Vekslende kår i unge år

fått av meg den stive snippen og tømt i meg noen slurker
med melk, satte jeg meg til maskinen og skrev som en
gal. Tiden gikk med rasende hurtighet. Klokken nærmet
seg 4 om natten, og det tok til å lysne av dag. Jeg måtte
ha litt søvn og la meg i sengen. Sov til klokken 8. Sto
opp. Drakk en slurk melk. Tok fatt på referatet til
«Stavangeren». Klokken galloperte. Stemningen var des-
perat. «Gud bevare meg!» Ringte til avisen. De måtte ha
referatet straks. Og så var det ikke ferdig! Litt over
klokken 11 var arbeidet så noenlunne avsluttet. Sprang
først til Aftenbladet, der jeg slengte meg ned i en stol,
for å lese gjennom avslutningen. Etterpå til ((Stavan-
geren)). Nå var det viktigste endelig ferdig fra min hånd.
Så skulle både «lste Mai» og «Rogaland» oppsøkes,
men her bare med muntlige opplysninger. Den dagen
gikk jeg som i «svime», av mangel på søvn og mat. Aldri
mer skal jeg referere for flere enn en avis. Heter det ikke,
at den som griper alt, skal miste alt?
Sjefsekretær Petterson i ((Stavangeren)) spurte hvor
mye jeg skulle ha for arbeidet, eller som han uttrykte
seg: «Hvor mye det kostet,)) som var det en mark fadost
det dreide seg om. Jeg dristet meg til å antyde femten
kroner. Det var litt «stivt», syntes han, og ga meg tolv.
Når det gjelder honoreringen i Aftenbladet, foregår den
«puljevis».
DEMORALISERT UNGDOM
Som en slags avkobling fra det hektiske «skriveriet»
syklet jeg inn i kolonihagen og klinte tjære på hytteta-
ket, selv om det må sies å være litt av et svineri.
Noen få meter ovenfor nettinggjerdet som omgir ha-
gekolonien, satt et dusin unge gutter og fordrev tiden
med å drikke, banne og snakke rått. De var så nær meg
at jeg ikke kunne unngå å høre hvert ord som ble sagt.
Uten å blunke sang de strofer av ((Jesus, styr du mine
tanker ...H for i neste øyeblikk å utøse sine råeste eder.