Vekslende kår i unge år

spurt Tvedt om løyve til å la det oppføres på scenen.
Men dikteren syntes at handlingen manglet, det besto
bare av en mengde replikker. Personen satt der og små-
drakk og pratet. Nei! Hva jeg drev på med om dagen?
Studerte journalistikk og skrev litt i avisene. Han lot
ikke til å synes så svært mye om det. Bladmannsarbeid
sliter en mann ut, sa han.
Da vi endelig skiltes utenfor telefonsentralen, lettrt
han den brede svarte hatten sin i været og sa:
«Ja, lukke til med det De nå putlar med!»
Jeg strøk av meg sixpenceluen - som jeg til en forand-
ring hadde på hodet i dag - og smilte: «Takk for det!»
Jeg kunne jo ikke godt få meg til å si - takk, i like måte!
PINSEN 1930
Fredsungdomslaget skulle ha en to-dagers tur til heis i
Madlandstraktene. Vi var en ganske stor flokk som star-
tet turen på Stavanger jernbanestasjon søndag morgen.
Alle deltakerne var iført sportsklær og bar på svære
ryggsekker. Jeg stakk meg naturligvis ut ved å opptre i
den vanlige lyse dressen og bærende på en uskyldig
«rypesekk» - og frakke! Jernbanereisen endte på Ål-
gård. Herfra drog vi i 7 drosjebiler med 60 kilometers
fart, til Madlandsheia. Her tok vi fatt på fotturen - et
følge på 19 damer og 14 herrer. Det var litt kjølig i
været, men igrunnen velegnet til å vandre i. Rastet gjor-
de vi flere steder under veis. Jeg kom i prat med en litt
((haremyntet)) deltaker. Han snakket om hvor små men-
neskene ble ute i den store naturen, i det hele tatt filoso-
ferte vi om emner som også jeg er opptatt av. Ut på
ettermiddagen nådde vi Veen. Her skulle vi overnatte -
damene rundt om på gårdene, vi mannfolk i en hytte,
der b1.a. en kjent lokal forfatter, Halvard Sandnes, plei-
de bo om sommeren. Julius Fein og jeg var tiltenkt en
flottere skjebne enn de øvrige, vi skulle ligge i en myk
seng i et rom inn av hytte-stuen, der de andre lå studd