Vekslende kår i unge år

fottur til Selviksstakken. Jeg for min del hadde ikke
fottøy som egnet seg for fjellvandring, og var dessuten
så lat, at jeg vendte tilbake til ((standkvarteret)). Litt
etter kom to forlovede par, som hadde gitt opp p.g.a.
regnværet. Jeg nyttet ventetiden til å bestige Borghammeren.
Det er ikke en trykkfeil, men her dreier det seg
om en fjellknaus som rett og slett kalles Borghammer.
En gang i svunnen tid skal her ha stått en borg. To
engelskmenn var for noen år tilbake og grov på haugen,
uten å finne noe oppsiktsvekkende. Kan tro jeg syntes
det var underlig å stå på toppen. Jeg steg opp på en
halvstor stein og sto der lik en statue, speidende ut over
fjorden. Borghammer på Borghammer! Den var vel god!
Til minne tok jeg med meg to små bjørketrær. Det ene
plantet jeg omhyggelig i gården «vårs», den andre på
koloniparsellen. Begge har altså kommet til verden på
toppen av min «nabne». Da vi i 1937 flyttet til Kampen,
ble disse to bjørketrærne spadd opp og plantet på det
nye stedet. Her har de vokset seg kjempesvære og viser
godt igjen i området. I 20- tiden bar det hjemover - om
Bråstein - med sang og latter.
NYHETSREPORTAS JE
Jeg hadde nettopp vært innom «Iste Mai» og hentet
humoresken «Elleve øre», som jeg ville forandre litt
på. Var på hjemveien, da det skjedde like ved siden
av meg i Verksgaten: En lastebil med tre kjempestore
olivenoljefat, slepte et annet kjøretøy med to fat på.
Idet sjåføren rykket til for å kjøre videre, vippet det
ene fatet av den første bilen, med det sørgelige resultat,
at bunnen sprengtes ut av sitt «leie», slik at den dyrebare
oljen fosset ut over gaten i stride strømmer. Et slikt
fat skal inneholde et par tusen liter og koster like mange
kroner. Før fatet hadde lagt seg til ro, setter jeg avsted
til Aftenbladet, der jeg heseblesende forteller nyheten ,
til redaksjonssekretæren. Om ikke lenge skulle bladet