Vekslende kår i unge år

Brochman, som hadde samlet en stor forsamling i et
annet lokale. Diskusjonen blant mine tilhørere ble der-
for ikke så livlig som den kanskje ellers hadde blitt. De
som opplod sin røst, var helst enig med meg. Og det var
ikke så lite jeg kom inn på heller: Kristendom, politikk,
fredssak, avholdssak og målsak.
EN UNDERLIG VINTER
191 1 tok jeg en søndagsettermiddagstur til Kalhamme-
ren, blant annet for å beskue restene av et arbeiderhjem
som for to dager siden gikk opp i luer. Like ved bede-
huset lå det bare en liten steinhaug og et par dokagger
igjen av det lille huset, og det var egentlig ikke noen
severdighet. Men jeg hadde da i det minste et mål for
spaserturen, som deretter fortsatte opp til Misjonssko-
len, ikke for å meditere over hedningenes åndelige til-
stand, men for - i likhet med sist søndag - å kunne ta
bussen hjem igjen fra en noe fjern holdeplass, og dermed
få meg en rimelig kjøretur (billettpris 25 øre) som da-
gens høydepunkt.
Vi er nå langt ut i januar, men ennå har vi ikke hatt
frost og snø, det er nærmest mildt, men med atskillig
((skodderegn)). En underlig vinter, sier bestemor, som jo
må sies å ha en solid erfaring. Solen har vært skjult så
lenge at da den en dag viste seg som snarest med en liten
stråle, på Våland skole, var det en gutt i første klasse,
som rakte hånden i været og spurte: ((Frøken, e' det
farligt med sol?» Den var vel god, og dertil sannferdig.
MED EDVARD NYHAMAR
I STAVANGER OG SANDNES
Alle landsomfattende organisasjoner av noen størrelse,
pleier å ha reisende representanter. De skal besøke lo-
kalforeningene, konferere med styrene og holde offent-