Vekslende kår i unge år

nyte naturen etter en ((bedre dinnem, som besto av fire
dager gammelt brød, vinsur melk og halvt bedervet
«smørgåssild)). Sirdalsvatnet er tre mil langt. Fjellene
står loddrett på begge sider, litt av en naturopplevelse!
Vår opprinnelige plan var å sykle videre over Jæren,
men av forskjellige grunner besluttet vi å ta jernbanen
tilbake. Etter ankomsten til Osen fortsatte vi derfor på
landeveien det korte stykket til Sirnes stasjon, hvor vi
først ekspederte syklene. Det kostet mer å frakte disse enn
oss selv. Stasjonsmesteren bemerket i forbindelse med
dette at det igrunnen, var «den bakvendte verden)). Jernbanereisen
tok omtrent 6 timer, men de var ikke kjedelige.
En slik begivenhetsrik reise syntes jeg det måtte kunne
lages en avisartikkel om. Jeg kontaktet de tre aktuelle
dagbladene i byen, og endte i «lste Mai)), der beretningen
ble offentliggjort som «kjeller» over seks spalter,
under tittelen «En ukes sykkeltur til Sirdalen)). Innledningen
formet jeg slik: «Del er mange ungdommer som
stiller det spørsmålet: Hvor skal jeg vel tilbringe ferien?
De har kanskje ingen slektninger på landet, heller ikke
råd til å bo på hoteller. Men, kjære ungdom, naturen er
til for dere, landet ligger åpent for dere alle. Hvorfor da t
ikke benytte det? Har dere en sykkel og et telt, kan dere
reise hvor dere vil uten så å si noen utgifter.))
Og artikkelen slutter med disse ordene: «Med god
samvittighet kan jeg anbefale den omskrevne tur til alle
som har lyst å tilbringe ferien på en fordelaktig måte.
«Lær ditt land å kjenne)) heter det jo. Reis til Sirdalen,
og dere kommer til å se en god del av Norges vekslende
og rike natur.))
ET UHELDIG HOPP
2017: I dag var jeg ute for noen «rare» ting: På baksiden
av huset vi bor i er det en stor opprinnelig «lannbrønn»,
der det før sto et utedo, som siden ble flyttet til et annet
sted på området. Rommet var 1,93 m langt og 1,28 m