28.07.2013 Views

Vekslende kår i unge år

Vekslende kår i unge år

Vekslende kår i unge år

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

ken, Olav Sinding, holdt talen. Han er jamen en særpre-<br />

get personlighet. En dag så jeg ham stå nede i en kom-<br />

munal grøft midt i Bergelandsgaten, ivrig opptatt med å<br />

lete etter sjeldne stener, som var en av hans store samle-<br />

objekter.<br />

Fjerde juledag gikk jeg til Totalen kl. 16,30, for å være<br />

med og lede barnefesten, lese opp, fortelle eventyr og<br />

spille til julesangene. Da denne festen var ferdig klokken<br />

19,30, skulle den avløses av «Fremskritt»s fest for ten-<br />

<strong>år</strong>inger. Det møtte 80 av disse. Ikke før var den tilstel-<br />

ningen avviklet klokken 23,30, før noen av ungdommene<br />

ga seg til å «plyndre» juletreet og deretter få det ekspe-<br />

dert ned på g<strong>år</strong>dsplassen i den hensikt å hjelpe vakt-<br />

mesterparet å få ryddiggjort lokalet. Først etter klokken<br />

1 om natten kunne jeg forlate «åstedet», etter å ha vært i<br />

kontinuerlig aktivitet i ni timer. Klokken var blitt 2 da<br />

jeg omsider havnet i sengen, for å sove ut. Men neste<br />

dag, 291 12, var det «på 'an» igjen, for da skulle forenin-<br />

gens 70 <strong>år</strong>s jubileum feires. Det startet middagstider<br />

med bekransing av Klosterstatuen, i pøsende regnvær.<br />

Det var som de beryktede himmelske sluser var åpnet på<br />

vidt gap. Da det tillike var kraftig storm, var det uråd å<br />

bruke paraply. Jeg iførte meg derfor den styggeste hat-<br />

ten og frakken jeg hadde og trosset uværet. «Slik g<strong>år</strong> det<br />

n<strong>år</strong> man har forelsket seg i en god samfundssak!)) kom-<br />

menterer jeg i dagboken.<br />

I forbindelse med den store festen om kvelden hadde<br />

jeg påtatt meg å skrive ulike referater for tre av byens<br />

aviser. Så ble det da å sitte oppe til klokken 3 om natten<br />

for å lage utkastene, sove noe små timer og så stå opp før<br />

klokken 8 og renskrive. Først var det å fare til Sven N.<br />

O., krumtappen i Aftenbladet, videre til ((Stavangeren))<br />

der redaksjonssekretær Gerhard Petterson ventet meg<br />

med lengsel, som han sa. I «Iste Mai» utbrøt redaktøren:<br />

«Du kommer som du var kallet!)) Jeg pratet forresten en<br />

stund med sistnevnte redaktør, som sa at jeg skrev godt<br />

og at han gjerne ville ha bidrag av meg - hvis det bare<br />

ikke hadde vært så forbasket lite penger å rutte med.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!