Vekslende kår i unge år

man ikke så snart. Lett å se at de her ofrer mer penger
på byens forskjønnelse enn i min egen hjemby og det er
utvilsomt vel anvendte beløp. Mennesket lever, som
kjent, ikke av brød alene!
Før jeg drog videre avsted nordover, fikk jeg anled-
ning til å «ta imot)) det kjempesvære turistskibet «Monte
Olivia)), som seg inn til kaien under full musikk mid-
dagstider. Det er fra Hamburg og alle passasjerene er
tyskere. Jeg fikk et lynintervju med en av deltagerne,
som fortalte at de drog fra Tyskland den 15. juli og nå
var på tilbakereis fra Nordkapp, der det hadde vært
regn og ruskevær. Samtlige 1575 passasjerer gikk i land i
Bergen. Halvparten bilte i over hundre drosjebiler til
Sandvika og Arna, andre halvparten spaserte over Tys-
kebryggen til jernbanestasjonen, hvorfra det med
ekstratog bar avsted til Arna. Herfra drog begge grup-
per samlet tilbake til byen med banen.
Jeg har nå for adskillige timer siden forlatt byen med
de mange bakker, terrasser, rekkverk og gasslykter, og
nærmer meg mer og mer jubileumsbyen Nidaros - mitt
første egentlige mål.
Men til å begynne med tar jeg en avstikker ut til
Stiklestad, arnestedet for de store Olavsfestlighetene.
STIKLESTAD-SLAG OG KISGRUBER
Orkdalen, 8 / 8-30
Olsokdagen reiste jeg med en av de mange ekstrabåtene
til Trones, hvorfra det var meningen å ta automobil til
Stiklestad. Men å få tak i et slikt befordringsmiddel var
lettere sagt enn gjort. Den veldige skare av drosjebiler,
som var samlet ihop fra alle kanter, hadde nok å gjøre
med å hente passasjerer fra Værdal stasjon, og de få som
forvillet sig til Trones, blev stormet før de kom så langt.
Klokken var 12 og været steikende varmt, så det vilde
neimen ikke bli noen takknemlig opgave å trave langs
den støvete landevei en hel mil - og så attpåkjøpet