Vekslende kår i unge år

hånd hadde jeg avtalt med hovedforeningens formann,
regnskapsfører Sven Løge, at hun skulle få spise middag
i hans hjem. Selv ville jeg la henne få frokost og aftens
hos meg. Før jeg gikk på kaien hadde vi derfor båret inn
spisebordet i min stue, tørket støv og gjort det så innby-
dende som mulig. Tante Grethe hadde iført seg søndags-
eftermiddags-kjolen for å gjøre et fordelaktig inntrykk
på den høye gjesten, og selv hadde jeg tatt på meg min
beste dress (jeg hadde ellers ikke så stort utvalg!)
Men så viste det seg at sekretæren ønsket å ta inn på
Bondeheimen like etter ankomsten. Så vi hadde sloppet
alle foranstaltningene. Klokken 13 hentet jeg damen og
førte henne til vertsfamilien (Løge) i Peder Klowsgaten
43. Litt før klokken 20 hentet jeg henne på ny på Bonde-
heimen, for nå skulle hun tale på møtet i Totalen, for en
forsamling som neppe kunne sies å være tallrik. Særlig
«fengslende» var hun heller ikke. En av de unge tilhørerne
sa etterpå: «Hvis selskapet har mange slike talende repre-
sentanter, er det ikke å undres over at medlemstallet har
en synkende tendens.)) Etter møtet ledsaget jeg kvinnen
til hotellet og tok farvel, utvilsomt med en viss lettelse.
Så ville en ublid skjebne at jeg lenger oppe i gaten
støtte på en ny tilreisende dame, som het Solheimdal og
var fra Bergen. Hun skulle forsyne meg også til Bonde-
heimen, dit jeg geleidet henne og hennes kofferter. Hun
skulle egentlig ha fortsatt til Sandnes, men på grunn av
en beskjed som ikke kom fra rette vedkommende i den-
ne byen, måtte hun overnatte i Stavanger.
Flere hjelp-trengende kvinner støtte jeg ikke på denne
dagen. Men nede i Nygaten så jeg en diger rotte som
sprang over gaten. Den satte seg i vannkummeåpningen
utenfor Kemnerkontoret og ga seg til å glane på den
forunderlige verden, i regnværet.
UNGE TYSKERE I UNDERST0TTELSEN
4/10 kom det femten tyske studenter til Stavanger.
De tilhørte den kjente «vandrefuglbevegelsen» (Die