Vekslende kår i unge år

egn. Mens kjøretøyene var plassert inne i skogen og ble
«dyvåte», sto vi selv i skjul inne i et falleferdig og, akk,
så lite vanntett båtnaust. De to kraftige bøyene varte
heldigvis ikke så lenge at det nauet noe.
En av guttene padlet utover vannet i en liten kano. Da
jeg oppdaget det og ropte ham til lands, begynte vannet
å sive inn over esingen akter. Han jumpet resolutt og
forferdet i sjøen med aller klærne på. Heldigvis var det
langgrundt, så han druknet ikke. Men søkkvåt ble han
unektelig.
Fire dager etter var det Kristi Himmelfartsdag. Vi
hadde også i år leid den vesle dampbåten «Ragnar» og
drog av sted på lysttur til Botne. Været var ikke så pent
fra morgenen av, så vi kom til å tape Kr. 12,65 på
fornøyelsen. Men en gild tur ble det likevel.
OVERARBEIDET REFERENT
3015: Fylkesmøte i år også, denne gang i Vikedal. Jeg
hadde påtatt meg å levere ulike referater til fire publika-
sjoner, i første rekke Aftenbladet og Stavangeren. En
liten skøyte, kalt «Askøy» skulle gå fra Steinkarkaien
etter middag. Deltagerne fra Stavanger ønsket å ha det
mer komfortabelt og tok derfor dampskibet til Sand.
Bare noen få stykker fulgte «Askøy», deriblant jeg. En
langtekkelig sjøtur, som strakte seg over fire- fem timer.
I Vikedal ble jeg sammen med skomakermester P.K.
Rønneberg innlosjert hos et par greie landsfolk, Kristian
Bøen med kone. De hadde begge som munnhell: «Nei,
seie nå 'kje det, då!»
Lørdag var det «forhandlingsmote» i Ungdomshuset
og middag i Bedehuset, der det også var fest om kvel-
den. Søndag var det stevne. Herlig vær i en vakker bygd.
Hjemturen med rutebåten tilbrakte jeg i damesalon-
gen, som jeg hadde tatt i bruk som redaksjonslokale.
Klokken 23,30 var vi tilbake i Stavanger. Nå skulle
referatene bearbeides og renskrives. Så snart jeg hadde