Vekslende kår i unge år

kirkevei og delta i barnegudstjenesten i St. Johannes
kirke. Samtlige gudshus i byen var overfylte. For en
gangs skyld! Hjemme hadde vi pyntet til fest, blant an-
net med et vakkert lite tre, laget av noen friske grangre-
ner, som tante hadde ervervet på Nytorget. Gudskjelov
var det ikke fattigdom som drev oss til å spare på jule-
treutgiften, dette året!
Enkemadam Hansen, i nabohuset, var hos oss fra
grauten ble servert klokken 18,30 og til midnatt. Hun
var nærmest blitt som et familiemedlem.
Første juledag var stille og fredelig. Om kvelden tok jeg
meg en spasertur etter følgende rute: Pedersgaten, Torvet,
Strandkaien, Nedre Strandgate, Sprøytebakken, 0vre
Strandgate, »Tivolibakken» (Kleivå), Egenesveien, Malde-
veien, langs Sykehuset, mellom Ladegård todelte gravlund
og derfra korteste vei hjem til Bøkkersamuet. Som man ser
gikk jeg først i ((fattigkvarteret)), med åpne gatedører og
tilsynelatende armodslig atmosfzre, siden i ((rikmannsstrø-
ket», der stillheten rådet og dørene var lukket. Passerte
bispens vakre bolig. Tenkte: Ingen kan være riktig kristne i
landet vårt, hvis det skal bety å være Kristus lik, for den
karen hadde jo ikke det han kunne helle sitt hode til. Selg
alt og gi til de fattige - - Nei, vi er nok en slags kristne i
navnet, men lite i gavnet. Jeg måtte naturligvis filosofere
hele tiden, om alt mulig, og prekte usjenert med meg selv.
Været var stormfullt og lite koselig.
Andre juledag følte jeg meg litt dårlig, rimeligvis fordi
jeg forspiste meg dagen før. Sigurd kom nedom og spilte
julesanger sammen med meg. Senere gik jeg i Verdens-
teateret og så den norske filmen ((Frøken statsadvokat))
(delvis opptatt i Stavanger). Fremdeles elendig vær.
FESTER PÅ L0PENDE BAND
Tredje juledag sto min jubileumsartikkel i Aftenbladet,
så nå går det slag i slag. Om kvelden ledet jeg juletre-
festen i Totalen. Der var mye folk. Res. kap. i Domkir-