Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
edt og 0,84 m dypt. Da vi i 1919 flyttet inn i boligen,<br />
var ((brønnen)), som besto av steinheller på alle kanter,<br />
omtrent full av jord og grus, men fyllmassen ble av meg,<br />
sammen med noen av kameratene, oppgravd, for at vi<br />
skulle få den «hulen» - omtalt på side 100 i Bind I - der<br />
vi kunne holde hemmelige sammenkomster i lyset fra et<br />
stearinlys, n<strong>år</strong> mørket hadde senket seg om kvelden.<br />
Siden ble hulen stående tom og ubrukt, bare dekket av<br />
en svær trelem, som opprinnelig var golvet i uthuset<br />
Den første tiden kunne jeg som mindre<strong>år</strong>ig, stå på tralc-<br />
verket og jumpe rett ned på denne ((plattformen)). Nå,<br />
som sytten<strong>år</strong>ing, fikk jeg innskytelse til å foreta et lig-<br />
nende hopp, men treverket var etter hvert blitt så vass-<br />
trukkent og råttent, at det knakk på midten og lot meg<br />
havne nede på steingolvet i bingen. Etter forfjamselsen<br />
dukket jeg (til mors store forskrekkelse) opp til overfla-<br />
ten, med skitne klær og blødende s<strong>år</strong> på haken, hånden<br />
og kneet. Heretter skal den hemmelige hulen snarest råd<br />
er fylles med ((masse)), for deretter å bli beplantet!<br />
Før jeg gikk til køys om kvelden tok jeg meg en tur ut<br />
på kjøkkenet for å finne meg litt å spise. Mens jeg sto<br />
der, hørte jeg en mistenkelig rasling - oppe på loftet.<br />
Det minnet om en rotte som småsprang på gulvbjelkene.<br />
Jeg ble nesten litt felen og kvidde meg for å gå opp i<br />
mørket. Mor var ikke kommet tilbake fra et møte hun<br />
var på, men bestemor var naturligvis hjemme, det vil si,<br />
hun hadde lagt seg. Men da jeg fortalte om lydene på<br />
loftet, sto hun straks opp, og uredd som hun bestandig<br />
har vært, steg hun ufortrødent opp trappene - med meg<br />
i helene. Nei, intet ekstraordinært å konstatere. Jo, plut-<br />
selig oppdaget vi noe som rørte seg under sengen min.<br />
Vips, fløy jeg opp på en stol, mens bestemor kom med<br />
en paraply for å skremme det mystiske «vesenet». Det<br />
forsvant, men kom tilbake i ett sett. Løsningen på gåten<br />
fikk vi omsider: En deilig, søt liten katt<strong>unge</strong> hadde sne-<br />
ket seg inn på en eller annen måte. Det krevdes ikke noe<br />
mot fra min side å bære det uskyldige spøkelset ned<br />
trappene og ut i friheten!
Change language