Vekslende kår i unge år

Det hele virket ganske uhyggelig og gjorde meg vondt.
Hva i all verden skal det bli av disse ungdommene, som
ikke har noe nyttig å ta seg til? Hvordan og hva tid skal
samfunnet løse det altoverskyggende sysselsetningsprob-
lemet?
ROSI OG JULIUS FEIN
Stavanger har så visst aldri vært overbefolket med per-
soner av jødisk herkomst. Fast bosatt var i 1930 og
nærmest følgende år, bare to ektepar, som jeg gjennom
min deltagelse i fredsarbeidet, tidlig kom i forbindelse
med og gjennom lang tid lærte å kjenne og sette pris på.
Først og fremst var det nok Rosi og Julius Fein jeg
hadde mest kontakt med. Sistnevnte drev i mange år
«Feins Magasin)) (opprinnelig ((Berlinerbasaren)), eller
((Femtenøresbasaren)), som den på folkemunne gjerne
ble kalt), i Ostervåg 15.
Ekteparet hadde sin bopel i Figgjogaten 11, som eides
av den tyske såpemesteren Friedrick Kronemann, som i
egenskap av spesialist var kommet til den kooperative
såpefabrikken i Stavanger. Han bodde i andre etasje i
huset og Feins nede. Første gang jeg ble invitert til
Julius, var den 15. mai 1930. Vi hadde deltatt på et møte
i Fredsungdomslaget, der det skulle velges en utsending
til landsmstet i Nidaros (senere endret til Trondheim) og
bevilges et reisebidrag på 75 kroner. Fein foreslo meg,
og det ble vedtatt. Etter møtet fulgte jeg så forslagsstille-
ren hjem. Han fylte den dagen 44 år og sammen feiret vi
jubileet med et glass selters og en appelsin. Ellers hadde
han fått en blomsterhilsen og et telegram, det siste fra
konen, Rosi, som for tiden befant seg i Wien. Geburts-
dagsbarnet viste meg en mengde jødisk litteratur og
prekte, oh, hvor han la ut! Skriftlærd lot han til å være.
Det gamle testamentet kunne han nesten på fingrene.
Jødene tror jo ikke at Jesus ble født av den hellige ånd
og var deres messias, men det gjelder for dem å leve et