Vekslende kår i unge år

LIVET ER IKKE BARE TRIST
Det skal i grunnen ikke så mye til for å sette et menne-
ske i godt humør. Jeg var i dag hos redaktøren i Aften-
bladet og hadde en lang passiar. For noen dager siden
har det vært stortingsvalg, og Arbeiderpartiet gikk dun-
drende tilbake, med 12 tapte mandater. Siden jeg befant
meg så å si i Venstres lokale høyborg, måtte jeg for
høflighets skyld gratulere med valgresultatet. «Sier de
det også i «Iste Mai?)) kvitterte han - tydelig med hen-
blikk på min journalistiske virksomhet i arbeideravisen,
ikke minst etter alle reisebrevene og reportasjen fra
Trøndelagsutstillingen, nå også med lørdagskåseriene.
«Nei,» svarte jeg, «de er visst ikke særlig fjåge der i
gården.)) Dermed må han vel forstå at jeg neppe kan
være noen rød kommunist, hvis det var det han trodde!
Mitt ærend var egentlig å få plassert en ny julefortelling.
Han leste den. Men fant avslutningen en smule grotesk.
Moren ventet sønnen hjem til jul, og så var det tre
julebukker som knakket på døren - - - Jeg måtte få
vekk disse julebukkene! Vi snakket endel om dette. Men
han hadde selvsagt overtaket, og jeg måtte bare finne
meg i å lage en annen avslutning. Likevel fikk besøket
meg i godt humør. Jeg taper ikke troen på meg selv og
min livsoppgave.
Vi er nå kommet til slutten av året 1930. Levnetsløpet er
så langt fra avsluttet. Skildringen fortsetter i Bind 111,
som vil foreligge ferdig høsten 1992, under tittelen:
((VANDRINGEN GÅR VIDERE»
Av hensyn til opplagets størrelse er det ønskelig at de som vil
sikre seg boken, vil forhåndsbestille den, enten hos sine bok-
handlerforbindelser, i Antikvariatet, Bakkegaten 15, eller hos
forfatteren, eventuelt med sistnevntes dedikasjon. De som
måtte ønske å anskaffe Bind I («I et lite hus på 0vre Blåsen-
borg»), med tanke på å ha hele serien komplett, har fortsatt
mulighet til det.