Vekslende kår i unge år

fortært under oppsyn av seks av husets barn, så hver
matbiten ble nøye kontrollert av 12 øyne - i tillegg til
våre egne. Deretter var hele hurven med oss ute på sjøen
i robåten. Middagen besto (å, skrekk og gru!) av hver
vår store tallerken med hanelår og halser, som fløt i
suppen sammen med grønnsaker. Selv har jeg hele livet
hatt uvilje mot fuglemat, så jeg visste ikke min arme råd.
Jeg forsøkte jo å få i meg så pass mye av porsjonen at de
merket at jeg hadde spist noe. Når det gjaldt sviskegrø-
ten, som utgjorde desserten, svelget jeg hver smitt og
smule. Litt senere forlot vi denne gården og gikk til
((Kalvhagen)). ((Men var aldeles vakker)), skriver jeg i
dagboken. «Frukt- og bærtrær overalt, så det skal ikke
kunne sies at vi kom hurtig avsted.))
Utpå søndag ettermiddag var vi fremme på det nye
stedet, d.v.s. for Niels var det ikke nytt, han følte seg jo
knyttet til minnene fra de somrene han hadde tilbrakt
ferien der. Vi hygget oss ved stranden, spiste, for der-
etter å dra tilbake til bryggen på Sørvåg, hvorfra båten