Vekslende kår i unge år

komme for sent til festlighetene. Men heldigvis lot skjebnen
til å vazre velvillig for en gangs skyld. Det kom
nemlig en lastebil like imot oss. Som desperate for kvinner
og menn den imøte. Her gjaldt det ikke å ta hensyn
til sin neste, men kjempe for sig selv. I slike stunder
kommer menneskets egoisme tydelig og klart frem i
dagen!
Jeg - som altså heller ikke var et hår bedre - slengte
min bagasje op i bilen og mig selv efter. På et ørlite
øieblikk var kjøretøiet overlesset. Men da kom han, den
((aristokratiske)) herremannen, og kommanderte hele
«smelta» ut igjen. Han hadde lagt beslag på bilen før oss
- for sig og sitt følge på elleve sjeler, påstod han.
Det blev en langvarig og skarp krig, som en vittig
dame gav navnet ((Stiklestad-slaget nr. 2) - «Her har jeg
fått innbydelse som utlending)), sa en eldre herre på
«vårt parti)), «og så blir jeg mottatt på denne måten.
Skandaløst!)) «Jeg også må absolutt komme tidsnok til
gudstjenesten)), meddelte en ung, skarp frøken. Begge
kom med; men de øvrige måtte vike plassen for den
«aristokratiske» og hans følge.
- Så stod jeg da omsider på den berømmelige krigssletten
blandt ti-tusener av mennesker, og dusin-vis av
prestemenn, som bukket og skrapte for de ærverdige
bisper og de kongelige høiheter som passerte i prosesjon
til kirken, blandt stramme offiserer og soldater med
dragne sverd og ((øieblikksfotografer)) og vanføre lirekasse-menn.
Selve festlighetene skal jeg ikke komme inn
på; de var selvsagt storslagne nok - men det er et ord
som sier: Det er ikke gull alt som glimrer. Ikke kristendom,
alt som går under kristendommens fane!
Noen dager deltok jeg på DNTU's sommerskole i Ork-
dal, og her var vi b1.a. på besøk i Løkken gruber.
Det er en stor bedrift som sysselsetter omlag 500 ar-
beidere. Man utvinner f.t. 1000 tonns kis pr. dag, men