Vekslende kår i unge år

Selv husker jeg hvor forventningsfull og lykkelig jeg
følte meg, da jeg entret den høye landgangen opp til
kjempebåtens mottaksdekk og der ble anvist lugar. Et
kvarter over 2 om natten seg skipet ut fra kaien. Ingen
måtte forlate sine respektive lugarer, så vi fire som delte
vår, måtte byttes om å kikke ut gjennom «koøyet» og
vinke til folkemassen på kaien.
Brevet jeg sendte hjem, lprd slik:
Kjære alle sammen!
Kan tro vi har det deilig ombord. Båten gikk først fra
kaien kl. 2 114, og vi blev straks anvist lugarer med 4
skjønne opredde køier. Men søvnen blev som ventelig
kunde være, ikke sprek. Jeg sov sikkert ikke mer enn i
høiden to timer hele natten. Kl. 7 blev vi vekket for å
spise frokost. Den bestod av : Havregrøt med melk,
smørbrød, kaffe, syltetøi og pålegg. Tjenere vartet oss
op, og ved ca. 20 langborder satt vi benket som til fest.
Båten var vidunderlig. Den har en betjening på 270
mann og går så stille at vi ikke merker det engang.
Nydelige salonger overalt. Jeg sitter nu i en plysjstol
som jeg aldri har kjent maken til. Her er 4 skrivebord og
forresten så utrolig vakkert at jeg formelig er målløs.
Dere vil aldri tro det hvor meget jeg enn forteller. Sjøen
er nokså stille, men vi har jo ikke så meget med den å
gjøre. Kl. 10 fm. anløp vi Kristiansand og kl. 13 spiste vi
middag, der bestod av grisestek, poteter, sellerisuppe og
sviskekake. Det er flott, kan dere tro. Nu er klokken
snart 15, og vi skal drikke eftermiddagskaffe.
Senere på dagen var der musikk ombord, både horn-
musikk og orkester. I annenhver salong er et piano, så
dere forstår at her er det fint å være.
Klokken 22 ankom vi til Oslo, men sov den første
natten ombord. Etter å ha spist frokost steg vi iland.
All bagasjen ble kjørt til de skolene vi skal bo på, men
vi marsjerte. Om natten sov vi på madrasser, 85 gutter
i et rum (en gymnastikksal). Det kommer vel forresten