Vekslende kår i unge år

le så oppmuntret at han ønsket å takke giveren i hån-
den. Men denne ville ingen slik takk ha.
Et sted borte i astervåg passerte jeg like etter en
annen gammel mann, som samlet avfallspapir fra gatene
og gjemte det ved sin barm. Den slags småtrekk fra
dagliglivet blir jeg rørt over og setter pris på. Jeg elsker
et slikt miljø!
1614: En gammel avholdsveteran, skipsfører Andreas
Olsen, skulle begraves, og jeg møtte opp i kapellet. Helt
uventet ble jeg bedt om å være en av de seks «bærerne».
Det var første gangen i mitt liv jeg fikk en slik oppgave.
Her gjaldt det å opptre med verdighet! Som det før har
vært antydet er jeg imidlertid utstyrt med en uregjerlig
humoristisk sans, som kan få meg til å «komma på
låtten)) der det aller minst er passende. Her skulle vi på
veien til graven passere gjennom en smal port, og det var
ikke vanskelig å finne noe pussig i den situasjonen. Men
takk og lov, jeg klarte å bevare den høytidelige fatnin-
gen, så alt gikk som det skulle.
Verre ble det da vi om kvelden samme dag var samlet til
et såkalt ((studiemøte)) i Totalen, der en av de tilstedevæ-
rende - T.H. - skulle holde et slags «foredrag» om
gamle rettsdommer over stavangerske «hekser». Han
tok saken meget alvorlig, men for tilhørerne var det hele
så uforståelig, uinteressant og tørt framført, at vi holdt
på å forgå av innestengt latter. Det kulminerte imidler-
tid da «foredragsholderen» plutselig følte trang til å
snyte seg - i neven - så det smalt.
Som om ikke dette var nok, opplevde vi litt senere en
superkomisk episode. Mens vi satt der i «studieværelset»
i bygningens første etasje, farer plutselig døren opp og
en regnfrakkekledd mannsperson ramler baklengs inn
på golvet. Han hadde, i beruset tilstand, lenet seg til
døren, med dette skjebnesvangre utfall. Det var en flau
fremmed mann jeg vekslet noen ord med, etter at vi
hadde fått ham på beina. Som grunn oppga han at det