Vekslende kår i unge år

på tråden)) mellom oss. Vi har ikke på lenge hatt en
orntlig samtale. Tilsynelatende var «ærendet» hans nå å
fortelle at avtalen om å spille på «Fremskritt»s årsfest
førstkommende lørdag måtte annuleres, for han ville
bli lovlig forhindret. Men hovedhensikten med visitten
var nok å fortelle at han flere ganger hadde tenkt å
prate med meg om noe, men hadde oppsatt det, fordi
det var så vondt å finne de rette ordene. Jeg forsto
ham så vel, han måtte bare si det han ønsket. F~rst
ville han nevne en episode på leseværelset i den tiden
mens Totalbasaren ble avholdt. Han og Sigurd satt og
pratet, jeg kom inn, nikket til dem begge, men gikk
straks hen og satte meg med en avis. Etter tre ukers
((stillingskrig)) hadde Niels gledet seg til å få en samta-
le, mens jeg lot til å være helt uinteressert. Til det fant
jeg å bemerke, at det jo ikke hadde vært noe i veien for
at han kunne ha kommet bort til meg. Sigurd pleier
gjøre det, men han er gjerne noe ulik oss. Jo, det hadde
jeg igrunnen rett til å hevde, innrømmet Niels. Vi
pratet videre, om skuespillet jeg avslo å være med i, om
vår stolthet, dette at vi ikke vil «krype» for noen, og
andre relevante saker som dukket opp. Summa sum-
marum: To egenartede mennesker, to underlige skjeb-
ner. ((Kunstnerpoder))? Sannelig, min hatt, det vil bli
en av mine beste bøker, den som skal bære tittelen:
((Dilletanter))!
TILSTELNINGER PÅ LBPENDE BAND
l l / 10 leste jeg «Sjarles» av Sfinx, til stor moro for kvin-
nene i Totalen.
12/10 «Fremskritt»s første årsfest. Vi har strevet i
lang tid med forberedelsene. Bare det å lage en rekke
diplomer, med personlige rim, har tatt flere dager. En
ettermiddag gikk med til å dekorere lokalet, mens de
unge damene laget smørbrød. Festen ble meget vel-
lykket.