av lokalhistoriske grunner tar jeg med Espelands
avsluttende beretning:
Minnerike oplevelser med varig utbytte
Ut vil jeg, ut, å så langt, så langt, ulmer lengselen i
ungdommens bryst, ut over de høie fjell, ut til et laug i
det ukjente, til det som er hørt og lest om, og som
fantasien har utstyrt med eventyrets glans.
Det var dog ikke bare for å tilfredsstille denne trang
rektor Olden planla sin store ferd; men også av den
grunn at en sådan reis, utenom å utvide den åndelige
horisont, opøver elevene til innbyrdes fordragelighet,
hjelpsomhet, til å ta de forskjellige situasjoner som inn-
treffer, med ro og godt humør.
I unge år er sjelen mottagelig som en var fotografiplate.
Hvert skritt som blir tatt inn i det nye, byr på oplevelser
som fester sig og sitter. Iakt-tagelses-evnen opfanger de
minste hendelser. Det var for å nevne et eksempel, rent
forbløffende hvorledes elevene efter to, tre dagers ophold i
hovedstaden maktet å efterape dialekten, og knapt hadde
de havnet i Bergen, før de gikk over til bergensisk tonefall.
Turen langs Sørlandskysten artet sig som den rene
oplevelse. I flokker på dekk stod ungdommen og stirret
inn over knoppheimylderet som likesom seg utover og
endte i øer, holmer og skjær. Og billeder kom, billeder
gikk. Klynger av hvite hus stakk frem, talglysformede
fyrtårn hist og her, det flate Listelandet, det med hensyn
til urolig farvann beryktede Lindesnes, Kristiansand,
festningen ved innløpet, ferdselen av fartøier som skar
ut og inn gjennem skjærgården i de forskjellige retnin-
ger. Færder fyr i skymringen, glitteret av lys fra byene
på begge sider Oslofjorden, inntil selve hovedstaden
hilste velkommen med et strålehav av tendte lamper.
Så fulgte dagene i Oslo, hvor Universitetsaulaen,
Stortinget, Nasjonalgalleriet, Nasjonalteatret og det
gamle Akershus åpnet sine porter for elevene.
Der så de statuer av Tordenskjold, av Wergeland,
Bjørnson, Ibsen, folkemuseet på Bygdøy og meget, me-