Vekslende kår i unge år

av betjeningen munn på gutten som leverte trykksaken.
Det var noe «tøys og tull» som sto skrevet, mente hun.
Tenk, det sto svart på kvitt at ((Tenkende arbeidere drik-
ker ikke, drikkende arbeidere tenker ikke.» (Uttalt av en
meget kjent arbeiderleder). I dagboken kommenterer jeg
motbøren, ved b1.a. å skrive: ((Skjønt å få være med i
kampen for det som godt er! «Alles vel er vårt mål.» «Vi
strever for velstand og lykke ... Men ikke alle mennes-
ker vet sitt eget beste. Selv om jeg skulle tilharre
mindretallet, har jeg likevel en god indre følelse. Det
gode må nødvendigvis seire til slutt!))
Dessverre ble jeg i moden alder smertelig klar over at
min ungdommelige optimisme fikk atskillige skudd for
baugen, når det gjelder det godes endelige seier. På så
mange områder synes det snarere å gå den veien hsna
sparker!
KUNST FOR FOLKET
På møtet i Ungdomslaget 1712 hadde vi som gjest post-
mester Adam Egede-Nissen. Han talte om «Kunst for
folket)), en organisasjon som skulle være med og fremme
det som navnet ga uttrykk for. Før møtet tok til, hørte
jeg at postmesteren spurte en av de tilstedeværende her-
rer om vi i vår forening hadde noen amatørskuespillere
som kunne assistere ved tid og leilighet. Hjertet mitt slo
en smule sterkere i det øyeblikket, men jeg unnlot natur-
ligvis å kommentere sparrsmålet. Beskjedenhet skal jo,
som kjent, være en dyd! Men om den gir noen positiv
uttelling, er heller tvilsomt.
Selv var jo Adam en usedvanlig fargerik personlighet,
som spilte en framtredende rolle både på den politiske
og den kunstneriske arena i Stavanger. De fleste av hans
tallrike barneskare ble i tur og orden berømte skuespil-
lere. Siden det er så lenge siden, og ,de impliserte perso-
ner har forlatt den jordiske arena, synes jeg det er artig å
røpe at den yngste av barna - Gørill - i midten av